Apostlenes gjerninger 20:25
Og nå, se, jeg vet at dere alle, som jeg har preket Guds rike blant, ikke skal se mitt ansikt mer.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, som jeg har preket Guds rike blant, ikke skal se mitt ansikt mer.
Og nå vet jeg at dere alle, som jeg har gått omkring blant og forkynt Guds rike for, ikke skal se ansiktet mitt mer.
Og nå, se, jeg vet at dere alle som jeg har gått omkring hos og forkynte Guds rike, ikke lenger skal se mitt ansikt.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant hvem jeg har gått omkring og forkynt Guds rike, ikke lenger skal se ansiktet mitt.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant hvem jeg har gått og forkynt Guds rike, ikke mer skal se mitt ansikt.
Og nå vet jeg at dere, som jeg har forkynte Guds rike til, ikke lenger vil se mitt ansikt.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant hvem jeg har gått og forkynte Guds rike, aldri mer skal se mitt ansikt.
Og nå vet jeg at dere alle, som jeg har vandret blant og forkynt Guds rike, aldri mer skal se mitt ansikt.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant hvem jeg har gått og forkynt Guds rike, skal ikke se mitt ansikt lenger.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant hvem jeg har gått omkring og forkynt Guds rike, ikke mer skal se mitt ansikt.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant dem jeg har forkynnet Guds rike, aldri mer vil få se mitt ansikt.
Og nå vet jeg at dere alle, blant hvem jeg har gått omkring og forkynt Guds rike, aldri vil få se ansiktet mitt igjen.
Og nå vet jeg at dere alle, blant hvem jeg har gått omkring og forkynt Guds rike, aldri vil få se ansiktet mitt igjen.
Nå vet jeg at dere ikke lenger vil se mitt ansikt, blant dere som jeg har gått omkring og forkynt Guds rike.
'And now, behold, I know that none of you among whom I have gone about proclaiming the kingdom will see my face again.'
Nå vet jeg at alle dere, som jeg har gått iblant mens jeg forkynte Guds rike, ikke mer skal se mitt ansikt.
Og nu see, jeg veed, at I ikke skulle mere see mit Ansigt, I alle, iblandt hvilke jeg haver vandret omkring og prædiket Guds Rige.
And now, behold, I know that ye all, among whom I have gone prehing the kingdom of God, shall see my fe no more.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant dem jeg har gått og forkynnet Guds rike, ikke vil se mitt ansikt mer.
And indeed, now I know that you all, among whom I have gone preaching the kingdom of God, will see my face no more.
Og nå, se, jeg vet at dere alle, blant hvem jeg har gått omkring og forkynte Guds rike, ikke vil se mitt ansikt mer.
Nå vet jeg at dere ikke mer skal se mitt ansikt, dere alle blant hvem jeg har gått omkring og forkynt Guds rike.
Nå vet jeg at dere alle, som jeg har forkynt Guds rike for, aldri mer skal se mitt ansikt.
Og nå er jeg klar over at dere, blant hvem jeg har forkynt riket, ikke vil se mitt ansikt igjen.
And now beholde I am sure yt hence forth ye all (thorow who I have gone preachinge ye kyngdome of God) shall se my face no moore.
And now beholde, I knowe that ye shal se my face nomore, all ye, thorow whom I haue gone, and preached the kyngdome of God.
And now behold, I know that henceforth ye all, through whome I haue gone preaching the kingdome of God, shall see my face no more.
And nowe beholde, I am sure that hencefoorth ye al, through who I haue gone preachyng the kyngdome of God, shall see my face no more.
And now, behold, I know that ye all, among whom I have gone preaching the kingdom of God, shall see my face no more.
Now, behold, I know that you all, among whom I went about preaching the Kingdom of God, will see my face no more.
`And now, lo, I have known that no more shall ye see my face, -- ye all among whom I did go preaching the reign of God;
And now, behold, I know that ye all, among whom I went about preaching the kingdom, shall see my face no more.
And now, behold, I know that ye all, among whom I went about preaching the kingdom, shall see my face no more.
And now I am conscious that you, among whom I have gone about preaching the kingdom, will not see my face again.
"Now, behold, I know that you all, among whom I went about preaching the Kingdom of God, will see my face no more.
“And now I know that none of you among whom I went around proclaiming the kingdom will see me again.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Og da de var kommet til ham, sa han til dem: "Dere vet hvordan jeg, fra den første dagen jeg kom til Asia, har vært blant dere hele tiden,
19i tjeneste for Herren med stor ydmykhet, tårer og prøvelser som jeg møtte på grunn av jødenes fellelegging.
20Jeg holdt ingenting tilbake som kunne være nyttig for dere, men forkynte det for dere, og underviste dere offentlig og fra hus til hus.
21Jeg vitnet både til jøder og grekere om omvendelse til Gud og tro på vår Herre Jesus Kristus.
22Og nå, se, jeg går, tvunget av ånden, til Jerusalem, uten å vite hva som skal skje med meg der,
23annet enn at Den Hellige Ånd vitner i hver by og sier at lenker og trengsler venter meg.
24Men ingen av disse tingene beveger meg, og jeg anser ikke mitt liv som verdifullt for meg selv, for at jeg kan fullføre løpet med glede, og den tjenesten som jeg har mottatt fra Herren Jesus, for å vitne om Guds nådes evangelium.
26Derfor vitner jeg for dere i dag at jeg er ren fra alles blod.
27For jeg har ikke unnlatt å forkynne for dere hele Guds råd.
37Og de gråt alle sårt, falt Paulus om halsen og kysset ham,
38sørgende mest over ordene han hadde sagt, at de ikke skulle se ansiktet hans mer. Og de fulgte ham til skipet.
31Derfor, vær våkne, og husk at i tre år holdt jeg ikke opp med å advare hver eneste en, natt og dag, med tårer.
32Og nå, brødre, overgir jeg dere til Gud og til hans nådes ord, som kan bygge dere opp og gi dere arven blant alle dem som er helliget.
5Nå vil jeg komme til dere når jeg passerer gjennom Makedonia, for jeg drar gjennom Makedonia.
6Og det kan hende at jeg blir hos dere, ja, kanskje til og med overvintrer, slik at dere kan hjelpe meg på reisen videre, uansett hvor den går.
7For jeg ønsker ikke å se dere bare i forbifarten nå; men jeg håper å bli en tid hos dere, hvis Herren tillater det.
25Og med denne overbevisningen vet jeg at jeg skal bli hos dere alle for deres fremgang og glede i troen,
26slik at deres stolthet i Kristus Jesus kan bli rikere ved at jeg kommer til dere igjen.
14Fordi jeg vet at jeg snart skal legge av meg dette teltet, slik som vår Herre Jesus Kristus har vist meg.
15Jeg vil også gjøre det jeg kan for at dere etter min bortgang alltid skal kunne huske disse ting.
23Men nå, siden jeg ikke lenger har noen forbindelse i disse områdene, og siden jeg i mange år har hatt et stort ønske om å komme til dere,
24Når jeg tar min reise til Spania, vil jeg komme til dere; for jeg håper å se dere på reisen, og at dere kan hjelpe meg videre dit, dersom jeg først kan nyte litt tid med dere.
25Men nå reiser jeg til Jerusalem for å tjenestegjøre for de hellige der.
18Herren gi ham å finne barmhjertighet hos Herren på den dagen; du vet veldig godt hvor mye han tjente meg i Efesos.
21Men han sa til meg: Gå, for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
16Og å reise gjennom dere til Makedonia, og deretter fra Makedonia tilbake til dere, og bli ledsaget av dere på veien til Judea.
14Men jeg håper å se deg snart, så vi kan tale ansikt til ansikt. Fred være med deg. Våre venner hilser deg. Hils vennene ved navn.
18og så ham si til meg: Skynd deg og dra raskt ut av Jerusalem, for de vil ikke ta imot ditt vitnesbyrd om meg.
6For jeg blir nå ofret, og tiden for min bortgang er nær.
29For jeg vet at etter min bortgang vil grusomme ulver komme inn blant dere som ikke vil spare flokken.
34Ja, dere vet selv at disse hendene har stelt for mine behov og for dem som var med meg.
21Da alt dette var ferdig, bestemte Paulus, ledet av ånden, seg for å reise gjennom Makedonia og Akaia og dra til Jerusalem. Han sa: Etter at jeg har vært der, må jeg også se Roma.
10Men du har nøye fulgt min lære, min livsstil, mitt mål, min tro, min tålmodighet, min kjærlighet, min utholdenhet,
19Da han hadde hilst dem, fortalte han i detalj hva Gud hadde gjort blant hedningene gjennom hans tjeneste.
29Og jeg er sikker på at når jeg kommer til dere, skal jeg komme i fylden av Kristi evangeliums velsignelse.
13Da svarte Paulus: Hva mener dere med å gråte og knuse mitt hjerte? For jeg er rede ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for Herrens Jesu navn.
16En liten stund, og dere ser meg ikke, og igjen en liten stund, så skal dere se meg, fordi jeg går til Faderen.
20Det jeg nå skriver til dere, ser jeg, jeg lyver ikke – det er foran Gud.
11Til slutt, brødre, farvel. Vær fullkomne, bli oppmuntret, vær enige, lev i fred; og kjærlighetens og fredens Gud skal være med dere.
20For jeg har ingen med likt sinnelag som oppriktig kan bry seg om hvordan det går med dere.
17Men vi, brødre, som var adskilt fra dere for en liten tid i det ytre, men ikke i hjertet, lengtet enda mer intensivt etter å se deres ansikt med stor lengsel.
19Ennå en liten stund, og verden ser meg ikke mer, men dere ser meg. For fordi jeg lever, skal dere også leve.
19For jeg vet at dette skal føre til min frelse gjennom deres bønn og Jesu Kristi Ånds hjelp.
20Etter min inderlige forventning og håp at jeg i ingenting skal bli til skamme, men at Kristus med all frimodighet, som alltid, så også nå, skal bli æret i min kropp, enten ved liv eller ved død.
2Da han hadde reist gjennom de områdene og gitt dem mye oppmuntring, kom han til Hellas.
30med den samme kampen som dere så i meg, og nå hører er i meg.
28Derfor har jeg vært desto mer ivrig etter å sende ham, så dere kan bli glade når dere ser ham igjen, og jeg kan være mindre bekymret.
29Og Moses sa: Du har talt rett; jeg skal ikke se ditt ansikt igjen.
3Og jeg skrev dette til dere, for at jeg ikke, når jeg kom, skulle ha sorg fra dem jeg burde glede meg over. Jeg har tillit til dere alle, at min glede er gleden for dere alle.
11Derfor, enten det var jeg eller de, slik forkynner vi, og slik trodde dere.