Lukas 24:36
Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.
Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.
Mens de talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.
Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere!
Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.
Og mens de snakket om dette, stod Jesus selv midt blant dem og sa til dem: Fred være med dere.
Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: "Fred være med dere!"
Og mens de talte, stod Jesus selv midt blant dem, og sa til dem: Fred være med dere.
Mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere!
Mens de talte således, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.
Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere.
Mens de snakket slik, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: «Fred være med dere!»
Mens de ennå talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere!
Mens de ennå talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere!
Mens de talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa: "Fred være med dere."
While they were still talking about this, Jesus himself stood among them and said to them, "Peace be with you."
Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere.
Men der de talede dette, stod Jesus selv midt iblandt dem og sagde til dem: Fred være med eder!
And as they thus spake, Jesus himself stood in the midst of them, and saith unto them, Peace be unto you.
Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa til dem: Fred være med dere.
And as they spoke these things, Jesus himself stood in the midst of them, and said to them, Peace be to you.
Mens de snakket om dette, sto Jesus selv midt blant dem og sa til dem: "Fred være med dere."
Og mens de talte om dette, sto Jesus selv midt iblant dem og sa: "Fred være med dere!"
Mens de snakket om dette, sto han selv midt iblant dem, og sa til dem: Fred være med dere.
Og mens de talte om dette, stod Jesus selv midt iblant dem og sa: Fred være med dere!
As they thus spake Iesus him selfe stode in ye myddes of them and sayde vnto them: peace be with you.
But whyle they were talkynge therof, Iesus himself stode in the myddes amonge the, and sayde: Peace be with you.
And as they spake these things, Iesus himselfe stoode in the middes of them, and saide vnto them, Peace be to you.
And as they thus spake, Iesus him selfe stoode in the middes of them, and saith vnto them: Peace be vnto you.
¶ And as they thus spake, Jesus himself stood in the midst of them, and saith unto them, ‹Peace› [be] ‹unto you.›
As they said these things, Jesus himself stood among them, and said to them, "Peace be to you."
and as they are speaking these things, Jesus himself stood in the midst of them, and saith to them, `Peace -- to you;'
And as they spake these things, he himself stood in the midst of them, and saith unto them, Peace `be' unto you.
And as they spake these things, he himself stood in the midst of them, and saith unto them, Peace [be] unto you.
And while they were saying these things, he himself was among them, and said to them, Peace be with you!
As they said these things, Jesus himself stood among them, and said to them, "Peace be to you."
Jesus Makes a Final Appearance While they were saying these things, Jesus himself stood among them and said to them,“Peace be with you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
37De ble forskrekket og fylt med frykt, og trodde de så en ånd.
38Han sa til dem: Hvorfor er dere urolige, og hvorfor stiger slike tanker opp i hjertene deres?
39Se mine hender og mine føtter, at det er meg selv. Ta på meg og se, for en ånd har ikke kjøtt og ben, slik dere ser at jeg har.
40Og når han hadde sagt dette, viste han dem sine hender og føtter.
41Mens de ennå ikke trodde av glede og undret seg, sa han til dem: Har dere noe å spise her?
26Åtte dager senere var disiplene hans igjen samlet innendørs, og Thomas var med dem. Da kom Jesus, selv om dørene var lukket, og sto blant dem og sa: Fred være med dere!
27Deretter sa han til Thomas: Sett fingeren din her, og se hendene mine. Ta hånden din og legg den i siden min. Vær ikke vantro, men troende.
19Samme kveld, den første dagen i uken, mens dørene var lukket der disiplene var samlet av frykt for jødene, kom Jesus og sto midt iblant dem og sa: Fred være med dere.
20Etter at han hadde sagt dette, viste han dem hendene og siden sin. Da ble disiplene glade, fordi de så Herren.
21Jesus sa igjen til dem: Fred være med dere. Som min Far har sendt meg, sender jeg dere.
28Da de nærmet seg landsbyen de var på vei til, lot han som om han ville gå videre.
29Men de holdt ham igjen og sa: Bli hos oss, for det går mot kveld, og dagen er snart over. Og han gikk inn for å bli hos dem.
30Det skjedde, mens han satt til bords med dem, at han tok brødet, velsignet og brøt det og ga dem.
31Da ble øynene deres åpnet, og de kjente ham igjen, men han forsvant fra deres syn.
32De sa til hverandre: Brant ikke hjertet vårt i oss mens han talte med oss på veien og åpnet Skriftene for oss?
33De reiste seg øyeblikkelig og vendte tilbake til Jerusalem, hvor de fant de elleve samlet sammen med dem som var med dem.
34De sa: Herren er virkelig oppstått, og han har vist seg for Simon.
35De fortalte om hva som hadde skjedd på veien, og hvordan de hadde gjenkjent ham ved brødbrytelsen.
48Han så at de slet i sin rotakt på grunn av motvinden. Ved den fjerde nattevakt kom han gående mot dem på sjøen, og han var i ferd med å gå forbi dem.
49Da de så ham gå på sjøen, trodde de det var et spøkelse, og de skrek ut.
50For alle så ham og ble skrekkslagne. Men straks snakket han med dem og sa: Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde.
51Han steg opp i båten til dem, og vinden la seg. De var uten mål og forstand forundret.
14De snakket sammen om alt som hadde skjedd.
15Mens de samtalte og diskuterte, nærmet Jesus selv seg og gikk sammen med dem.
16Men øynene deres ble holdt igjen, så de ikke kunne gjenkjenne ham.
17Han sa til dem: Hva er det dere snakker om mens dere går, og hvorfor er dere triste?
25Og i den fjerde nattevakten kom Jesus til dem, gående på vannet.
26Og da disiplene så ham gå på vannet, ble de skremt og sa: Det er et spøkelse; og de skrek ut av frykt.
27Men straks talte Jesus til dem og sa: Vær ved godt mot, det er jeg; frykt ikke.
4Mens de undret seg over dette, se, to menn i skinnende klær sto ved dem.
5De var redde og bøyde seg med ansiktet mot jorden. Men mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter de levende blant de døde?
6Han er ikke her, han er oppstått. Husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea,
9Og mens de gikk for å fortelle hans disipler, se, møtte Jesus dem og sa: Vær hilset. Da kom de, grep om hans føtter og tilba ham.
10Da sa Jesus til dem: Vær ikke redde; gå og forkynn mine brødre at de skal dra til Galilea, der skal de se meg.
20Men han sa til dem: Det er meg, vær ikke redde.
12Etter dette viste han seg i en annen skikkelse for to av dem mens de var på vei ut på landet.
27Fred etterlater jeg dere; min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke hjertet bli urolig, og vær ikke redde.
39Da reiste han seg, truet vinden og sa til sjøen: «Stille! Vær rolig!» Vinden la seg, og det ble blikkstille.
40Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?»
7Men Jesus kom og rørte ved dem og sa: Reis dere opp og vær ikke redde.
43Han tok det og spiste foran dem.
13Jesus kom og tok brødet og ga dem, og likeledes fisken.
25Dette har jeg sagt dere mens jeg ennå er hos dere.
50Han førte dem ut mot Betania, løftet hendene sine og velsignet dem.
51Mens han velsignet dem, ble han tatt fra dem og løftet opp til himmelen.
45Da åpnet han deres sinn, så de kunne forstå Skriftene.
6Men han sa til dem: Ikke vær redde. Dere leter etter Jesus fra Nasaret, som ble korsfestet. Han er stått opp, han er ikke her. Se, her er stedet hvor de la ham.
24Visse av dem som var med oss, dro til graven, og de fant det som kvinnene hadde sagt; men ham så de ikke.
19Han spurte dem: Hva da? De svarte: Det som har skjedd med Jesus fra Nasaret, som var en profet, mektig i gjerning og ord for Gud og hele folket.
26Og han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og bød vinden og sjøen; og det ble fullstendig stille.