Jeg ber dere, vær så snill å tåle litt av min dårskap, og vær tålmodige med meg.

For jeg er nidkjær for dere med Guds nidkjærhet, for jeg har lovet dere til én ektemann, så jeg kan presentere dere som en ren jomfru for Kristus.

Men jeg er redd for at, på en eller annen måte, slik slangen lurte Eva med sin list, slik kan deres sinn bli fordervet og fravike den enkle troen på Kristus.

For hvis noen kommer og forkynner en annen Jesus, som vi ikke har forkynt, eller hvis dere tar imot en annen ånd, som dere ikke har mottatt, eller et annet evangelium, som dere ikke har godtatt, da tåler dere det gjerne.

For jeg mener at jeg ikke ligger noe tilbake for de fremste apostlene.

Selv om jeg er enkel i tale, er jeg likevel ikke uten kunnskap. Vi har tydelig vist oss for dere i alle ting.

Har jeg gjort noe galt ved å ydmyke meg selv så dere kunne bli opphøyd, fordi jeg forkynte Guds evangelium til dere uten å ta betaling?

Jeg har «bestjålet» andre menigheter ved å ta betaling fra dem for å kunne tjene dere.

Og da jeg var hos dere og manglet noe, var jeg ikke til byrde for noen av dere. For mine behov ble dekket av brødrene som kom fra Makedonia. På alle måter har jeg unngått å være en byrde for dere, og det vil jeg fortsette med.

Slik Kristi sannhet er i meg, skal ingen stoppe meg fra å skryte om dette i Akaias områder.

Hvorfor det? Fordi jeg ikke elsker dere? Gud vet at jeg gjør det.

Men det jeg gjør, vil jeg fortsette med, for å ta bort anledningen for dem som ønsker en anledning til å kunne skryte av at de er like oss.

For slike er falske apostler, bedragerske arbeidere, som later som de er Kristi apostler.

Og det er ikke noe rart, for selv Satan later som han er en lysets engel.

Det er derfor ikke noe stort at hans tjenere også later som de er rettferdighetens tjenere. Deres ende skal være i samsvar med deres gjerninger.

Jeg sier igjen, la ingen tro at jeg er en dåre. Men om dere gjør det, så ta imot meg som en dåre, så jeg kan skryte litt.

Det jeg sier nå, sier jeg ikke slik Herren ville, men som i dårskap, i denne vissheten om å skryte.

Siden mange skryter etter kjødet, vil jeg også skryte.

For dere tåler gladelig dårer, i og med at dere selv er vise.

For dere tåler det hvis noen gjør dere til slaver, om noen fortærer det dere har, om noen tar fra dere, om noen opphøyer seg selv, om noen slår dere i ansiktet.

Jeg taler om dette til vanære, som om vi var svake. Men hva noen enn våger seg på (jeg taler som i dårskap), det tør jeg også.

Er de hebreere? Det er jeg også. Er de israelitter? Det er jeg også. Er de av Abrahams ætt? Det er jeg også.

Er de Kristi tjenere? (Jeg snakker som en dåre) Jeg er enda mer: i arbeider mer, i slag uten mål, i fengsler oftere, i livsfare mange ganger.

Fem ganger har jeg fått av jødene førti slag minus ett.

Tre ganger ble jeg slått med stenger, en gang ble jeg steinet, tre ganger led jeg skipbrudd, en natt og en dag har jeg tilbrakt på dypet;

på reiser ofte, i farer på vannene, i farer blant røvere, i farer blant mine egne landsmenn, i farer blant hedninger, i byer, i ørkener, på havet, blant falske brødre;

i slit og strev, ofte uten søvn, i sult og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet.

Utover alt dette, faller også bekymringen for alle menighetene daglig på meg.

Hvem er svak, uten at jeg også er svak? Hvem snubler, uten at jeg brenner av iver?

Om jeg må skryte, vil jeg skryte av det som viser min svakhet.

Gud og far til vår Herre Jesus Kristus, som er velsignet for evig, vet at jeg ikke lyver.

I Damaskus voktet guvernøren under kong Aretas byen for å fange meg,

men jeg ble firt ned i en kurv gjennom et vindu i muren og slapp unna hans hender.