Apostlenes gjerninger 2:3
Og det viste seg for dem tunger liksom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
Og det viste seg for dem tunger liksom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
Og det viste seg for dem delte tunger, likesom av ild, og de satte seg på hver av dem.
Da viste det seg for dem tunger som av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
Tunger likesom av ild viste seg for dem, som delte seg, og de satte seg på hver enkelt av dem.
Og det viste seg for dem deltunge som av ild, og det satte seg på hver enkelt av dem.
Og det viste seg for dem tunger som liksom av ild, og de satte seg på hvert enkelt av dem.
Og de så klovnete tunger som var som ild, og de kom til hvile på hver enkelt av dem.
De så noe som lignet tunger av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
Og det viste seg for dem tunger som av ild, som skilte seg, og satte seg på hver enkelt av dem.
Tunger lik ild viste seg for dem og fordelte seg, så én satte seg på hver av dem.
Så så de tunger, som om de var delt, lik ild, som hvilte på hver og en av dem.
Og tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
Og tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
Det viste seg for dem noe som lignet flammende tunger, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
They saw what seemed to be tongues of fire that separated and came to rest on each of them.
Tunger likesom av ild viste seg for dem, og de fordelte seg og satte seg på hver enkelt av dem.
Og der saaes af dem adskilte Tunger som af Ild, og den satte sig paa Enhver af dem.
And there appeared unto them cloven tongues like as of fire, and it sat upon eh of them.
Og det viste seg for dem tunger som var delt og som av ild, og det satte seg på hver av dem.
And there appeared to them divided tongues as of fire, and one sat upon each of them.
Tunger som av ild viste seg og fordelte seg til dem, og en hvilte på hver av dem.
Tunger som så ut som ild viste seg for dem, og en satt på hver og en av dem.
Det viste seg for dem tunger som delte seg, liksom av ild, og de satte seg på hver enkelt av dem.
Og de så tunger som flammer av ild, som satte seg på hver enkelt av dem.
And ther appered vnto them cloven tonges lyke as they had bene fyre and it sate vpon eache of them:
And there appeared vnto them clouen tunges, like as they had bene of fyre. And he sat vpon ech one of them,
And there appeared vnto them clouen tongues, like fire, and it sate vpon eche of them.
And there appeared vnto them clouen tongues, lyke as they had ben of fyre, and it sate vpon eche one of them.
And there appeared unto them cloven tongues like as of fire, and it sat upon each of them.
Tongues like fire appeared and were distributed to them, and one sat on each of them.
and there appeared to them divided tongues, as it were of fire; it sat also upon each one of them,
And there appeared unto them tongues parting asunder, like as of fire; and it sat upon each one of them.
And there appeared unto them tongues parting asunder, like as of fire; and it sat upon each one of them.
And they saw tongues, like flames of fire, coming to rest on every one of them.
Tongues like fire appeared and were distributed to them, and one sat on each of them.
And tongues spreading out like a fire appeared to them and came to rest on each one of them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd, og begynte å tale på andre språk, etter som Ånden ga dem å tale.
5I Jerusalem bodde det jøder, gudfryktige menn fra alle nasjoner under himmelen.
6Da lyden ble hørt, samlet en stor mengde seg, og de ble forvirret fordi hver enkelt hørte dem tale på sitt eget språk.
7De ble helt forundret og undret seg, og sa til hverandre: Er ikke alle disse som taler galileere?
8Hvordan kan vi da høre dem tale på vårt eget språk, som vi er født til?
1Da pinsedagen var kommet, var de alle samlet på ett sted.
2Plutselig kom det en lyd fra himmelen som et kraftig vindkast, og den fylte hele huset der de satt.
11kretikere og arabere, vi hører dem tale om Guds storverk på vårt eget språk.
12Alle ble forundret og i tvil, og sa til hverandre: Hva betyr dette?
13Men noen spottet og sa: De har drukket søt vin.
14Da stod Peter frem sammen med de elleve, hevet stemmen og sa til dem: Dere judeere og alle som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere, og lytt til mine ord.
44Mens Peter enda talte disse ord, falt Den Hellige Ånd på alle som hørte Ordet.
45De troende av jødisk herkomst som hadde kommet med Peter, ble forbløffet fordi Den Hellige Ånds gave også ble utøst over hedningene.
46For de hørte dem tale med tunger og opphøye Gud. Da svarte Peter,
47Kan noen nekte vannet, slik at disse ikke blir døpt, som har mottatt Den Hellige Ånd likesom vi?
15Og mens jeg begynte å tale, falt Den Hellige Ånd over dem, slik som over oss i begynnelsen.
16Da husket jeg Herrens ord, hvordan han sa: Johannes døpte med vann, men dere skal bli døpt med Den Hellige Ånd.
6Og da Paulus la hendene på dem, kom Den Hellige Ånd over dem; og de talte i tunger og profeterte.
17Så la de hendene på dem, og de mottok Den Hellige Ånd.
16Men dette er det som er sagt ved profeten Joel:
17I de siste dager, sier Gud, vil jeg utgyte av min Ånd over alt kjød; deres sønner og døtre skal profetere, deres unge menn skal se syner, og deres gamle menn skal drømme drømmer.
16Da Jesus var blitt døpt, steg han straks opp av vannet, og se, himlene åpnet seg for ham, og han så Guds Ånd komme ned som en due og bli over ham.
31Da de hadde bedt, skalv stedet de var samlet på, og de ble alle fylt med Den Hellige Ånd, og talte Guds ord med frimodighet.
32Flertallet av de som trodde, var av ett hjerte og én sjel. Heller ikke sa noen av dem at noe av det han eide, var hans eget, men alt de hadde, var felleseie.
33Han er nå opphøyet ved Guds høyre hånd og har mottatt fra Faderen løftet om Den Hellige Ånd, han har utøst dette, som dere nå ser og hører.
8Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og helt til jordens ender.
9Da han hadde sagt dette, mens de så på, ble han løftet opp, og en sky skjulte ham for deres blikk.
10Mens de stirret opp mot himmelen mens han for opp, sto plutselig to menn ved dem i hvite klær.
32Og Johannes vitnet og sa: Jeg så Ånden stige ned som en due fra himmelen, og den ble over ham.
4Mens han var samlet med dem, befalte han dem å ikke forlate Jerusalem, men vente på løftet fra Faderen, som han sa, dere har hørt av meg.
5For Johannes døpte med vann, men dere skal om noen få dager døpes med Den Hellige Ånd.
15De ba for dem da de kom ned, for at de kunne få Den Hellige Ånd.
55Da de hadde tent et bål midt i hallen og satt seg ned sammen, satte Peter seg blant dem.
43Det kom frykt over hver sjel, og mange under og tegn ble gjort av apostlene.
25Det kom en stemme fra kvelvet som var over hodene deres når de sto og hadde senket vingene sine.
38Peter sa til dem: Omvend dere, og hver og en av dere la seg døpe i Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse. Og dere skal få Den Hellige Ånds gave.
52Og disiplene ble fylt med glede og med Den Hellige Ånd.
10Med det samme han steg opp av vannet, så han himmelen åpne seg og Ånden, lik en due, stige ned over ham.
13Når det gjelder de levende skapningene, så deres utseende ut som brennkull av ild, og som utseendet av lamper; det beveget seg opp og ned blant de levende skapningene; og ilden var lysende, og ut av ilden kom det lyn.
8Og Gud, som kjenner hjertene, ga dem vitnesbyrd ved å gi dem Den Hellige Ånd, likesom til oss.
3Og se, Moses og Elia viste seg for dem, og de samtalte med ham.
2Frem til den dagen han ble tatt opp til himmelen, etter at han ved Den Hellige Ånd hadde gitt befalinger til apostlene som han hadde utvalgt.
34Mens han ennå talte, kom det en sky som skjulte dem, og de ble redde da de kom inn i skyen.
19Jeg vil gjøre under i himmelen der oppe, og tegn på jorden her nede, blod og ild og røykskyer.
22Etter å ha sagt dette, åndet han på dem og sa: Ta imot Den Hellige Ånd.
2Han spurte dem: Har dere mottatt Den Hellige Ånd da dere kom til tro? Og de svarte: Vi har ikke engang hørt at det finnes noen Hellig Ånd.
11Mens de fortsatt gikk og snakket sammen, se, da kom en ildvogn med ildhester, og skilte dem fra hverandre; og Elia steg opp til himmelen i en storm.
4Og de så Elia sammen med Moses, og de snakket med Jesus.
22og Den Hellige Ånd steg ned over ham i legemlig skikkelse som en due. En røst kom fra himmelen: «Du er min elskede Sønn; i deg har jeg behag.»
8Da sa Peter, fylt av Den Hellige Ånd, til dem: «Folkets ledere og Israels eldste,