1 Mosebok 8:1

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Gud husket Noah og alle levende vesener, og alt kveget som var med ham i arken. Gud lot en vind blåse over jorden, og vannet begynte å trekkes tilbake.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 1:19 : 19 De sto opp tidlig om morgenen og tilba Herren. Deretter dro de tilbake til sitt hus i Rama. Elkana var sammen med sin kone Hanna, og Herren husket henne.
  • 1 Mos 19:29 : 29 Da Gud ødela byene på slettelandet, husket Gud på Abraham og lot Lot unnslippe ødeleggelsen da han ødela byene Lot bodde i.
  • 2 Mos 2:24 : 24 Gud hørte deres klage og husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
  • 2 Mos 14:21 : 21 Og Moses rakte ut sin hånd over havet, og Herren fikk havet til å trekke seg tilbake ved en sterk østvind hele natten, og gjorde havet til tørt land, og vannet ble delt.
  • 1 Mos 30:22 : 22 Da husket Gud Rachel, og Gud hørte henne og åpnet hennes livmor.
  • 4 Mos 22:32 : 32 Herrens engel sa til ham, «Hvorfor har du slått eselet ditt disse tre gangene? Se, jeg har gått ut for å hindre deg, for din vei er mot meg.
  • Neh 13:14 : 14 Husk meg, min Gud, for dette, og stryk ikke ut de gode gjerningene jeg har gjort for din Guds hus og tjenestene der.
  • Neh 13:22 : 22 Jeg befalte levittene at de skulle rense seg og komme og stå vakt ved portene for å hellige sabbatsdagen. Husk meg også for dette, min Gud, og skån meg etter din store barmhjertighet.
  • Neh 13:29 : 29 Husk dem, min Gud, fordi de har gjort prestedømmet og levittenes pakt urent.
  • Neh 13:31 : 31 Og for vedofrene til fastsatte tider og for førstegrøden. Husk meg, min Gud, til det gode.
  • Job 14:13 : 13 Å, at du ville skjule meg i graven, at du ville gjemme meg, til din vrede er over, at du ville sette en tid for meg og huske meg!
  • Sal 36:6 : 6 Din rettferdighet er som de mektige fjellene; dine dommer er dype som det store hav: Herre, du bevarer både mennesker og dyr.
  • Sal 104:7-9 : 7 Ved din trussel flyktet de, ved lyden av ditt tordenvær hastet de bort. 8 De steg opp til fjellene, de sank ned i dalene, til stedet du hadde grunnlagt for dem. 9 Du satte en grense som de ikke kan overskride, for at de ikke skal dekke jorden igjen.
  • Sal 106:4 : 4 Kom meg i hu, Herre, med den nåde du viser ditt folk. Besøk meg med din frelse,
  • Sal 132:1 : 1 En sang ved festreiser. Herre, husk David og alle hans lidelser.
  • Sal 136:23 : 23 Han som husket oss i vår nedverdigelse, for hans miskunn varer evig.
  • Sal 137:7 : 7 Herre, husk Edoms barn på Jerusalems dag, de som sa: Riv det ned, riv det ned, helt til grunnen.
  • Ordsp 25:23 : 23 Nordavinden jager bort regn; slik gjør et sint ansikt med en baktalende tunge.
  • Amos 8:7 : 7 Herren har sverget ved Jakobs stolthet: Sannelig, jeg vil aldri glemme noen av deres gjerninger.
  • Jona 4:11 : 11 «Og skulle ikke jeg ha medfølelse med Nineve, den store byen, hvor det er mer enn 120 000 mennesker som ikke kan forskjell på høyre og venstre hånd, og også mange dyr?»
  • Hab 3:2 : 2 Herre, jeg har hørt ditt budskap, og jeg ble redd: Herre, gjenoppliv ditt verk midt i årene, gjør det kjent midt i årene; i din vrede, husk nåde.
  • Rom 8:20-22 : 20 For skapningen ble underlagt forgjengelighet, ikke av egen vilje, men på grunn av ham som underla den, i håp. 21 For også skapningen selv skal bli frigjort fra trelldommen under forgjengeligheten og få den herlige frihet som Guds barn har. 22 For vi vet at hele skapningen sukker og stønner med fødselssmerter inntil nå.
  • Åp 16:19 : 19 Og den store byen ble delt i tre deler, og folkeslagenes byer falt: og det store Babylon ble husket hos Gud, for å gi henne begeret med hans vredes strenge vin.
  • Åp 18:5 : 5 For hennes synder har nådd helt opp til himmelen, og Gud har husket hennes ugudeligheter.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    2Kildene i dypet og himmelens sluser ble stengt, og regnet fra himmelen ble holdt tilbake.

    3Vannet trakk seg stadig tilbake fra jorden, og etter hundre og femti dager begynte vannet å minke.

  • 80%

    5Vannet fortsatte å minke frem til den tiende måneden. På den første dagen i den tiende måneden ble fjelltoppene synlige.

    6Da førti dager var gått, åpnet Noah vinduet i arken som han hadde laget.

    7Han sendte ut en ravn, som dro frem og tilbake til vannet hadde tørket opp fra jorden.

    8Så sendte han ut en due for å se om vannet hadde trukket seg tilbake fra markens overflate.

    9Men duen fant ingen sted å hvile sin fot, så den kom tilbake til ham i arken, for vannet dekket hele jordens overflate. Da strakte han ut hånden, tok den og dro den inn til seg i arken.

    10Han ventet ytterligere syv dager, og sendte på nytt ut duen fra arken.

    11Om kvelden kom duen tilbake til ham, og se, i nebbet hadde den et nyplukket olivenblad. Da visste Noah at vannet hadde trukket seg tilbake fra jorden.

  • 79%

    13På det seks hundre og første året, på den første dagen i den første måneden, hadde vannet tørket opp fra jorden. Noah fjernet dekselet fra arken og så at markens overflate var tørr.

    14På den syvende og tyvende dagen i den andre måneden, var jorden tørr.

    15Gud talte til Noah og sa,

  • 77%

    15Og jeg vil huske min pakt, som er mellom meg og dere og hver levende skapning av alt kjøtt; og vannene skal aldri mer bli til en flom for å ødelegge alt kjøtt.

    16Og buen skal være i skyen; og jeg vil se på den, slik at jeg husker den evige pakten mellom Gud og hver levende skapning av alt kjøtt som er på jorden.

    17Og Gud sa til Noah: Dette er tegnet på pakten, som jeg har opprettet mellom meg og alt kjøtt som er på jorden.

  • 77%

    23Og hvert levende vesen ble ødelagt som var på jorden, både mennesket og dyrene og alt som kryper, og fuglene i himmelen; de ble utslettet fra jorden: og bare Noah var igjen, og de som var med ham i arken.

    24Og vannet dominerte jorden i hundre og femti dager.

  • 76%

    17Flommen varte i førti dager på jorden; vannet steg og løftet arken, så den hevet seg over jorden.

    18Og vannet steg og økte sterkt på jorden; og arken fløt på vannets overflate.

    19Vannet steg meget høyt over jorden, og alle de høye fjellene under hele himmelen ble dekket.

  • 76%

    17Ta med deg alle levende vesener som er med deg, av alt kjøtt, både av fugler og av fe, og hver krype som kryper på jorden, slik at de kan formere seg rikelig på jorden, være fruktbare og bli mange på jorden.»

    18Og Noah gikk ut, sammen med sine sønner, sin kone og sine svigerdøtre.

    19Alle dyrene, krypene og fuglene, alt som kryper på jorden, etter sine slag, gikk ut av arken.

    20Og Noah bygde et altar for Herren, og tok av hvert rent dyr og hver ren fugl og ofret brennoffer på alteret.

  • 76%

    10Og med hver levende skapning som er med dere, av fuglene, av buskapen, og av alle dyrene på jorden med dere; med alt som gikk ut av arken, til alle jordens dyr.

    11Og jeg vil opprette min pakt med dere; aldri mer skal alt kjøtt bli kuttet av ved vannene av en flom; aldri mer skal det være en flom for å ødelegge jorden.

  • 76%

    10Og etter sju dager skjedde det at vannet fra flommen var over jorden.

    11I det seks hundrede år av Noahs liv, den syttende dagen i den andre måneden, brast alle de store dypets kilder, og himmelens sluser ble åpnet.

    12Og det regnet på jorden i førti dager og førti netter.

  • 8Og Gud talte til Noah og hans sønner med ham og sa:

  • 73%

    4For om sju dager vil jeg la det regne på jorden i førti dager og førti netter, og jeg vil utslette alle levende vesener som jeg har skapt, fra jordens overflate.

    5Og Noah handlet i samsvar med alt det Herren hadde befalt ham.

  • 8Men Noah fant nåde for Herrens øyne.

  • 73%

    7Og Noah gikk inn i arken sammen med sine sønner, sin kone og sine svigerdøtre, på grunn av flommens vann.

    8Av rene dyr, av dyr som ikke er rene, av fugler, og av alt som kryper på jorden,

  • 1Og Gud velsignet Noah og hans sønner og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, og fyll jorden.