1 Tessalonikerbrev 2:11
Som dere vet, formanet, oppmuntret og påla vi hver av dere, slik en far gjør med sine barn,
Som dere vet, formanet, oppmuntret og påla vi hver av dere, slik en far gjør med sine barn,
Som dere vet, formante, trøstet og innskjerpet vi overfor hver enkelt av dere, som en far overfor sine barn,
Dere vet også hvordan vi behandlet hver enkelt av dere, som en far sine egne barn,
Som dere vet, behandlet vi hver enkelt av dere som en far sine egne barn,
Som dere vet, hvordan vi oppmuntret, trøstet og formante hver og en av dere, som en far gjør med sine barn.
For slik som dere vet, hvordan hver enkelt av dere ble behandlet, som en far behandler sine egne barn,
Som dere vet, hvordan vi oppmuntret, trøstet og instruerte hver enkelt av dere, som en far gjør med sine barn.
Dere vet også hvordan vi oppmuntret og trøstet dere, hver og en, som en far sine barn,
Som dere vet, oppmuntret og trøstet og påla vi hver og en av dere, som en far gjør med sine barn.
Som dere vet, som en far gjør med sine egne barn,
Som dere vet, oppmuntret, trøstet og bevepet vi hver og én av dere, slik en far gjør for sine barn.
Dere vet hvordan vi formante, trøstet og vitnet for hver eneste en av dere, som en far gjør med sine barn,
Dere vet hvordan vi formante, trøstet og vitnet for hver eneste en av dere, som en far gjør med sine barn,
For dere vet at vi som en far med sine barn,
Just as you know how we dealt with each one of you like a father with his own children,
slik dere vet hvordan vi, som en far med sine barn,
ligesom I vide, hvorledes vi formanede og trøstede eder, Enhver især, som en Fader sine Børn,
As ye know how we exhorted and comforted and charged every one of you, as a father doth his children,
Som dere vet, formante vi hver og en av dere, som en far gjør med sine barn,
As you know how we exhorted, and comforted, and charged every one of you, as a father does his children,
Som dere vet, oppmuntret vi, trøstet og formante hver enkelt av dere, som en far gjør med sine egne barn,
Akkurat slik dere vet, hvordan vi formante, oppmuntret og vitnet for hver eneste en av dere, som en far for sine egne barn,
Som dere vet hvordan vi handlet med hver enkelt av dere, som en far med sine egne barn, idet vi formante, oppmuntret og vitnet,
Akkurat som dere så hvordan vi, som en far med sine barn, lærte og trøstet dere alle, og ga vitnesbyrd,
as ye knowe how that we exhorted and comforted and besought every one of you as a father his childre
as ye knowe, how that as a father his children, euen so exhorted we and comforted and besoughte euery one of you,
As ye knowe how that we exhorted you, and comforted, and besought euery one of you (as a father his children)
As ye knowe, howe that as a father his chyldren, so we haue exhorted, comforted, and besought euery one of you,
As ye know how we exhorted and comforted and charged every one of you, as a father [doth] his children,
As you know how we exhorted, comforted, and implored every one of you, as a father does his own children,
even as ye have known, how each one of you, as a father his own children, we are exhorting you, and comforting, and testifying,
as ye know how we `dealt with' each one of you, as a father with his own children, exhorting you, and encouraging `you', and testifying,
as ye know how we [dealt with] each one of you, as a father with his own children, exhorting you, and encouraging [you], and testifying,
Even as you saw how, like a father with his children, we were teaching and comforting you all, and giving witness,
As you know, we exhorted, comforted, and implored every one of you, as a father does his own children,
As you know, we treated each one of you as a father treats his own children,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Men vi var milde blant dere, som en amme som varsomt pleier sine barn.
8Så ivrige var vi etter dere at vi var villige til å dele med dere ikke bare Guds evangelium, men også våre egne liv, fordi dere var blitt oss kjære.
9Dere husker jo, brødre, vårt arbeid og slit: vi arbeidet natt og dag for ikke å være til besvær for noen av dere mens vi forkynte Guds evangelium for dere.
10Dere er vitner, og Gud også, hvor hellig, rettferdig og ulastelig vi oppførte oss blant dere som tror.
12at dere skal leve verdig for Gud, han som har kalt dere til sitt rike og herlighet.
11Så oppmuntre hverandre, og styrk hverandre, slik dere også gjør.
12Vi ber dere, brødre, om å anerkjenne dem som arbeider blant dere, og de som er over dere i Herren, og som veileder dere.
7For dere vet selv hvordan dere skal følge vårt eksempel; for vi levde ikke udisiplinert blant dere.
16Nå må vår Herre Jesus Kristus selv, og Gud, vår Far, som elsket oss og ga oss evig trøst og et godt håp gjennom nåde,
17trøste deres hjerter og styrke dere i alt godt ord og arbeid.
1Videre, brødre, ber og oppfordrer vi dere i Herren Jesus, at slik som dere har mottatt undervisning fra oss om hvordan dere skal leve for å behage Gud, skal dere også vokse mer og mer i dette.
2For dere vet hvilke befalinger vi ga dere ved Herren Jesus.
3Velsignet er Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, barmhjertighetens Far og all trøsts Gud;
4Han som trøster oss i all vår nød, slik at vi kan trøste dem som er i nød, med den trøst vi selv blir trøstet med fra Gud.
7derfor, brødre, ble vi oppmuntret over dere i all vår trengsel og nød, ved deres tro.
5For vårt evangelium kom ikke til dere bare i ord, men også med kraft og i Den Hellige Ånd og med full overbevisning; slik dere vet hvordan vi oppførte oss blant dere for deres skyld.
6Og dere ble etterfølgere av oss og av Herren, etter å ha mottatt ordet i stor trengsel, med glede fra Den Hellige Ånd.
7Dermed ble dere forbilder for alle de troende i Makedonia og Akaia.
14Nå oppfordrer vi dere, brødre, advar de uordentlige, trøst de motløse, støtt de svake, vær tålmodige med alle.
2Og vi sendte Timoteus, vår bror og Guds tjener, og medarbeider i Kristi evangelium, for å styrke dere og oppmuntre dere i deres tro.
3Så ingen skulle vike unna på grunn av disse trengslene, for dere vet selv at vi er bestemt til dette.
4For da vi var hos dere, sa vi faktisk på forhånd at vi skulle lide trengsler, slik det også skjedde, som dere vet.
13Derfor ble vi trøstet over deres trøst: og utover det var vi enda mer glade over Titus' glede, siden hans ånd ble styrket av dere alle.
11Må Gud selv, vår Far, og vår Herre Jesus Kristus lede vår vei til dere.
12Og Herren la dere vokse og overflomme i kjærlighet til hverandre og til alle, slik som vi også gjør overfor dere.
4Og dere, fedre, provoser ikke barna deres til sinne, men oppdra dem med Herrens formaning og undervisning.
4Og vi har tillit til Herren når det gjelder dere, at dere både gjør og vil fortsette å gjøre det vi ber dere om.
5Må Herren lede hjertene deres inn i Guds kjærlighet, og i tålmodig venting på Kristus.
14Jeg skriver ikke disse tingene for å skamme dere, men som mine elskede barn advarer jeg dere.
15For om dere har ti tusen lærere i Kristus, så har dere ikke mange fedre; for i Kristus Jesus har jeg blitt far til dere gjennom evangeliet.
7Vårt håp for dere er urokkelig, for vi vet at slik dere tar del i lidelsene, skal dere også ta del i trøsten.
19Igjen, tror dere at vi forsvarer oss selv for dere? Vi taler for Gud i Kristus, men alt vi gjør, kjære elskede, er for å oppbygge dere.
4Jeg gledet meg mye over å finne at dine barn vandrer i sannheten, slik vi har fått et bud fra Faderen.
3Vi minnes stadig deres trofaste arbeid, kjærlighetens innsats og håpets utholdenhet i vår Herre Jesus Kristus, for Guds og vår Fars åsyn.
15Og hans indre hengivenhet er enda større overfor dere, når han husker hvordan dere alle var lydige, hvordan dere tok imot ham med frykt og skjelving.
11For vi kjenner Herrens frykt, prøver vi å overbevise mennesker; men for Gud er vi åpenbare, og jeg håper vi også er åpenbare for deres samvittighet.
12For dette er vår stolthet, samvittighetens vitnesbyrd, at vi har vandret i denne verden med enkelhet og gudfryktig oppriktighet, ikke med kjødelig visdom, men ved Guds nåde, og særlig overfor dere.
1For dere vet selv, brødre, at vårt besøk hos dere ikke var forgjeves:
2Selv om vi hadde lidd før og blitt behandlet skammelig, som dere vet, i Filippi, våget vi i vår Gud å forkynne evangeliet for dere med stor frimodighet, midt i motstand.
7For vi har stor glede og trøst i din kjærlighet, fordi de helliges hjerter har fått hvile ved deg, bror.
8Derfor, selv om jeg har stor frimodighet i Kristus til å pålegge deg det som er riktig,
1Vær derfor etterfølgere av Gud, som kjære barn.
4men siden vi er funnet verdige av Gud til å bli betrodd evangeliet, taler vi; ikke for å behage mennesker, men Gud, han som prøver våre hjerter.
5For vi har aldri brukt smigrende ord, som dere vet, heller ikke en tilslørt grådighet; Gud er vitne:
18Derfor oppmuntre hverandre med disse ordene.
5Og dere har glemt formaningen som taler til dere som barn: Min sønn, forakt ikke Herrens tukt, og mist ikke motet når du blir refset av ham.
22Men dere vet hvordan han har vist hva han duger til, at han har tjenestegjort med meg i evangeliet som en sønn med sin far.
8Derfor ber jeg dere om å stadfeste kjærligheten deres til ham.
10Og dere gjør det faktisk overfor alle brødrene som er i hele Makedonia. Men vi ber dere, brødre, at dere fortsetter å vokse mer og mer i dette;
3Vi er skyldige å alltid takke Gud for dere, brødre, som det er rett, fordi deres tro vokser kraftig, og kjærligheten dere alle har for hverandre er overstrømmende.