1 Samuelsbok 24:17
Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.»
Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.»
Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: «Er det din røst, min sønn David?» Og Saul brast i gråt.
Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: Er det din røst, min sønn David? Og Saul hevet sin røst og gråt.
Da David hadde sluttet å tale disse ordene til Saul, sa Saul: 'Er det din stemme, min sønn David?' Og Saul begynte å gråte høyt.
Og han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har godt gjort mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
Og han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har belønnet meg med godt, mens jeg har belønnet deg med ondt.
Da David hadde sagt dette til Saul, sa Saul: «Er dette din stemme, min sønn David?» Og Saul gråt høyt.
Da David hadde fullført å tale disse ordene til Saul, sa Saul: 'Er dette din stemme, min sønn David?' Da brast Saul i gråt.
Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort meg godt, mens jeg har gjort deg ondt.»
Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.»
Da David hadde avsluttet disse ordene til Saul, sa Saul: "Er dette din stemme, min sønn David?" Og Saul begynte å gråte.
When David finished speaking these words to Saul, Saul asked, 'Is that your voice, my son David?' And Saul wept aloud.
Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: "Er dette din røst, min sønn David?" Og Saul løftet sin stemme og gråt.
Og det skede, der David havde endt at tale disse Ord til Saul, da sagde Saul: Er dette din Røst, min Søn David? og Saul opløftede sin Røst og græd.
And he said to David, Thou art more righteous than I: for thou hast rewarded me good, whereas I have rewarded thee evil.
Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.
And he said to David, You are more righteous than I: for you have rewarded me good, whereas I have rewarded you evil.
Han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjengjeldt meg med godt, mens jeg har gjengjeldt deg med ondt.
Han sa til David: "Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort meg godt, mens jeg har gjort deg ondt.
Og han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg; for du har gjort meg godt, mens jeg har gjort deg ondt.
Da David hadde sagt disse ordene til Saul, sa Saul: Er det din stemme, David, min sønn? Og Saul brast i gråt.
and saide vnto Dauid: Thou art more righteous then I: for thou hast recompesed me good, but I haue rewarded the euell.
(24:18) And sayd to Dauid, Thou art more righteous then I: for thou hast rendred me good, and I haue rendred thee euill.
And sayde to Dauid, Thou art more righteous then I: for thou hast rewarded me with good, where as I haue rewarded thee with euyll.
And he said to David, Thou [art] more righteous than I: for thou hast rewarded me good, whereas I have rewarded thee evil.
He said to David, You are more righteous than I; for you have rendered to me good, whereas I have rendered to you evil.
And he saith unto David, `More righteous thou `art' than I; for thou hast done me good, and I have done thee evil;
And he said to David, Thou art more righteous than I; for thou hast rendered unto me good, whereas I have rendered unto thee evil.
And he said to David, Thou art more righteous than I; for thou hast rendered unto me good, whereas I have rendered unto thee evil.
Now when David had said these words to Saul, Saul said, Is this your voice, David, my son? And Saul was overcome with weeping.
He said to David, "You are more righteous than I; for you have done good to me, whereas I have done evil to you.
He said to David,“You are more innocent than I, for you have treated me well, even though I have tried to harm you!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18«Du har i dag vist hvordan du har behandlet meg godt. For da Herren gav meg i dine hender, drepte du meg ikke.»
19«Hvis noen finner sin fiende, lar han ham gå trygt bort? Måtte Herren gjengjelde deg godt for det du har gjort mot meg i dag.»
21David hadde sagt: Sannelig, til ingen nytte har jeg beskyttet alt det denne mannen eier i ørkenen, så ingenting manglet det som tilhørte ham, og han har gjengjeldt meg ondt for godt.
8Etterpå reiste også David seg og gikk ut av hulen. Han ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da Saul så seg tilbake, bøyde David seg med ansiktet mot jorden og hyllet ham.
9Så sa David til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord når de sier: Se, David søker å skade deg?
10Se, i dag har dine øyne sett at Herren i dag gav deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.»
11«Min far, se nå, se kappen din flik i min hånd! Fordi jeg skar av fliken av kappen din, men ikke drepte deg, så vit og se at jeg verken har ondskap eller opprør i meg. Jeg har ikke syndet mot deg, men du leter etter mitt liv for å ta det.»
15Måtte Herren være dommer og dømme mellom meg og deg, og se og føre min sak, og redde meg fra din hånd.»
16Da David hadde avsluttet disse ord til Saul, sa Saul: «Er dette din stemme, min sønn David?» Og Saul hevet sin røst og gråt.
21Da sa Saul: «Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David, for jeg vil ikke gjøre deg noe ondt lenger, siden mitt liv var dyrebart i dine øyne i dag. Se, jeg har handlet som en dåre og feilet stort.»
22David svarte og sa: «Se, kongens spyd! La en av de unge mennene komme over og hente det.»
23Herren belønner enhver rettferdighet og trofasthet, for Herren ga deg i dag i min hånd, men jeg ville ikke legge hånd på Herrens salvede.
24Slik som ditt liv var høyt ansett i mine øyne i dag, la også mitt liv være høyt ansett i Herrens øyne, og la ham utfri meg fra all trengsel.»
25Da sa Saul til David: «Velsignet være du, min sønn David. Du skal både gjøre store ting og lykkes.» Så dro David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
17Saul gjenkjente Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» Og David sa: «Det er min stemme, min herre konge.»
18Han sa: «Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hvilken ondskap finnes det i min hånd?»
16David sa til ham: Ditt blod være over ditt eget hode; for din egen munn bar vitnesbyrd mot deg, idet du sa: Jeg har drept Herrens salvede.
4Jonathan talte vel om David til sin far, Saul, og sa til ham: La ikke kongen synde mot sin tjener, David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger har vært meget gode for deg.
5For han satte sitt liv i fare og drepte filisteren, og Herren ga en stor frelse for hele Israel. Du så det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
21Og Saul sa: Velsignet være dere av Herren, for dere har medfølelse med meg.
6Og nå må Herren vise godhet og trofasthet mot dere, og jeg vil også gi dere gjengjeld for denne gode gjerning dere har gjort.
6Da kalte Akisj David til seg og sa: "Så sant Herren lever, du har vært ærlig, og jeg har sett ditt opphold hos meg og din ferd i hæren som god. Fra den dagen du kom til meg har jeg ikke funnet noe ondt i deg, men filisternes herrer liker deg ikke."
4Da sa Davids menn til ham: «Se, dette er dagen som Herren har sagt til deg: Se, jeg vil gi fienden din i din hånd, så du kan gjøre med ham som du finner det godt.» Da sto David opp og skar ubemerket av en flik av Sauls kappe.
5Men etterpå slo Davids hjerte ham, fordi han hadde skåret av en flik av Sauls kappe.
10«Den som kom og fortalte meg at Saul var død, trodde han brakte et godt budskap, men jeg tok fatt på ham og drepte ham i Siklag, til tross for at han tenkte jeg ville gi ham en belønning for nyheten.»
11Hvor mye mer når onde mennesker har drept en rettferdig person i hans eget hus, på hans eget leie. Skal jeg ikke nå krev hans blod av deres hånd og utrydde dere fra jorden?»
17Herren har gjort med deg som han talte ved meg: For Herren har revet riket ut av din hånd og gitt det til din neste, til David.
13Saul sa til ham: 'Hvorfor har du og Isais sønn sammensverget dere mot meg ved å gi ham brød og et sverd og å spørre Gud for ham, slik at han kan reise seg mot meg og legge feller for meg, slik som i dag?'
7Natan sa da til David: Du er mannen. Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har salvet deg til konge over Israel, og jeg har utfritt deg fra Sauls hånd.
17David talte til Herren da han så engelen som slo folket, og sa: Se, jeg har syndet, og jeg har handlet ondt; men disse sauene, hva har de gjort? La din hånd, jeg ber deg, være mot meg og mot min fars hus.
39Og jeg er i dag svak, selv om jeg er salvet konge; og disse mennene, Serujas sønner, er for harde for meg. Måtte Herren belønne den onde etter hans ondskap.
24Sauls tjenere fortalte ham dette, og sa: 'Slik talte David.'
4Hvis jeg har gjort ondt mot den som var i fred med meg; ja, jeg har befridd ham som uten grunn er min fiende;
27Men han baktalte din tjener for min herre kongen. Men min herre kongen er som en Guds engel, så gjør det du synes er godt.
29David sa: "Hva har jeg gjort nå? Var det ikke bare et spørsmål?"
17Saul sa til Mikal: Hvorfor har du bedratt meg slik og latt min fiende flykte, så han har sluppet unna? Mikal svarte Saul: Han sa til meg: La meg gå, ellers dreper jeg deg.
8Da må du vise godhet mot din tjener, for du har inngått en pakt med din tjener i Herrens navn. Men hvis det er urett hos meg, så drep meg selv; hvorfor skulle du føre meg til din far?
32David sa til Abigail: Velsignet være Herren, Israels Gud, som har sendt deg i dag for å møte meg.
33Og velsignet være ditt råd, og velsignet være du, som har hindret meg i dag fra å komme for å utøse blod og fra å hevne meg med egen hånd.
8David sa da til Akisj: "Men hva har jeg gjort? Hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg kom til deg til i dag, som gjør at jeg ikke kan gå med og kjempe mot min herre kongens fiender?"
22Men David sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner? Skal dere i dag stå meg imot? Skal noen dø i dag i Israel? For jeg vet at jeg i dag er konge over Israel.»
18Hva mer kan David si til deg for æren av din tjener? For du kjenner din tjener.
31Da ordene som David hadde sagt, ble hørt, ble de fortalt til Saul, og han sendte bud etter ham.
30Og når Herren gjør mot min herre alt det gode han har lovet angående deg, og har innsatt deg som hersker over Israel,
20Og hva kan David si mer til deg? For du, Herre Gud, kjenner din tjener.
13Som det står i det gamle ordtaket: Ondskap kommer fra de onde, men min hånd skal ikke være mot deg.
23Men David sa: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den flokken som kom imot oss, i vår hånd.
8Siden dere alle har sammensverget dere mot meg, og ingen fortalte meg at min sønn hadde inngått pakt med Isais sønn. Ingen av dere brydde seg om meg eller fortalte meg at min sønn har satt tjeneren min opp mot meg, for å legge feller for meg, slik som i dag.'
17David gikk ut for å møte dem, og han sa til dem: Hvis dere kommer til meg i fred og for å hjelpe meg, vil jeg forene mitt hjerte med dere. Men hvis dere kommer for å forråde meg til mine fiender, enda det ikke er noen urett i mine hender, må våre fedres Gud se det og straffe det.
14David sa til ham: Hvordan våget du å løfte din hånd for å ødelegge Herrens salvede?