Jobs bok 17:15
Og hvor er nå mitt håp? Hva angår mitt håp, hvem skal se det?
Og hvor er nå mitt håp? Hva angår mitt håp, hvem skal se det?
Og hvor er nå mitt håp? Mitt håp – hvem skal se det?
Hvor er da mitt håp? Mitt håp—hvem kan se det?
Hvor er da mitt håp? Mitt håp – hvem kan se det?
Hvor er håpet mitt nå? Hvem kan gjenopprette det håpet?
Hvor er nå mitt håp? Og hvem skal se mitt håp?
Og hvor er håpet mitt nå? Hvem skal se mitt håp?
Hvor er da mitt håp? Hvem kan se mitt håp?
Hvor er da mitt håp? Og hvem ser mitt håp?
Og hvor er nå mitt håp? Hvem vil få se det?
Og hvor er nå mitt håp? Hva angår mitt håp, hvem skal se det?
Hvor er da mitt håp? Og hvem vil betrakte mitt håp?
then where is my hope? And who can see any hope for me?
Hvor er da mitt håp? Ja, mitt håp, hvem kan se det?
Hvor skulde da min Forventelse være? og hvo skulde beskue min Forventelse?
And where is now my hope? as for my hope, who shall see it?
Og hvor er nå mitt håp? Når det gjelder mitt håp, hvem kan se det?
And where now is my hope? As for my hope, who shall see it?
Hvor er da mitt håp? Som for mitt håp, hvem skal se det?
Og hvor er nå mitt håp? Ja, mitt håp, hvem kan se det?
Hvor er da mitt håp? Og hva med mitt håp, hvem skal se det?
Hvor er da mitt håp? og hvem vil se min lengsel?
Where then is my hope? And as for my hope, who shall see it?
What helpeth then my longe tarienge? Or, who wil fulfill the thinge, that I loke for?
Where is then now mine hope? or who shal consider the thing, that I hoped for?
Where is then now my hope? or who hath considered the thing that I loke for?
And where [is] now my hope? as for my hope, who shall see it?
Where then is my hope? As for my hope, who shall see it?
And where `is' now my hope? Yea, my hope, who doth behold it?
Where then is my hope? And as for my hope, who shall see it?
Where then is my hope? And as for my hope, who shall see it?
Where then is my hope? and who will see my desire?
where then is my hope? as for my hope, who shall see it?
where then is my hope? And my hope, who sees it?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Hvis jeg venter, er graven min bolig: Jeg har redd opp sengen min i mørket.
14Jeg har sagt til forråtnelsen, Du er min far: til ormen, Du er min mor og søster.
16De skal gå ned til gravens stenger, når vår hvile sammen er i støvet.
17Og du har fjernet min sjel langt fra fred: jeg glemte hva velstand var.
18Jeg sa: Min styrke og mitt håp er borte fra Herren.
11Hva er min styrke, at jeg skulle håpe? Og hva er min ende, at jeg skulle forlenge mitt liv?
7Og nå, Herre, hva venter jeg på? Mitt håp er i deg.
5Mitt kjøtt er dekket av mark og jordklumper; min hud er sprukket og blir motbydelig.
6Mine dager er raskere enn en veverskyttel, og de går uten håp.
7Husk at mitt liv er som vind: mine øyne skal ikke mer se lykke.
8Den som har sett meg skal ikke se meg lenger: øynene dine er på meg, men jeg finnes ikke lenger.
1Min pust er råtten, mine dager er til ende, gravene er klare for meg.
9Se, håpet på den er forgjeves; selv ved synet av den vil man falle.
10Han har ødelagt meg på alle sider, og jeg er borte; og mitt håp har han rykket opp som et tre.
15For det er til deg, Herre, jeg setter mitt håp; du vil høre meg, Herre, min Gud.
18Hvorfor har du da brakt meg ut av morslivet? Akk, hadde jeg bare gitt opp ånden, og ingen øye hadde sett meg!
19Jeg skulle ha vært som om jeg ikke hadde vært; jeg skulle ha blitt båret fra morslivet til graven.
20Er ikke mine dager få? Hold da opp, og la meg være, så jeg kan finne litt trøst,
21før jeg går til det stedet jeg ikke skal vende tilbake fra, til landet av mørke og skyggen av død;
13Er ikke min hjelp i meg? Og har ikke visdommen forlatt meg helt?
13Å, at du ville skjule meg i graven, at du ville gjemme meg, til din vrede er over, at du ville sette en tid for meg og huske meg!
14Hvis en mann dør, skal han leve igjen? Alle dager i min fastsatte tid vil jeg vente, til min forandring kommer.
13Slik er stiene for alle som glemmer Gud; håpet til hykleren vil gå til grunne.
14Hvis håp skal bli avskåret, og hvis tillit skal være som et edderkoppnett.
8For hva er hyklerens håp, selv om han drar fordeler, når Gud tar hans sjel?
26Og selv om mark fortærer denne kropp, likevel skal jeg i mitt kjøtt se Gud;
27Han som jeg skal se for meg selv, og mine øyne skal se, ikke en annens, selv om mitt indre fortæres i meg.
21Og hvorfor tilgir du ikke min overtredelse, og tar bort min synd? For nå skal jeg legge meg i støvet, og du vil søke meg om morgenen, men jeg skal ikke være der.
9Hva nytter det i mitt blod, når jeg går ned i dypet? Vil støvet prise deg? Vil det forkynne din sannhet?
7Mitt øye er også svakt av sorg, og alle mine lemmer er som en skygge.
18Hvorfor kom jeg ut av mors liv for å se slit og sorg, så mine dager skulle forsvinne i skam?
21Dette bringer jeg i hu, derfor har jeg håp.
19Han har kastet meg ned i gjørma, og jeg er blitt som støv og aske.
6Er ikke dette din frykt, din tillit, ditt håp, og det rettskafne i dine veier?
11Mine dager er gått, mine hensikter er brutt, selv hjertets tanker.
15Se, de sier til meg: Hvor er Herrens ord? La det komme nå.
15Om han slår meg, vil jeg fortsatt stole på ham; men jeg vil forsvare mine veier overfor ham.
7For det er håp for et tre, om det blir kuttet ned, at det vil spire igjen, og at de myke grenene ikke vil opphøre.
20Men de ugudeliges øyne skal svikte, de skal ikke unnslippe, og deres håp skal være som å gi opp ånden.
47Husk på hvor kort min levetid er; hvorfor har du skapt alle mennesker til ingen nytte?
7Når en ond mann dør, dør også hans forventning, og de urettferdiges håp forsvinner.
17Vær ikke til frykt for meg: du er min håp på den onde dag.
15Jeg har sydd sekkestrie på min hud og lagt mitt horn i støvet.
16Mitt ansikt er rødt av gråt, og på øyelokkene mine hviler dødens skygge;
18Når jeg skulle trøste meg selv mot sorg, er mitt hjerte svakt i meg.
3Og åpner du dine øyne mot en slik en, og drar meg for retten med deg?
11Jeg sa: Jeg skal ikke se Herren, ja, Herren, i de levendes land; jeg skal ikke lenger se mennesket blant verdens innbyggere.
5For du er mitt håp, Herre Gud; min tillit fra barndommen av.
19Hvor er veien til lysets bolig? Og hvor er mørkets sted,
19Vannene sliter på steinene; du skyller bort det som vokser av jordens støv, og du ødelegger menneskets håp.