La oss derfor frykte, så vi ikke, mens et løfte om å komme inn til hans hvile står igjen, skal synes å komme til kort på det.

For også vi har fått evangeliet forkynt, likesom de; men ordet som ble forkynt, var til ingen nytte for dem, fordi de ikke kombinerte det med tro da de hørte det.

For vi som har trodd, går inn til hvilen, slik som han har sagt: Som jeg sverget i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile, enda verkene var fullført fra verdens grunnleggelse.

For et sted har han talt om den sjuende dag på denne måten: Og Gud hvilte på den sjuende dag fra alle sine gjerninger.

Og igjen på dette stedet: De skal ikke komme inn til min hvile.

Det gjenstår derfor at noen må gå inn i den, og de som først fikk det forkynt, kom ikke inn på grunn av vantro.

Igjen setter han en bestemt dag, i dag, idet han sier gjennom David, etter så lang tid, som det er sagt: I dag, om dere hører hans røst, gjør ikke hjertene harde.

For hvis Jesus hadde gitt dem hvile, ville han ikke etterpå ha talt om en annen dag.

Det gjenstår derfor en sabbatshvile for Guds folk.

For den som har gått inn til hans hvile, har også selv hvilt fra sine gjerninger, slik som Gud gjorde fra sine.

La oss derfor streve etter å komme inn til den hvilen, så ingen faller etter det samme eksempel av vantro.

For Guds ord er levende og virksomt, og skarpere enn noe tveegget sverd; det trenger gjennom til å dele sjel og ånd, ledd og marg, og er dommer over hjertets tanker og hensikter.

Ingen skapning er skjult for hans øyne; alt er nakent og blottlagt for ham som vi skal gjøre regnskap for.

Siden vi da har en stor yppersteprest som har gått gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen.

For vi har ikke en yppersteprest som ikke kan ha medfølelse med våre skrøpeligheter, men en som er blitt fristet i alt, slik som vi, men uten synd.

La oss derfor med frimodighet komme frem for nådens trone, for å få miskunn og finne nåde til hjelp i rette tid.