Jobs bok 29:2
Å, om jeg bare var som i måneder som er gått, som i de dager da Gud beskyttet meg,
Å, om jeg bare var som i måneder som er gått, som i de dager da Gud beskyttet meg,
Å, om jeg var som i tidligere måneder, som i de dager da Gud vernet meg;
Å, om jeg var som i fordums måneder, som i de dagene da Gud voktet meg!
Å, om jeg var som i forgangne måneder, som i de dager da Gud vernet meg.
Å, om jeg bare kunne være som i gamle dager, da Gud voktet over meg!
Å, om jeg bare kunne være som i tidligere måneder, som i de dager da Gud voktet meg;
Å, hvordan jeg ønsket jeg kunne vært som før, som i de dager da Gud beskyttet meg;
Om jeg bare var som i de tidligere måneder, som i de dagene da Gud voktet over meg!
Å, om jeg kunne være som i de måneder som er gått, som i de dager da Gud beskyttet meg.
Å, om jeg var som i gamle dager, da Gud bevart meg;
Å, om jeg bare var som i måneder som er gått, som i de dager da Gud beskyttet meg,
Hvem ville gi meg dager som i fordums måneder, som i de dager da Gud våket over meg.
Oh, that I were as in the months gone by, as in the days when God watched over me,
Hvem vil gi meg tilbake de månedene som i gamle dager, de dager da Gud beskyttet meg?
Gid jeg var som i de forrige Maaneder, som i de Dage, (i hvilke) Gud bevarede mig!
Oh that I were as in months past, as in the days when God preserved me;
Å, at jeg kunne være som i tidligere måneder, som i de dager da Gud beskyttet meg;
Oh that I were as in months past, as in the days when God watched over me;
"Å, om jeg var som i månedene som gikk, som i de dagene da Gud våket over meg;
Å, om jeg var som i tidligere måneder, som i de dager da Gud voktet meg,
Å, om jeg var som i de gamle månedene, som i de dager da Gud våket over meg;
Bare jeg kunne være som jeg var i de månedene som er forbi, i de dager da Gud voktet over meg!
O yt I were as I was in the monethes by past, & in the dayes whe God preserued me:
Oh that I were as in times past, when God preserued me!
O that I were as I was in the monethes by past, and in the daies when God preserued me:
Oh that I were as [in] months past, as [in] the days [when] God preserved me;
"Oh that I were as in the months of old, As in the days when God watched over me;
Who doth make me as `in' months past, As `in' the days of God's preserving me?
Oh that I were as in the months of old, As in the days when God watched over me;
Oh that I were as in the months of old, As in the days when God watched over me;
If only I might again be as I was in the months which are past, in the days when God was watching over me!
"Oh that I were as in the months of old, as in the days when God watched over me;
“O that I could be as I was in the months now gone, in the days when God watched over me,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3da hans lys skinte over mitt hode, og da jeg ved hans lys vandret gjennom mørket;
4som jeg var i min ungdoms dager, da Guds hemmelighet hvilte over mitt telt;
5da Den Allmektige ennå var med meg, da mine barn var omkring meg;
6da jeg vasket mine skritt i smør, og klippen lot bekker av olje strømme for meg;
7da jeg gikk ut til byporten, da jeg forberedte mitt sete på torget!
1Job fortsatte sin tale og sa:
19Jeg skulle ha vært som om jeg ikke hadde vært; jeg skulle ha blitt båret fra morslivet til graven.
20Er ikke mine dager få? Hold da opp, og la meg være, så jeg kan finne litt trøst,
8Å, om jeg kunne få min bønn oppfylt, og at Gud ville gi meg det jeg lengter etter!
9Ja, at Gud ville behage å knuse meg; at han ville slippe hånden løs og kutte meg av!
10Da ville jeg fortsatt finne trøst, ja, jeg ville holde ut i min sorg, la ham ikke spare meg; for jeg har ikke skjult Den Helliges ord.
1Men Job svarte og sa:
2Å, om min sorg kunne bli grundig veid, og min ulykke lagt i vektskålen sammen!
1Da svarte Job og sa:
2Selv i dag er min klage bitter; min smerte er tyngre enn min klage.
3Å, om jeg bare visste hvor jeg kunne finne ham! At jeg kunne komme helt fram til hans sete!
13Å, at du ville skjule meg i graven, at du ville gjemme meg, til din vrede er over, at du ville sette en tid for meg og huske meg!
5Jeg har tenkt på de gamle dager, årene fra forgangne tider.
23Å, at mine ord nå ble skrevet ned! Å, at de ble trykket i en bok!
40Slik var det; i dag ble jeg spist opp av tørke, og frosten om natten; og søvnen forlot mine øyne.
26om jeg så på solen når den skinte, eller månen som vandret i sin glans;
21Å, at noen kunne tale for en mann hos Gud, som en mann taler for sin nabo!
22På kort tid skal jeg gå den veien hvorfra jeg ikke vender tilbake.
2Ja, hva nytte hadde jeg av styrken i deres hender, når de hadde mistet all kraft i alderdommen?
2Men for meg var mine føtter nær ved å snuble; mine skritt holdt på å glippe.
1Job fortsatte sin tale og sa:
2Så sant Gud lever, han som har frarøvet meg min rett, og Den Allmektige, som har foruroliget min sjel,
16Eller som et skjult ufullbårent barn som ikke ble til, som spedbarn som aldri så dagens lys.
15Jeg var øyne for den blinde, og føtter for den lamme.
16Hva angår meg, har jeg ikke hastet med å slutte å følge deg som en hyrde: heller ikke har jeg ønsket den ødeleggende dagen; du vet: det som kom fra mine lepper var rett for deg.
2Og Job sa:
19Han har kastet meg ned i gjørma, og jeg er blitt som støv og aske.
13Skån meg, så jeg kan få styrke igjen, før jeg går bort og ikke er mer.
29Om jeg gledet meg over ødeleggelsen av han som hatet meg, eller løftet meg opp da onde ting skjedde med ham:
3Slik er jeg blitt gitt måneder av tomhet, og slitne netter er tildelt meg.
5Jeg ville vite de ord han ville svare meg med og forstå hva han ville si til meg.
11Mine dager er gått, mine hensikter er brutt, selv hjertets tanker.
17Fordi jeg ikke ble utslettet før mørket kom, har han heller ikke skjult mørket for mitt ansikt.
1Da svarte Job og sa:
35Å, om noen ville høre meg! Se, mitt ønske er at Den Allmektige vil svare meg, og at min motstander hadde skrevet en bok.
7Der kunne den rettferdige diskutere med ham, og jeg ville bli frikjent for alltid fra min dommer.
37Jeg ville erklære for ham antallet av mine skritt; som en fyrste ville jeg gå nær til ham.
5Å, måtte mine veier være faste til å holde dine lover!
6la meg bli veid på en rettferdig vekt, så Gud kan kjenne min integritet.
1Da svarte Job og sa:
5Er dine dager som menneskers dager? Er dine år som menneskers år,
8Jeg ville søke Gud, og til Gud ville jeg legge min sak:
3Sannelig, jeg ønsker å tale med Den Allmektige og gå i rette med Gud.
36Mitt ønske er at Job må bli prøvd til det ytterste for sine svar til onde menn.
24Jeg sa: Min Gud, ta meg ikke bort midt i mine dager; dine år varer gjennom alle generasjoner.