1 Kongebok 20:19

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Så gikk de unge mennene av lederne i provinsene ut av byen, og hæren som fulgte dem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    14Ahab spurte: Ved hvem? Og han sa: Så sier Herren: Ved de unge menn av lederne i provinsene. Deretter spurte han: Hvem skal starte slaget? Og han svarte: Du.

    15Så talte han de unge mennene av lederne i provinsene, og de var to hundre og tretti to; og etter dem talte han alle folket, alle Israels barn, syv tusen.

    16De dro ut ved middagstid, men Benhadad drakk seg beruset i teltene, han og kongene, de trettito konger som hjalp ham.

    17De unge mennene av lederne i provinsene gikk ut først; og Benhadad sendte ut, og de meldte ham, og sa: Det er menn som kommer ut av Samaria.

    18Og han sa: Enten de kommer ut for fred, ta dem levende; eller enten de kommer ut for krig, ta dem levende.

  • 84%

    20De slo hver sin mann, og syrierne flyktet; og Israel forfulgte dem; og Benhadad, kongen av Syria, flyktet til hest med rytterne.

    21Kongen av Israel gikk ut, og slo hester og vogner, og slo syrerne med et stort slag.

  • 77%

    29De slo leir, den ene mot den andre, i syv dager. Og slik var det, at på den syvende dag kom slaget; og Israels barn slo av syrerne hundre tusen fotsoldater på en dag.

    30Men resten flyktet til Aphek, inn i byen; og en mur falt over tjuesyvetusen av de menn som var igjen. Benhadad flyktet også, og kom inn i byen, til et indre kammer.

    31Hans tjenere sa til ham: Se nå, vi har hørt at kongene av Israels hus er barmhjertige konger; la oss, ber vi deg, ta sekkestrier på våre hofter og tau på våre hoder, og gå ut til Israels konge, kanskje vil han spare ditt liv.

    32Så bandt de sekkestrier om sine hofter og tau om hodene sine, og kom til Israels konge og sa: Din tjener Benhadad sier: Jeg ber deg, la min sjel leve. Og han sa: Lever han ennå? Han er min bror.

    33Mennene tok ham ivrig på ordet og sa raskt: Din bror Benhadad. Da sa han: Gå og hent ham. Så kom Benhadad ut til ham; og han fikk ham opp i vognen.

  • 76%

    1Benhadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær, og med ham var trettito konger, hester og vogner, og han dro opp og beleiret Samaria og kjempet mot det.

    2Han sendte budbringere til Ahab, kongen av Israel, inn i byen og sa til ham: Slik sier Benhadad:

  • 75%

    23Tjenerne til kongen av Syria sa til ham: Deres guder er guder av fjellene; derfor var de sterkere enn oss; men la oss kjempe mot dem i dalen, og sannelig, vi skal være sterkere enn dem.

    24Gjør denne tingen: Ta bort kongene, hver mann fra sin plass, og sett høvdinger i deres steder.

    25Og tal en hær, som den hæren du mistet, hest for hest, og vogn for vogn; og vi vil kjempe mot dem i dalen, og sannelig, vi skal være sterkere enn dem. Han lyttet til deres stemme og gjorde slik.

    26Det skjedde ved årets omvending, at Benhadad talte syrerne, og dro opp til Aphek, for å kjempe mot Israel.

    27Israels barn ble talt, og var alle til stede, og dro mot dem; og Israels barn slo leir foran dem som to små flokker av geitekillinger; men syrerne fylte landet.

  • 14Joab og folket som var med ham, nærmet seg for å kjempe mot syrerne, og de flyktet for ham.

    15Da Ammons barn så at syrerne flyktet, flyktet også de for Abisjai, hans bror, og dro inn i byen. Da vendte Joab tilbake til Jerusalem.

    16Da syrerne så at de hadde blitt beseiret av Israel, sendte de bud og trakk syrerne som var bortenfor elven, og Sjofak, sjefen for Hadadesers hær, gikk foran dem.

    17Dette ble fortalt David, og han samlet hele Israel, krysset Jordan, og kom over til dem og stilte opp til kamp mot dem. Da David fylket seg mot syrerne i kamp, kjempet de med ham.

    18Men syrerne flyktet for Israel; David drepte av syrerne syv tusen menn som kjempet i vogner, og førti tusen fotsoldater, og drepte Sjofak, hærsjefen.

    19Da Hadadesers tjenere så at de hadde blitt beseiret av Israel, sluttet de fred med David og tjente ham: og syrerne ville ikke lenger hjelpe Ammons barn.

  • 72%

    12Og kongen reiste seg om natten og sa til sine tjenere: La meg fortelle dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, derfor har de gått ut av leiren for å skjule seg på marken og si: Når de kommer ut av byen, vil vi fange dem levende og komme inn i byen.

    13Da svarte en av hans tjenere og sa: La noen ta fem av de gjenværende hestene i byen (se, de er som hele Israels forsamling som er igjen), la oss sende dem og se.

    14De tok derfor to vognhester, og kongen sendte dem etter syrernes hær, og sa: Gå og se.

  • 12Da Benhadad hørte dette budskapet, mens han drakk med kongene i teltene, sa han til sine tjenere: Sett dere i slagorden. Og de stilte seg opp mot byen.

  • 42Da vendte de seg med ryggen mot Israels menn og løp mot veien til ørkenen, men kampen nådde dem; og de som kom ut av byene, ødela dem midt iblant dem.

  • 45Og de vendte seg om og flyktet mot ørkenen til Rimmon-klippen, og de samlet opp fem tusen menn i veiene; og de forfulgte dem hardt til Gidom, og slo to tusen menn av dem.

  • 39Når Israels menn vendte seg i slaget, begynte Benjamin å slå ihjel om lag tretti menn av Israels menn: for de sa: Sannelig er de slått for oss, som i den første striden.

  • 36Ved solnedgang gikk det ut et rop gjennom leiren: «Hver mann til sin by, hver mann til sitt land!»

  • 30Men kongen i Syria hadde befalt høvdingene over vognene som var med ham og sagt: «Kjemp ikke mot folk av lav rang eller høy, men bare mot Israels konge.»

  • 32For det skjedde, da høvdingene over vognene oppdaget at det ikke var Israels konge, vendte de tilbake fra å forfølge ham.

  • 7Så de reiste seg og flyktet i skumringen. De forlot teltene og hestene og eslene, leiren som den var, og flyktet for sitt liv.

  • 5Budbringere kom igjen og sa: Slik taler Benhadad: Selv om jeg allerede har sendt til deg og sagt at du skal gi meg ditt sølv, ditt gull, dine koner, og dine barn,

  • 19Da alle kongene som var i tjeneste hos Hadadezer, så at de var slått av israelittene, sluttet de fred med israelittene og tjente dem. Arameerne våget ikke å hjelpe ammonittene mer.

  • 70%

    32Da vognførerne så Josjafat, sa de: «Dette må være Israels konge.» De snudde seg for å kjempe mot ham, men Josjafat ropte ut.

    33Da vognførerne oppdaget at det ikke var Israels konge, vendte de seg bort fra ham.

  • 32Og Benjamins barn sa: De faller for oss, som før. Men Israels barn sa: La oss flykte og dra dem fra byen ut til veiene.

  • 13Joab og folket som var med ham, rykket fram i kamp mot arameerne, og de flyktet for ham.

  • 5Så reiste de seg i skumringen for å gå til syrernes leir; og da de kom til utkanten av leiren, se, var det ingen der.

  • 20Og Israels menn gikk ut for å kjempe mot Benjamin; og Israels menn satte opp slagorden mot dem ved Gibea.

  • 10Så de kom og ropte til byens portvakter og fortalte dem og sa: Vi kom til syrernes leir, og se, det var ingen der, ingen menn å høre, men hestene bundet og eslene bundet, og teltene slik de var.

  • 14Så lot de væpnede menn fangene og byttet være igjen for høvdingene og hele forsamlingen.

  • 24For hæren fra Aram kom med en liten flokk av menn, og Herren overga en meget stor hær til deres hånd, fordi de hadde forlatt Herren, deres fedres Gud. Således utførte de dom over Joasj.

  • 5Da syrerne fra Damaskus kom for å hjelpe Hadarezer, kongen av Soba, drepte David tjue to tusen mann av syrerne.

  • 15Da Guds manns tjener stod opp tidlig og gikk ut, så han en hær som omkranset byen med hester og vogner. Og tjeneren sa til ham: Å, herre! Hva skal vi gjøre?

  • 9Ammons barn dro ut og satte opp slagordning ved byporten: og kongene som var kommet, var for seg selv på marken.