Markus 14:32

En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

Så kom de til et sted som heter Getsemane, og han sa til disiplene: «Sett dere her mens jeg ber.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mark 14:36 : 36 Han sa: «Abba, Far, alt er mulig for deg. Ta dette beger fra meg; men ikke som jeg vil, bare som du vil.»
  • Mark 14:39 : 39 Igjen gikk han bort og ba med de samme ord.
  • Matt 26:36-46 : 36 Da kom Jesus med dem til et sted som kalles Getsemane, og sa til disiplene: «Sett dere her, mens jeg går bort dit og ber.» 37 Han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og begynte å bli bedrøvet og engstelig. 38 Da sa han til dem: «Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk sammen med meg!» 39 Han gikk litt lenger bort, kastet seg ned på sitt ansikt og ba: «Min Far! Hvis det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.» 40 Han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende. Da sa han til Peter: «Kunne dere ikke våke med meg én time? 41 Våk og be, så dere ikke faller i fristelse. Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.» 42 Han gikk bort for andre gang og ba: «Min Far, dersom dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje.» 43 Så kom han tilbake og fant igjen disiplene sovende, for øynene deres var tunge av søvn. 44 Han forlot dem, gikk igjen bort og ba den tredje gangen med de samme ordene. 45 Så kom han tilbake til disiplene og sa til dem: «Sov videre nå og hvil dere! Se, timen er nær. Menneskesønnen forrådes i synderes hender. 46 Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg er nær.»
  • Luk 22:39-46 : 39 Da gikk han ut, og dro, som han pleide, til Oljeberget. Disiplene fulgte ham også. 40 Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke faller i fristelse. 41 Og han trakk seg tilbake fra dem omtrent et steinkast, falt på kne og ba: 42 Far, om du vil, så la denne kalken gå meg forbi! Men ikke min vilje, bare din vilje skje. 43 En engel fra himmelen viste seg for ham og styrket ham. 44 I angst ba han enda mer inderlig, og hans svette ble som store bloddråper som falt til jorden. 45 Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg. 46 Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be om at dere ikke faller i fristelse.
  • Joh 18:1-9 : 1 Da Jesus hadde talt disse ord, gikk han ut med disiplene sine over Kedronbekken. Der var det en hage, og han og disiplene hans gikk inn i den. 2 Men også Judas, som forrådte ham, kjente stedet, for Jesus hadde ofte trukket seg tilbake dit med disiplene sine. 3 Så kom Judas dit med en avdeling soldater og vakter fra yppersteprestene og fariseerne, med lykter, fakler og våpen. 4 Jesus, som visste om alt som skulle komme over ham, gikk da frem og sa til dem: «Hvem søker dere?» 5 De svarte ham: «Jesus fra Nasaret.» Jesus sa til dem: «Det er jeg.» Judas, som forrådte ham, sto også sammen med dem. 6 Så snart han sa til dem: «Det er jeg,» vek de bakover og falt til jorden. 7 Igjen spurte han dem: «Hvem søker dere?» Og de svarte: «Jesus fra Nasaret.» 8 Jesus svarte: «Jeg har jo sagt dere at det er jeg. Dersom det da er meg dere søker, så la disse gå sin vei.» 9 Dette skjedde for at det ord han hadde sagt skulle bli oppfylt: «Av dem som du har gitt meg, har jeg ikke mistet én.» 10 Simon Peter, som hadde et sverd, trakk det nå og slo til yppersteprestens tjener og hogg av ham det høyre øret. Tjenerens navn var Malkus. 11 Da sa Jesus til Peter: «Stikk sverdet ditt i sliren; skulle jeg ikke drikke det beger Far har gitt meg?»
  • Sal 18:5-6 : 5 Dødsrikets smerter omsluttet meg, dødsfallens snarer hindret meg. 6 I min nød kalte jeg på HERREN, og ropte til min Gud. Han hørte min røst fra sitt tempel, og mitt rop nådde ham, helt opp til hans ører.
  • Sal 22:1-2 : 1 Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt fra å hjelpe meg og fra mine klagende rop? 2 Min Gud, jeg roper om dagen, men du svarer ikke; og om natten, men jeg får ingen ro.
  • Sal 88:1-3 : 1 Herre Gud, min frelser, jeg har ropt til deg dag og natt: 2 La min bønn komme fram for deg; vend øret til mitt rop; 3 For sjelen min er full av bekymringer, og livet mitt nærmer seg graven.
  • Sal 109:4 : 4 For min kjærlighet er de mine motstandere; men jeg gir meg til bønn.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 93%

    36Da kom Jesus med dem til et sted som kalles Getsemane, og sa til disiplene: «Sett dere her, mens jeg går bort dit og ber.»

    37Han tok med seg Peter og de to sønnene til Sebedeus, og begynte å bli bedrøvet og engstelig.

    38Da sa han til dem: «Min sjel er bedrøvet til døden. Bli her og våk sammen med meg!»

    39Han gikk litt lenger bort, kastet seg ned på sitt ansikt og ba: «Min Far! Hvis det er mulig, så la dette begeret gå meg forbi! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»

    40Han kom tilbake til disiplene og fant dem sovende. Da sa han til Peter: «Kunne dere ikke våke med meg én time?

    41Våk og be, så dere ikke faller i fristelse. Ånden er villig, men kjødet er skrøpelig.»

    42Han gikk bort for andre gang og ba: «Min Far, dersom dette begeret ikke kan gå meg forbi uten at jeg drikker det, så skje din vilje.»

    43Så kom han tilbake og fant igjen disiplene sovende, for øynene deres var tunge av søvn.

    44Han forlot dem, gikk igjen bort og ba den tredje gangen med de samme ordene.

    45Så kom han tilbake til disiplene og sa til dem: «Sov videre nå og hvil dere! Se, timen er nær. Menneskesønnen forrådes i synderes hender.

  • 82%

    33Han tok med seg Peter, Jakob og Johannes. Han begynte å bli grepet av angst og uro,

    34og han sa til dem: «Min sjel er dypt bedrøvet til døden. Bli her og våk!»

    35Han gikk litt lenger bort, kastet seg ned på jorden og ba om at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig.

    36Han sa: «Abba, Far, alt er mulig for deg. Ta dette beger fra meg; men ikke som jeg vil, bare som du vil.»

    37Så kom han tilbake og fant dem sovende, og han sa til Peter: «Simon, sover du? Klarte du ikke å våke i én time?

    38Våk og be, så dere ikke kommer i fristelse! Ånden er villig, men kjødet er svakt.»

    39Igjen gikk han bort og ba med de samme ord.

    40Og da han kom tilbake, fant han dem sovende igjen, for øynene deres var tunge; og de visste ikke hva de skulle svare ham.

    41Han kom tredje gang og sa til dem: «Sov nå og hvil dere! Det er nok; timen er kommet. Se, Menneskesønnen blir nå overgitt i syndernes hender.

    42Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg, er nær.

    43Med det samme han ennå talte, kom Judas, en av de tolv, og sammen med ham en stor folkemengde med sverd og stokker, sendt fra overprestene og de skriftlærde og de eldste.

  • 80%

    39Da gikk han ut, og dro, som han pleide, til Oljeberget. Disiplene fulgte ham også.

    40Og da han kom til stedet, sa han til dem: Be om at dere ikke faller i fristelse.

    41Og han trakk seg tilbake fra dem omtrent et steinkast, falt på kne og ba:

    42Far, om du vil, så la denne kalken gå meg forbi! Men ikke min vilje, bare din vilje skje.

  • 1Da Jesus hadde talt disse ord, gikk han ut med disiplene sine over Kedronbekken. Der var det en hage, og han og disiplene hans gikk inn i den.

  • 26Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.

  • 76%

    44I angst ba han enda mer inderlig, og hans svette ble som store bloddråper som falt til jorden.

    45Da han reiste seg fra bønnen og kom til disiplene, fant han dem sovende av sorg.

    46Han sa til dem: Hvorfor sover dere? Stå opp og be om at dere ikke faller i fristelse.

  • 31Men han svarte enda sterkere: «Om jeg så må dø med deg, skal jeg ikke fornekte deg.» Det samme sa de alle.

  • 23Og da han hadde sendt folket bort, gikk han opp i fjellet alene for å be. Og da det ble kveld, var han der alene.

  • 14Og da stunden var kommet, satte han seg til bords med de tolv apostlene sammen med seg.

  • 14og der han går inn, skal dere si til husets herre: Mesteren sier: Hvor er rommet der jeg kan spise påskemåltidet med disiplene mine?

  • 35Tidlig neste morgen, mens det ennå var mørkt, sto han opp og gikk ut til et øde sted, og der bad han.

  • 33De kom til et sted kalt Golgata, som betyr Hodeskallestedet.

  • 72%

    16Så gikk disiplene av sted og kom inn i byen og fant alt slik som han hadde sagt dem. Og de gjorde istand påskemåltidet.

    17Da det ble kveld, kom han dit med de tolv.

  • 3Og da han satt på Oljeberget rett overfor templet, spurte Peter og Jakob og Johannes og Andreas ham privat:

  • 29Da han nærmet seg Betfage og Betania ved det som kalles Oljeberget, sendte han to av disiplene sine av sted

  • 1Og det skjedde slik at da han ba på et sted og hadde sluttet, sa én av disiplene hans til ham: «Herre, lær oss å be, slik Johannes også lærte sine disipler.»

  • 1Og da de nærmet seg Jerusalem, ved Betfage og Betania ved Oljeberget, sendte han to av sine disipler,

  • 28Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok han med seg Peter, Johannes og Jakob og gikk opp på fjellet for å be.

  • 22Mens de var samlet i Galilea, sa Jesus til dem: «Menneskesønnen skal overgis i menneskers hender,

  • 30Da de hadde sunget lovsangen, gikk de ut til Oljeberget.

  • 12På den første dagen av de usyrede brøds høytid, da påskelammet ble ofret, spurte hans disipler ham: «Hvor vil du at vi skal gå hen og gjøre istand så du kan ete påskemåltidet?»

  • 12I de dager skjedde det at han gikk ut til fjellet for å be, og han var hele natten i bønn til Gud.

  • 3Og Jesus gikk opp på et fjell, og der satte han seg sammen med disiplene sine.

  • 1Jesus gikk til Oljeberget.

  • 32De var på veien opp til Jerusalem, og Jesus gikk foran dem. De var forundret, og mens de fulgte etter ham, ble de redde. Da tok han på ny de tolv til side og begynte å fortelle dem hva som skulle hende ham: