Lukas 24:36

Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Mark 16:14 : 14 Senere viste han seg for de elleve mens de satt til bords, og han irettesatte dem for deres vantro og harde hjerter, fordi de ikke trodde dem som hadde sett ham etter at han var oppstått.
  • Joh 20:26 : 26 Åtte dager senere var disiplene hans igjen samlet innendørs, og Thomas var med dem. Da kom Jesus, selv om dørene var lukket, og sto blant dem og sa: Fred være med dere!
  • Joh 14:27 : 27 Fred etterlater jeg dere; min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke hjertet bli urolig, og vær ikke redde.
  • Joh 16:33 : 33 Dette har jeg sagt dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsel, men vær ved godt mot, jeg har overvunnet verden.
  • Joh 20:19-23 : 19 Samme kveld, den første dagen i uken, mens dørene var lukket der disiplene var samlet av frykt for jødene, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa: Fred være med dere. 20 Etter at han hadde sagt dette, viste han dem hendene og siden sin. Da ble disiplene glade, fordi de så Herren. 21 Jesus sa igjen til dem: Fred være med dere. Som min Far har sendt meg, sender jeg dere. 22 Etter å ha sagt dette, åndet han på dem og sa: Ta imot Den Hellige Ånd. 23 Hvis dere tilgir noen deres synder, er de tilgitt dem. Hvis dere fastholder syndene for noen, er de fastholdt.
  • 1 Kor 15:5 : 5 Og at han ble sett av Kefas, deretter av de tolv.
  • 2 Tess 3:16 : 16 Må fredens Herre selv gi dere fred alltid, på alle måter. Herren være med dere alle.
  • Åp 1:4 : 4 Johannes til de syv menighetene som er i Asia: Nåde være med dere og fred fra ham som er, og som var, og som skal komme; og fra de syv ånder som er foran hans trone;
  • Luk 10:5 : 5 Når dere kommer inn i et hus, si først: Fred være med dette hus.
  • Jes 57:18 : 18 Jeg har sett hans veier, men jeg vil helbrede ham; jeg vil lede ham og gi ham trøst, både ham og hans sørgende.
  • Matt 10:13 : 13 Og hvis huset er verdig, la freden deres komme over det; men hvis det ikke er verdig, la freden deres vende tilbake til dere.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    37De ble forskrekket og fylt med frykt, og trodde de så en ånd.

    38Han sa til dem: Hvorfor er dere urolige, og hvorfor stiger slike tanker opp i hjertene deres?

    39Se mine hender og mine føtter, at det er meg selv. Ta på meg og se, for en ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har.

    40Og når han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og føtter.

    41Mens de ennå ikke trodde av glede og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her?

  • 83%

    26Åtte dager senere var disiplene hans igjen samlet innendørs, og Thomas var med dem. Da kom Jesus, selv om dørene var lukket, og sto blant dem og sa: Fred være med dere!

    27Deretter sa han til Thomas: Sett fingeren din her, og se hendene mine. Ta hånden din og legg den i siden min. Vær ikke vantro, men troende.

  • 82%

    19Samme kveld, den første dagen i uken, mens dørene var lukket der disiplene var samlet av frykt for jødene, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa: Fred være med dere.

    20Etter at han hadde sagt dette, viste han dem hendene og siden sin. Da ble disiplene glade, fordi de så Herren.

    21Jesus sa igjen til dem: Fred være med dere. Som min Far har sendt meg, sender jeg dere.

  • 81%

    28Da de nærmet seg landsbyen de var på vei til, lot han som om han ville gå videre.

    29Men de holdt ham igjen og sa: Bli hos oss, for det går mot kveld, og dagen er snart over. Og han gikk inn for å bli hos dem.

    30Det skjedde, mens han satt til bords med dem, at han tok brødet, velsignet og brøt det og ga dem.

    31Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen, men han forsvant fra deres syn.

    32De sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss mens han talte med oss på veien og åpnet Skriftene for oss?

    33De reiste seg øyeblikkelig og vendte tilbake til Jerusalem, hvor de fant de elleve samlet sammen med dem som var med dem.

    34De sa: Herren er virkelig oppstått, og han har vist seg for Simon.

    35De fortalte om hva som hadde skjedd på veien, og hvordan de hadde gjenkjent ham ved brødbrytelsen.

  • 78%

    48Han så at de slet i sin rotakt på grunn av motvinden. Ved den fjerde nattevakt kom han gående mot dem på sjøen, og han var i ferd med å gå forbi dem.

    49Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse, og de skrek ut.

    50For alle så ham og ble skrekkslagne. Men straks snakket han med dem og sa: Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde.

    51Han steg opp i båten til dem, og vinden la seg. De var uten mål og forstand forundret.

  • 78%

    14De snakket sammen om alt som hadde skjedd.

    15Mens de samtalte og diskuterte, nærmet Jesus selv seg og gikk sammen med dem.

    16Men øynene deres ble holdt igjen, så de ikke kunne gjenkjenne ham.

    17Han sa til dem: Hva er det dere snakker om mens dere går, og hvorfor er dere triste?

  • 75%

    25Og i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på vannet.

    26Og da disiplene så ham gå på vannet, ble de skremt og sa: Det er et spøkelse; og de skrek ut av frykt.

    27Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot, det er jeg; frykt ikke.

  • 75%

    4Mens de undret seg over dette, se, to menn i skinnende klær sto ved dem.

    5De var redde og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Men mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter de levende blant de døde?

    6Han er ikke her, han er oppstått. Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea,

  • 74%

    9Og mens de gikk for å fortelle hans disipler, se, møtte Jesus dem og sa: Vær hilset. Da kom de, grep om hans føtter og tilba ham.

    10Da sa Jesus til dem: Vær ikke redde; gå og forkynn mine brødre at de skal dra til Galilea, der skal de se meg.

  • 20Men han sa til dem: Det er meg, vær ikke redde.

  • 12Etter dette viste han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de var på vei ut på landet.

  • 27Fred etterlater jeg dere; min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke hjertet bli urolig, og vær ikke redde.

  • 73%

    39Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: «Stille! Vær rolig!» Vinden la seg, og det ble blikkstille.

    40Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?»

  • 7Men Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reis dere opp og vær ikke redde.

  • 43Han tok det og spiste foran dem.

  • 13Jesus kom og tok brødet og ga dem, og likeledes fisken.

  • 25Dette har jeg sagt dere mens jeg ennå er hos dere.

  • 72%

    50Han førte dem ut mot Betania, løftet hendene sine og velsignet dem.

    51Mens han velsignet dem, ble han tatt fra dem og løftet opp til himmelen.

  • 45Da åpnet han deres sinn, så de kunne forstå Skriftene.

  • 6Men han sa til dem: Ikke vær redde. Dere leter etter Jesus fra Nasaret, som ble korsfestet. Han er stått opp, han er ikke her. Se, her er stedet hvor de la ham.

  • 24Visse av dem som var med oss, dro til graven, og de fant det som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke.

  • 19Han spurte dem: Hva da? De svarte: Det som har skjedd med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket.

  • 26Og han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og bød vinden og sjøen; og det ble fullstendig stille.