Salmenes bok 74:1
Gud, hvorfor har du forkastet oss for alltid? Hvorfor er din vrede som røyken mot fårene på din eng?
Gud, hvorfor har du forkastet oss for alltid? Hvorfor er din vrede som røyken mot fårene på din eng?
Gud, hvorfor har du forkastet oss for alltid? Hvorfor brenner din vrede mot fårene på din beitemark?
En læresalme av Asaf. Gud, hvorfor har du forkastet oss for alltid? Hvorfor ryker din vrede mot fårene i din beitemark?
En læresalme av Asaf. Gud, hvorfor har du støtt oss bort for alltid? Hvorfor ryker din vrede mot sauene på din beitemark?
En læresalme av Asaf. Hvorfor har du, Gud, forkastet oss for alltid? Hvorfor brenner din vrede mot ditt folk som er som sauer i din beskyttelse?
Gud, hvorfor har du forkastet oss for alltid? Hvorfor ryker din vrede mot fårene på din beitemark?
Å Gud, hvorfor har du forlatt oss for alltid? Hvorfor raser din vrede mot sauene i din fold?
En psalm av Asaf, en belærende sang. Gud, hvorfor forkaster du oss for alltid? Hvorfor er din vrede så intens mot din hjord?
Gud, hvorfor har du avvist oss for alltid? Hvorfor brenner din harme mot flokken i din beitemark?
Gud, hvorfor har du forkastet oss for alltid? Hvorfor er din vrede som røyken mot fårene på din eng?
Å Gud, hvorfor har du for evig forkastet oss? Hvorfor flammer din vrede opp over sauene i din beite?
En lærdomssalme til Asaf. Hvorfor, Gud, har du for alltid avvist oss? Skal din vrede røyke mot din flokk?
A contemplation of Asaph. O God, why have You rejected us forever? Why does Your anger burn against the sheep of Your pasture?
Gud, hvorfor har du forkastet oss for alltid? Hvorfor er din vrede så sterk mot ditt hjords folk?
Asaphs (Psalme), som giver Underviisning. Gud! hvorfor forkaster du evindeligen? (hvorfor) skal din Vrede ryge over din Fødes Faar?
Maschil of Asaph. O God, why hast thou cast us off for ever? why doth thine anger smoke against the sheep of thy pasture?
Maschil av Asaf. Gud, hvorfor har du avvist oss for alltid? Hvorfor raser din vrede mot dine beitemarker, din flokk?
O God, why have You cast us off forever? Why does Your anger smoke against the sheep of Your pasture?
Gud, hvorfor har du forkastet oss for alltid? Hvorfor brenner din vrede mot flokken som er din beitemark?
En instruksjon av Asaf. Hvorfor, Gud, har du forkastet oss for alltid? Din vrede ryker mot flokken på din beitemark.
Gud, hvorfor har du støtt oss bort for alltid? Hvorfor ryker din vrede mot sauene i din eng?
Gud, hvorfor har du forkastet oss for alltid? Hvorfor er din vrede som ild mot de fårene som du tar deg av?
O God, wherfore doest thou cast vs so cleane awaye? why is yi wrath so hote agaynst ye shepe of yi pasture?
A Psalme to giue instruction, committed to Asaph. O God, why hast thou put vs away for euer? why is thy wrath kindled against the sheepe of thy pasture?
A wise instruction (to be song) of Asaph. O Lorde wherfore dost thou forsake vs altogether? wherfore breaketh foorth thy anger agaynst the sheepe of thy pasture.
¶ Maschil of Asaph. O God, why hast thou cast [us] off for ever? [why] doth thine anger smoke against the sheep of thy pasture?
> God, why have you rejected us forever? Why does your anger smolder against the sheep of your pasture?
An Instruction of Asaph. Why, O God, hast Thou cast off for ever? Thine anger smoketh against the flock of Thy pasture.
O God, why hast thou cast `us' off for ever? Why doth thine anger smoke against the sheep of thy pasture?
[Maschil of Asaph]. O God, why hast thou cast [us] off for ever? Why doth thine anger smoke against the sheep of thy pasture?
<Maschil. Of Asaph.> Of God, why have you put us away from you for ever? why is the fire of your wrath smoking against the sheep who are your care?
God, why have you rejected us forever? Why does your anger smolder against the sheep of your pasture?
A well-written song by Asaph. Why, O God, have you permanently rejected us? Why does your anger burn against the sheep of your pasture?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Gud, du har forkastet oss, du har spredt oss, du har vært misfornøyd; vend deg tilbake til oss.
2Husk din menighet, som du i gammel tid har kjøpt; din eiendom som du har forløst; dette Sion, hvor du har bodd.
3Løft dine føtter til de evige ødeleggelsene; alt det onde fienden har gjort i helligdommen.
23Våkn opp, hvorfor sover du, Herre? Reis deg, kast oss ikke bort for alltid.
24Hvorfor skjuler du ditt ansikt, og glemmer vår nød og vår undertrykkelse?
11Vil ikke du, Gud, som har støtt oss bort? Og vil ikke du, Gud, dra ut med våre hærer?
20Hvorfor har du glemt oss for alltid, hvorfor har du forlatt oss så lenge?
7Vil Herren forkaste for alltid? og vil han ikke lenger være nådig?
8Er hans miskunnhet for alltid borte? svikter hans løfte for evig?
9Har Gud glemt å være nådig? har han i sinne lukket sin barmhjertighet? Sela.
2For du er min styrkes Gud; hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor går jeg i sorg på grunn av fiendens undertrykkelse?
46Hvor lenge, Herre? Vil du skjule deg for alltid? Skal din vrede brenne som ild?
14Herre, hvorfor forkaster du min sjel? Hvorfor skjuler du ditt ansikt for meg?
4Vend oss tilbake, Gud, vår frelse, og la din vrede mot oss opphøre.
5Vil du være vred på oss for alltid? Vil du utvide din vrede til alle generasjoner?
10Vil ikke du, Gud, som har forkastet oss? Og du, Gud, som ikke dro ut med våre hærer?
11Du har gjort oss som sauer bestemt for slakting, og spredt oss blant hedningene.
5Hvor lenge, HERRE? Vil du være vred for alltid? Skal din nidkjærhet brenne som ild?
1Hvor lenge vil du glemme meg, Herre? For alltid? Hvor lenge vil du skjule ditt ansikt for meg?
1Hvorfor står du langt borte, HERRE? Hvorfor skjuler du deg i tider med nød?
22Men du har helt avvist oss; du er veldig vred på oss.
4Herre, hærskarenes Gud, hvor lenge vil du være vred på ditt folks bønn?
10Gud, hvor lenge skal motstanderen håne? Skal fienden spotte ditt navn for alltid?
11Hvorfor trekker du tilbake din hånd, til og med din høyre hånd? Ta den fram fra brystet ditt.
3Hvorfor regnes vi som dyr og betraktes som lite verdt i deres øyne?
4Han river seg selv i sin sinne: skal jorden bli forlatt for din skyld? Skal klippen flyttes fra sitt sted?
9Men du har avvist oss og gjort oss til skamme; og du går ikke ut med våre hærer.
19Har du fullstendig forkastet Juda? Har din sjel avskydd Sion? Hvorfor har du slått oss, så det ikke er noen helbredelse for oss? Vi ventet på fred, men det er ingen godt; og på helbredelsens tid, men se, ufred!
17Herre, hvorfor har du latt oss gå bort fra dine veier, og forherdet våre hjerter så vi ikke frykter deg? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, dine stammers arvelodd.
1Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Hvorfor er du så langt fra å hjelpe meg og fra mine klagende rop?
10på grunn av din harme og vrede. For du har løftet meg opp og kastet meg ned.
9Jeg vil si til Gud, min klippe: Hvorfor har du glemt meg? Hvorfor må jeg gå sørgende på grunn av fiendens undertrykkelse?
49Herre, hvor er dine tidligere nåder, som du i trofasthet lovet David?
6Mitt folk har vært fortapte sauer: deres hyrder har ført dem på avveier og har vendt dem bort på fjellene: de har gått fra fjell til høyde, de har glemt sitt hvilested.
43Du har dekket deg med vrede, og forfulgt oss: du har drept, du har ikke hatt medlidenhet.
2Hvorfor skulle hedningene si: Hvor er deres Gud nå?
7Skal de slippe unna med urett? I din vrede, Gud, kast folket ned.
7For vi er fortært av din vrede, og av din harme blir vi skremt.
7For han er vår Gud, og vi er hans folk, beitemarken han vokter, og fårene i hans hånd. I dag om dere vil høre hans røst,
38Men du har forkastet og vist avsky; du har blitt harm på din salvede.
45Du har gjort oss til avskum og avfall blant folkene.
24Hvorfor skjuler du ditt ansikt og anser meg som din fiende?
13Så vil vi, ditt folk og sauene på din beitemark, takke deg for alltid; vi vil forkynne din lovprisning gjennom alle generasjoner.
12Vil du holde deg tilbake for disse tingene, Herre? Vil du tie stille og plage oss veldig?
16Herrens vrede har splittet dem, han skal ikke lenger bry seg om dem; de viste ikke respekt for prestene, de hadde ingen nåde for de eldste.
9Vær ikke veldig vred, Herre, og husk ikke misgjerning for alltid; se, vi er alle ditt folk.
18Hvor dyrene stønner! Buskapens flokker er forvirret, fordi de ikke har noen beitemarker; ja, saueflokkene er gjort øde.
19Å, Herre, til deg roper jeg: For ilden har ødelagt markenes beitemarker, og flammen har brent opp alle trærne på marken.
9Hvorfor er du som en forundret mann, som en mektig som ikke kan redde? Du, Herre, er jo midt iblant oss, og vi er kalt ved ditt navn; forlat oss ikke.
6Mine sauer villfaret på alle fjellene og på hver høy bakke; ja, min flokk ble spredt over hele jorden, og ingen lette etter dem eller søkte dem.