Ruts bok 3:7
Og da Boas hadde spist og drukket, og hjertet hans var lystig, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Hun kom forsiktig, avdekket føttene hans og la seg der.
Og da Boas hadde spist og drukket, og hjertet hans var lystig, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Hun kom forsiktig, avdekket føttene hans og la seg der.
Da Boas hadde spist og drukket og var i godt humør, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Hun kom stille, avdekket føttene hans og la seg ned.
Boas spiste og drakk, og han var ved godt mot. Så gikk han og la seg ved enden av kornhaugen. Da kom hun stille, avdekket føttene hans og la seg.
Da Boas hadde spist og drukket, og hjertet hans var vel til mote, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Da kom hun stille, løftet på kledet ved føttene hans og la seg.
Boaz spiste og drakk, og etter å ha fått godt humør, la han seg ved kanten av kornhaugen. Ruth kom stille, løftet teppet ved føttene hans og la seg der.
Da Boas hadde spist og drukket, og hjertet var fornøyd, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Hun kom stille inn, løftet teppet ved føttene hans, og la seg der.
Og når Boaz hadde spist og drukket, og hjertet hans var lystig, gikk han for å legge seg ned i enden av kornhaugen; og hun kom stille, avdekket føttene hans, og la seg ned.
Da Boas hadde spist og drukket, og var i godt humør, gikk han for å legge seg ytterst ved kornbunken. Hun kom stille, løftet teppet ved føttene hans og la seg der.
Da Boas hadde spist og drukket, og var blitt glad til sinns, gikk han for å legge seg på kanten av korndungen. Da kom hun stille, løftet teppet ved føttene hans, og la seg.
Da Boaz hadde spist og drukket, og hjertet hans var glad, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen; og hun kom stille bort, avdekket føttene hans og la seg ned.
Og da Boas hadde spist og drukket, og hjertet hans var lystig, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Hun kom forsiktig, avdekket føttene hans og la seg der.
Da Boas hadde spist og drukket, og hans hjerte var oppløftet, gikk han for å legge seg ved enden av korntanken. I stillhet kom hun inn, løftet teppet ved føttene hans og la seg der.
When Boaz had finished eating and drinking and was in good spirits, he went to lie down at the far end of the grain pile. Then she came quietly, uncovered his feet, and lay down.
Da Boas hadde spist og drukket, ble hjertet hans godt. Han gikk og la seg ved enden av kornhaugen. Rut kom stille, løftet teppet ved føttene hans og la seg ned.
Der Boas havde ædet og drukket, og hans Hjerte var vel (tilmode), da kom han at lægge sig yderst i en Hob; og hun kom sagteligen og slog op ved hans Fødder, og lagde sig.
And when Boaz had eaten and dnk, and his heart was merry, he went to lie down at the end of the heap of corn: and she came softly, and uncovered his feet, and laid her down.
Og da Boaz hadde spist og drukket, og hans hjerte var lystig, gikk han for å legge seg ved enden av korndyngen. Hun kom stille, løftet teppet ved føttene hans og la seg der.
And when Boaz had eaten and drunk, and his heart was merry, he went to lie down at the end of the heap of grain: and she came softly, and uncovered his feet, and lay down.
Da Boas hadde spist og drukket, og hjertet hans var godt, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Hun kom stille inn, løftet teppet ved føttene hans og la seg ned.
Og Boas spiste og drakk, og hjertet hans var tilfreds. Han gikk for å legge seg ved enden av kornhaugen, og hun kom stille inn, løftet teppet ved føttene hans, og la seg der.
Da Boas hadde spist og drukket, og var blitt glad til sinns, gikk han for å legge seg ved enden av kornhaugen. Da kom hun stille, løftet teppet ved føttene hans, og la seg.
Da Boas hadde spist og drukket og var glad til sinns, gikk han for å hvile ved enden av kornhaugene; da kom hun stille, løftet av kappen ved føttene hans, og la seg der.
And wha Boos had eate & dronke, his hert was mery, & he came and layed him downe behynde a heape of sheues. And she came secretly, and toke vp the coueringe at his fete, and layed hir downe.
And when Boaz had eaten, and drunken, and cheared his heart, he went to lie downe at the end of the heape of corne, & she came softly, and vncouered the place of his feet, & lay downe.
And when Booz had eaten and drunken, & cheared his heart, he went to lye downe at the ende of the heape of corne: and she came softly, and lift vp the clothes of his feete, and layed her downe.
And when Boaz had eaten and drunk, and his heart was merry, he went to lie down at the end of the heap of corn: and she came softly, and uncovered his feet, and laid her down.
When Boaz had eaten and drunk, and his heart was merry, he went to lie down at the end of the heap of grain: and she came softly, and uncovered his feet, and laid her down.
And Boaz eateth and drinketh, and his heart is glad; and he goeth in to lie down at the end of the heap; and she cometh in gently, and uncovereth his feet, and lieth down.
And when Boaz had eaten and drunk, and his heart was merry, he went to lie down at the end of the heap of grain: and she came softly, and uncovered his feet, and laid her down.
And when Boaz had eaten and drunk, and his heart was merry, he went to lie down at the end of the heap of grain: and she came softly, and uncovered his feet, and laid her down.
Now when Boaz had taken meat and drink, and his heart was glad, he went to take his rest at the end of the mass of grain; then she came softly and, uncovering his feet, went to rest.
When Boaz had eaten and drunk, and his heart was merry, he went to lie down at the end of the heap of grain. She came softly, uncovered his feet, and laid her down.
When Boaz had finished his meal and was feeling satisfied, he lay down to sleep at the far end of the grain heap. Then Ruth crept up quietly, uncovered his legs, and lay down beside him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Da det ble midnatt, ble mannen redd og snudde seg, og se, en kvinne lå ved føttene hans.
9Han sa: Hvem er du? Hun svarte: Jeg er Ruth, din tjenestepike. Bre ut ditt klede over din tjenestepike, for du er en nær slektning.
10Han sa: Velsignet være du av Herren, min datter! For du har vist enda større godhet nå enn i begynnelsen, siden du ikke har gått etter unge menn, verken fattige eller rike.
13Bli her i natt, og i morgen tidlig, hvis han vil gjøre slektningens plikt for deg, så la ham gjøre det. Men hvis han ikke vil gjøre slektningens plikt for deg, så skal jeg gjøre det, så sant Herren lever. Ligg her til morgen.
14Hun lå ved føttene hans til morgenen og reiste seg før noen kjente igjen den andre. Og han sa: La det ikke bli kjent at en kvinne kom inn på treskeplassen.
15Han sa også: Ta frem sjalet du har på, og hold det. Og da hun holdt det, målte han opp seks mål med bygg og la det på henne, og hun gikk inn i byen.
16Da hun kom til sin svigermor, sa denne: Hvem er du, min datter? Hun fortalte henne alt mannen hadde gjort for henne.
17Hun sa: Disse seks mål med bygg gav han meg, for han sa til meg: Gå ikke tomhendt til din svigermor.
18Da sa hun: Sitt stille, min datter, til du vet hvordan saken vil falle ut; for mannen vil ikke hvile før han har fullført saken i dag.
1Da sa svigermoren hennes Naomi til henne: Min datter, skal jeg ikke søke en plass for deg, slik at du kan ha det godt?
2Og nå er ikke Boas vår slektning, han som du var sammen med tjenestepikene til? Se, han renser bygg i natt på treskeplassen.
3Derfor, vask deg, salv deg, ta på deg dine klær og gå ned til treskeplassen. Men la deg ikke bli kjent med mannen før han er ferdig med å spise og drikke.
4Når han legger seg, skal du merke stedet hvor han ligger, gå inn, avdekke føttene hans og legg deg ned. Han vil da fortelle deg hva du skal gjøre.
5Og hun sa til henne: Alt du sier til meg, vil jeg gjøre.
6Så gikk hun ned til treskeplassen og gjorde alt som svigermoren hennes hadde befalt henne.
13Så sa hun: "La meg finne velvilje i dine øyne, min herre, for du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestepike, selv om jeg ikke er som en av dine tjenestepiker."
14Boas sa til henne: "Når det er tid for måltid, kom hit og spis av brødet og dypp din bit i eddiken." Så satt hun ved siden av innhøsterne, og han rakte henne ristede korn. Hun spiste seg mett og hadde noe til overs.
15Da hun reiste seg for å samle mer korn, befalte Boas sine unge menn: "La henne få samle korn mellom kornbandene, og irettesett henne ikke."
16Og la også flere håndfuller falle med vilje for henne, og la dem ligge så hun kan samle dem, og irettesett henne ikke.
17Så samlet hun korn på marken til kvelden, og hun slo ut det hun hadde samlet: det var om lag en efa bygg.
18Hun tok det med seg og kom inn i byen; og hennes svigermor så det hun hadde samlet. Hun tok det frem og gav det hun hadde til overs etter at hun var blitt mett.
19Hennes svigermor spurte: "Hvor har du samlet korn i dag? Og hvor har du arbeidet? Måtte han som la merke til deg være velsignet." Så fortalte hun sin svigermor med hvem hun hadde arbeidet: "Mannens navn som jeg jobbet med i dag er Boas."
21Ruth moabittinnen sa: "Han sa også til meg: 'Bli nær mine unge menn til de er ferdige med hele min innhøsting.'"
22Naomi sa til sin svigerdatter Ruth: "Det er godt, min datter, at du går ut med hans tjenestepiker, så at de ikke møter deg på noen annen mark."
23Så holdt hun seg nær Boas' tjenestepiker for å samle korn til slutten av bygginnhøstingen og hveteslåtten; og hun bodde hos sin svigermor.
1Naomi hadde en slektning av sin mann, en mektig og velstående mann fra Elimeleks familie; hans navn var Boas.
2Moabitten Ruth sa til Naomi: "La meg gå ut på marken og samle korn som ligger igjen etter dem som høster, hos den som kanskje vil vise meg nåde." Og hun sa til henne: "Gå, min datter."
3Så gikk hun og kom til en mark hvor hun samlet aks etter de som høstet. Det tilfeldigvis tilhørte delen av marken Boas, som var av Elimeleks slekt.
4Og se, Boas kom fra Betlehem og sa til innhøsterne: "Herren være med dere." Og de svarte: "Herren velsigne deg."
5Da sa Boas til sin tjener som var satt over innhøsterne: "Hvem er denne unge kvinnen?"
6Tjeneren som var satt over innhøsterne svarte: "Det er den unge moabittiske kvinnen som kom tilbake med Naomi fra landet Moab."
7Og hun sa: "La meg få samle og plukke korn etter innhøsterne blant kornbandene." Så kom hun hit og har holdt på hele dagen, bortsett fra en liten pause inne i huset."
8Da sa Boas til Ruth: "Hører du, min datter? Gå ikke for å samle korn på en annen mark, og ikke gå herfra, men bli her nær mine tjenestepiker."
9Hold øye med marken de høster inn, og følg etter dem. Har jeg ikke instruert de unge mennene om at de ikke skal røre deg? Og når du er tørst, gå til karene og drikk av det de unge mennene har øst opp."
10Da falt hun ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg og sa til ham: "Hvorfor har jeg funnet nåde i dine øyne, så du legger merke til meg, enda jeg er en fremmed?"
11Boas svarte henne: "Jeg har fått høre alt du har gjort for din svigermor etter din manns død; hvordan du har forlatt din far og mor og ditt fødeland, og har kommet til et folk du ikke kjente fra før."
13Så tok Boas Rut til seg, og hun ble hans kone. Han gikk inn til henne, og Herren lot henne bli med barn, og hun fødte en sønn.
1Da gikk Boas opp til byporten og satte seg der. Og se, den slektningen som Boas hadde nevnt, kom forbi. Boas sa til ham: Kom hit og sett deg ned. Og han snudde seg og satte seg ned.
2Han tok ti menn av byens eldste og sa: Sett dere her. Og de satte seg.
8Før mennene la seg, gikk hun opp til dem på taket,
4Hans svigerfar, jentas far, holdt ham igjen, og han ble hos ham i tre dager. Så spiste de, drakk og overnattet der.
5Den fjerde dagen, da de sto opp tidlig om morgenen for å dra, sa jentas far til sin svigersønn: 'Styrk ditt hjerte med et stykke brød, og dra så av sted.'
6De satte seg ned og spiste og drakk begge sammen, for jentas far hadde sagt til mannen: 'Vær tilfreds, jeg ber deg, og bli her natten over, og la ditt hjerte være fornøyd.'
8Slektningen sa til Boas: Kjøp det for deg selv. Så tok han av seg skoen.
9«Måtte Herren la dere finne ro, hver av dere i sin manns hus.» Så kysset hun dem, og de gråt høyt.
5Da sa Boas: Den dagen du kjøper marken fra Naomi, må du også kjøpe den fra Rut, moabittinnen, den avdødes kone, for å bevare den avdødes navn på hans eiendom.
35Så ga de faren vin å drikke også den natten, og den yngste gikk inn og lå med ham. Men han la ikke merke til når hun la seg eller sto opp.
6Da gjorde hun seg klar til å dra med sine svigerdøtre fra Moabs land, for hun hadde hørt i Moab at Herren hadde gitt sitt folk brød.
16Han gikk bort til henne ved veien og sa: «La meg komme inn til deg,» for han visste ikke at hun var hans svigerdatter. Hun sa: «Hva vil du gi meg hvis jeg lar deg komme inn til meg?»
26Da kom kvinnen ved daggry og falt sammen ved døren til huset hvor hennes herre var, til det ble lyst.