2 Kongebok 7:2
Da svarte en herre, på hvis hånd kongen lente seg, Guds mann og sa: Se, selv om Herren skulle lage vinduer i himmelen, kan dette skje? Og han sa: Se, du skal se det med dine egne øyne, men du skal ikke spise av det.
Da svarte en herre, på hvis hånd kongen lente seg, Guds mann og sa: Se, selv om Herren skulle lage vinduer i himmelen, kan dette skje? Og han sa: Se, du skal se det med dine egne øyne, men du skal ikke spise av det.
Da svarte en stormann, han som kongen pleide å støtte seg til, Guds mann og sa: «Se, om Herren så gjorde vinduer i himmelen – kunne dette skje?» Han sa: «Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.»
Da svarte adjutanten som kongen støttet seg på, til Guds mann, og sa: «Se, selv om Herren gjorde luker i himmelen, kunne dette skje?» Han sa: «Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.»
Men offiseren som kongen støttet seg på, svarte Guds mann og sa: Se, om Herren så gjorde sluser i himmelen, kunne dette skje? Han sa: Se, med dine egne øyne skal du få se det, men du skal ikke få spise av det.
Den offiseren som kongen lente seg til, svarte Guds mann og sa: 'Selv om Herren skulle lage åpninger i himmelen, kunne dette skje?' Elisja svarte: 'Du skal se det med egne øyne, men du skal ikke spise av det.'
Men en adelsmann som kongen lente seg til, svarte gudsmannen og sa: Se, om Herren skulle gjøre vinduer i himmelen, kunne dette skje? Og han sa: Se, du skal se det med egne øyne, men du skal ikke spise av det.
Da svarte en herre som kongen støtte på, Guds mann: Se, om Herren skulle åpne vinduer i himmelen, kan dette virkelig skje? Og han svarte: Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få smake på det.
Men en offiser som kongen støttet seg til, svarte Guds mann og sa: Selv om Herren åpnet vinduer i himmelen, kunne det vel skje? Og han sa: Se, du skal få se det med egne øyne, men ikke spise av det.
Den offiseren som kongen lente seg til, svarte Guds mann og sa: Selv om Herren gjorde vinduer på himmelen, kunne dette hende? Elisja sa: Du skal se det med egne øyne, men du skal ikke spise av det.
Da svarte en herre, på hvis hånd kongen hvilte, til Guds mann og sa: Se, om Herren kunne lage vinduer i himmelen, kunne dette da være mulig? Og han svarte: Se med dine egne øyne, men du skal ikke få smake av det.
Da svarte en herre, på hvis hånd kongen lente seg, Guds mann og sa: Se, selv om Herren skulle lage vinduer i himmelen, kan dette skje? Og han sa: Se, du skal se det med dine egne øyne, men du skal ikke spise av det.
Da svarte en av kongens offiserer som han lente seg på, og sa til Guds mann: Om Herren så gjorde luker i himmelen, kunne dette skje? Elisja sa: Du skal se det med dine egne øyne, men ikke spise av det.
The officer on whose arm the king was leaning replied to the man of God, "Even if the Lord were to open the floodgates of heaven, could this happen?" Elisha answered, "You will see it with your own eyes, but you will not eat any of it."
Da svarte den offiseren som kongen lente seg på til Guds mann og sa: Se, om Herren skulle lage luker i himmelen, kunne dette skje? Og han sa: Se, du skal se det med egne øyne, men du skal ikke spise av det.
Men en Høvedsmand, til hvis Haand Kongen hældede sig, svarede den Guds Mand og sagde: See, dersom Herren gjorde Vinduer paa Himmelen, mon dette Ord kunde skee? og han sagde: See, du skal see det med dine Øine og ikke æde deraf.
Then a lord on whose hand the king leaned answered the man of God, and said, Behold, if the LORD would make windows in heaven, might this thing be? And he said, Behold, thou shalt see it with thine eyes, but shalt not eat thereof.
En adelsmann som kongen støttet seg til, svarte Guds mann og sa: Se, selv om Herren skulle lage vinduer i himmelen, kunne det så skje? Og han sa: Du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke spise av det.
Then a lord on whose hand the king leaned answered the man of God, and said, Behold, if the LORD would make windows in heaven, might this thing be? And he said, Behold, you shall see it with your eyes, but shall not eat thereof.
Da svarte den kapteinen som kongen støttet seg på, Guds mann og sa: Se, dersom Herren åpner himmelens vinduer, kan dette da skje? Han sa: Se, du skal se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.
Kapteinen som kongen støttet seg til, svarte Guds mann: 'Se, om Herren skulle lage vinduer i himmelen, kunne dette skje?' Og han sa: 'Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke spise av det.'
Da svarte den høvdingen som kongen lente seg på, Guds mann og sa: Se, om Herren gjorde vinduer i himmelen, kunne dette skje? Og han sa: Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke få spise av det.
Kapteinen som støttet seg til kongen sa til Guds mann: Selv om Herren laget vinduer i himmelen, kunne noe slikt skje? Og han sa: Du skal få se det med egne øyne, men du vil ikke få smake maten.
Then a knyghte (vpon whose hande the kynge leaned) answered the ma of God, and sayde: And though the LORDE made wyndowes in heaue, how coulde soch a thinge come to passe? He saide: Beholde, thou shalt se it with thine eyes, & shalt not eate therof.
Then a prince, on whose hande the King leaned, answered the man of God, and saide, Though the Lorde would make windowes in the heauen, could this thing come to passe? And he said, Beholde, thou shalt see it with thine eyes, but thou shalt not eate thereof.
Then a certayne lorde (on whose hand the king leaned) aunswered the man of God, and sayde: Beholde, if the Lorde would make windowes in heaue, might this saying come to passe? He sayde: Behold, thou shalt see it with thyne eyes, but shalt not eate therof.
Then a lord on whose hand the king leaned answered the man of God, and said, Behold, [if] the LORD would make windows in heaven, might this thing be? And he said, Behold, thou shalt see [it] with thine eyes, but shalt not eat thereof.
Then the captain on whose hand the king leaned answered the man of God, and said, Behold, if Yahweh should make windows in heaven, might this thing be? He said, Behold, you shall see it with your eyes, but shall not eat of it.
And the captain whom the king hath, by whose hand he hath been supported, answereth the man of God and saith, `Lo, Jehovah is making windows in the heavens -- shall this thing be?' and he saith, `Lo, thou art seeing it with thine eyes, and thereof thou dost not eat.'
Then the captain on whose hand the king leaned answered the man of God, and said, Behold, if Jehovah should make windows in heaven, might this thing be? And he said, Behold, thou shalt see it with thine eyes, but shalt not eat thereof.
Then the captain on whose hand the king leaned answered the man of God, and said, Behold, if Jehovah should make windows in heaven, might this thing be? And he said, Behold, thou shalt see it with thine eyes, but shalt not eat thereof.
Then the captain whose arm was supporting the king said to the man of God, Even if the Lord made windows in heaven, would such a thing be possible? And he said, Your eyes will see it, but you will not have a taste of the food.
Then the captain on whose hand the king leaned answered the man of God, and said, "Behold, if Yahweh made windows in heaven, could this thing be?" He said, "Behold, you shall see it with your eyes, but shall not eat of it."
An officer who was the king’s right-hand man responded to the prophet,“Look, even if the LORD made it rain by opening holes in the sky, could this happen so soon?” Elisha said,“Look, you will see it happen with your own eyes, but you will not eat any of the food!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16Folket gikk ut og plyndret syrernes telt. Så en måle finmel ble solgt for en sjekel, og to måler bygg for en sjekel, slik som Herrens ord hadde sagt.
17Kongen satte den herren som han lente seg på, til å ha ansvar for porten, men folket trampet ham ned i porten, og han døde, som Guds mann hadde sagt, den gangen kongen kom til ham.
18Og det skjedde slik Guds mann hadde sagt til kongen: To måler bygg for en sjekel, og en måle finmel for en sjekel, skal være i morgen på denne tiden ved porten til Samaria.
19Og den herren svarte Guds mann og sa: Nå, se, hvis Herren skulle lage vinduer i himmelen, kan slikt skje? Og han sa: Se, du skal se det med dine egne øyne, men du skal ikke spise av det.
20Og slik skjedde det med ham: folket trampet ham ned i porten, og han døde.
1Da sa Elisja: Hør Herrens ord; slik sier Herren: I morgen på denne tiden skal en måle finmel selges for en sjekel, og to måler bygg for en sjekel, ved porten til Samaria.
43og sa til sin tjener: Gå opp nå, se mot havet. Tjeneren gikk opp og så og sa: Det er ingenting. Han sa: Gå igjen, sju ganger.
44Den syvende gangen sa han: Se, det stiger opp en liten sky av havet, som en manns hånd. Han sa: Gå opp, si til Akab: Gjør vognen klar og dra ned, for at regnet ikke skal hindre deg.
31Han sa: Gud straffe meg både nå og senere om hodet til Elisja, sønn av Sjafat, står på ham i dag.
32Elisja satt i huset sitt, og de eldste satt hos ham. Kongen sendte en mann foran seg, men før budbringeren kom, sa Elisja til de eldste: Ser dere hvordan denne morderens sønn har sendt noen for å ta livet av meg? Når budbringeren kommer, så lukk døren og hold ham fast, for lyden av kongens skritt følger etter ham.
33Mens han fremdeles talte med dem, kom budbringeren ned til ham og sa: Se, dette onde kommer fra Herren; hvorfor skulle jeg fortsatt vente på Herren?
20Da de kom til Samaria, sa Elisja: Herre, åpne nå deres øyne så de kan se. Herren åpnet deres øyne, og de så at de var midt i Samaria.
21Da Israels konge så dem, sa han til Elisja: Min far, skal jeg slå dem? Skal jeg slå dem?
22Men han svarte: Du skal ikke slå dem. Vil du slå dem som du har tatt til fange med ditt sverd og din bue? Sett brød og vann framfor dem, så de kan spise og drikke og dra tilbake til sin herre.
11Og vakten ropte det ut, og de fortalte det videre i kongens hus.
12Kongen sto opp om natten og sa til sine tjenere: Jeg vil nå vise dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne; derfor har de gått ut av leiren for å gjemme seg på marken, og sier: Når de kommer ut av byen, skal vi fange dem levende og komme inn i byen.
16Stå nå og se denne store ting som Herren vil gjøre for deres øyne.
26Da Israels konge passerte over muren, ropte en kvinne til ham og sa: Hjelp, min herre konge!
27Og han svarte: Dersom Herren ikke hjelper deg, hvorfra skal jeg kunne hjelpe deg? Fra treskeplassen eller fra vinpressen?
28Kongen spurte henne: Hva er problemet ditt? Hun svarte: Denne kvinnen sa til meg: Gi meg din sønn, så vi kan spise ham i dag, og i morgen skal vi spise min sønn.
1Elia fra Tisjbe, som var en av innbyggerne i Gilead, sa til Akab: Så sant Herren Israels Gud lever, han som jeg står foran, skal det ikke komme dugg eller regn disse årene, uten på mitt ord.
2Og Herrens ord kom til ham og sa:
10Han svarte: «Du har bedt om noe vanskelig; men hvis du ser meg når jeg blir tatt fra deg, skal du få det. Hvis ikke, skal du ikke få det.»
12En av hans tjenere sa: Ingen, herre konge; men profeten Elisja som er i Israel, forteller Israels konge de ordene du taler i ditt soverom.
13Kongen sa: Gå og finn ut hvor han er, så jeg kan sende folk og hente ham. Og de fikk vite at han var i Dotan.
3Det var fire spedalske menn ved porten, og de sa til hverandre: Hvorfor skal vi sitte her til vi dør?
41Elisja sa: Bring hit noe mel. Han kastet det i gryten og sa: Server for folket, og la dem spise. Det var ikke lenger noe galt i gryten.
42En mann fra Baal-Salisa kom og brakte guds mannen brød av førstegrøden, tjue byggbrød og ferske kornører i sekken sin. Elisja sa: Gi folket det, så de kan spise.
43Hans tjener svarte: Hvordan kan jeg gi dette til hundre menn? Elisja sa: Gi folket det, for så sier Herren: De skal spise og ha til overs.
11Men Josjafat sa: «Er det ikke noen profet for Herren her, så vi kan spørre Herren gjennom ham?» En av Israels konges tjenere svarte: «Her er Elisja, Sefats sønn, som helte vann over Elijas hender.»
14For så sier Herren, Israels Gud: Melet i krukken skal ikke ta slutt, og oljen i flasken skal ikke minke før den dagen Herren sender regn over jorden.
1Da talte Elisa til kvinnen, hvis sønn han hadde vekket til live, og sa: «Stå opp, gå bort med husstanden din, og bo som fremmed hvor du kan. For Herren har kalt på en hungersnød; den skal også komme over landet i sju år.»
17Og Elisja ba: Herre, åpne hans øyne så han kan se. Og Herren åpnet tjenerens øyne, og han så at fjellet var fullt av hester og ildvogner rundt Elisja.
14Elisja sa: «Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for, om jeg ikke hadde respekt for Josjafat, Juda konge, ville jeg ikke se på deg, ei heller legge merke til deg.»
19Mennene i byen sa til Elisja: «Se, det denne byen ligger bra til, som min herre ser; men vannet er dårlig, og landet er ufruktbart.»
13Da kom en profet til Ahab, Israels konge, og sa: "Så sier Herren: Har du sett hele denne store skaren? Se, jeg vil overgi den i din hånd i dag, så du skal vite at jeg er Herren."
8Da kom Herrens ord til ham og sa:
26Og han sa til ham: Gikk ikke mitt hjerte med deg, da mannen vendte seg fra vognen for å møte deg? Er det en tid for å motta penger, og klær, og olivenlunder, og vingårder, og sauer, og okser, og tjenere og tjenestepiker?
7Og kongen sa til mannen fra Gud: Kom hjem med meg og få deg noe å spise, så skal jeg gi deg en gave.
8Men mannen fra Gud svarte kongen: Om du ga meg halvparten av ditt hus, ville jeg ikke gå med deg, og jeg ville ikke spise brød eller drikke vann her.
14Så dro han tilbake til sin herre, som spurte ham: «Hva sa Elisa til deg?» Han svarte: «Han sa at du visselig skal bli frisk.»
6De sa til ham: Det kom en mann for å møte oss, og han sa til oss: Gå tilbake til kongen som sendte dere og si til ham: Så sier Herren: Er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel at du sender for å spørre Ba'al-Sebub, guden i Ekron? Derfor skal du ikke komme ned fra den sengen du har lagt deg på, men du skal dø.
7Han spurte dem: Hva slags mann var det som kom for å møte dere og sa disse ordene til dere?
17For det ble sagt til meg etter Herrens ord: Du skal ikke spise brød eller drikke vann der, og ikke vende tilbake den veien du kom.
16Og han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har sendt bud for å spørre Ba'al-Sebub, guden i Ekron, er det fordi det ikke finnes noen Gud i Israel for å spørre om hans ord? Derfor skal du ikke komme ned fra den sengen du har lagt deg på, men du skal dø.
38Så kom Elisja tilbake til Gilgal. Det var hungersnød i landet, og profetens sønner satt foran ham. Han sa til tjeneren sin: Sett over den store gryten og lag grøt til de unge mennene.
7Hun kom til Guds mann og fortalte det. Han sa: Gå, selg oljen og betal gjelden din, og lev du og dine barn av resten.
41Elia sa til Akab: Gå opp, spis og drikk, for jeg hører lyden av mye regn.
21Han ropte til mannen fra Gud som kom fra Juda og sa: Så sier Herren: Fordi du har vært ulydig mot Herrens ord og ikke har holdt det budet Herren din Gud ga deg,