1 Samuelsbok 1:20
Da tiden var inne, fødte Hanna en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: 'Jeg ba om ham fra Herren.'
Da tiden var inne, fødte Hanna en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: 'Jeg ba om ham fra Herren.'
Da tiden var inne, etter at Hanna hadde blitt med barn, fødte hun en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: For jeg har bedt Herren om ham.
Da det hadde gått en tid, ble Hanna med barn og fødte en sønn. Hun ga ham navnet Samuel, for hun sa: Fra Herren har jeg bedt ham til meg.
Da tiden var inne, ble Hanna gravid og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: Jeg har bedt Herren om ham.
I løpet av tiden ble Hanna gravid og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel, 'fordi jeg har bedt Herren om ham.'
Da tiden var kommet, ble Hannah gravid og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel og sa: "Fordi jeg har bedt om ham fra HERREN."
Da året var omme, ble Hanna gravid og fødte en sønn og kalte ham Samuel, for hun sa: "Jeg har bedt ham fra Herren."
Etter en tid ble Hanna med barn og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: 'Jeg ba Herren om ham.'
Da tiden var inne etter at Hanna hadde unnfanget, fødte hun en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: "Jeg har bedt ham fra Herren."
Derfor, da tiden kom etter at Hannah hadde blitt gravid, fødte hun en sønn og kalte ham Samuel, og sa: «Fordi jeg har bedt om ham fra HERREN.»
Da tiden var inne etter at Hanna hadde unnfanget, fødte hun en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: "Jeg har bedt ham fra Herren."
Etter en tid ble Hanna gravid og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: 'Jeg har bedt Herren om ham.'
In the course of time, Hannah conceived and gave birth to a son. She named him Samuel, saying, 'Because I asked the LORD for him.'
I rett tid ble Hanna gravid og fikk en sønn. Hun kalte ham Samuel, for, sa hun, «jeg har bedt Herren om ham.»
Og det skede, der Aaret var omme, da undfangede Hanna og fødte en Søn, og hun kaldte hans Navn Samuel; thi jeg (sagde hun) har begjæret ham af Herren.
Wherefore it came to pass, when the time was come about after Hannah had conceived, that she bare a son, and called his name Samuel, saying, Because I have asked him of the LORD.
På den tiden, etter at Hanna hadde blitt gravid, fødte hun en sønn og kalte ham Samuel, som betyr 'hørt av Gud', for hun sa: 'Jeg har bedt ham fra Herren.'
So it came to pass, when the time had come about after Hannah had conceived, that she bore a son, and called his name Samuel, saying, Because I have asked him of the LORD.
Da tiden var kommet, unnfanget Hanna og fødte en sønn, og hun kalte ham Samuel, for hun sa: Jeg har bedt ham av Herren.
Og på tiden ble Hanna med barn, fødte en sønn og kalte ham Samuel, "for jeg har bedt om ham fra Herren."
Da tiden var inne, ble Hanna gravid og fødte en sønn, som hun kalte Samuel, for hun sa: Jeg har bedt Herren om ham.
Etter en tid ble Hanna gravid og fødte en sønn, og hun ga ham navnet Samuel, for hun sa: «Jeg har bedt Herren om ham.»
And after certayne dayes, she coceaued and bare a sonne, and called his name Samuel, for I haue desyred him (sayde she) of the LORDE.
For in processe of time Hannah conceiued, and bare a sonne, and she called his name Samuel, Because, said she, I haue asked him of the Lord.
For in processe of time it came to passe, that she conceaued, and bare a sonne, & called his name Samuel, saying: Because I haue asked him of the Lorde.
Wherefore it came to pass, when the time was come about after Hannah had conceived, that she bare a son, and called his name Samuel, [saying], Because I have asked him of the LORD.
It happened, when the time was come about, that Hannah conceived, and bore a son; and she named him Samuel, [saying], Because I have asked him of Yahweh.
and it cometh to pass, at the revolution of the days, that Hannah conceiveth, and beareth a son, and calleth his name Samuel, `for, from Jehovah I have asked him.'
And it came to pass, when the time was come about, that Hannah conceived, and bare a son; and she called his name Samuel, `saying', Because I have asked him of Jehovah.
And it came to pass, when the time was come about, that Hannah conceived, and bare a son; and she called his name Samuel, [saying], Because I have asked him of Jehovah.
Now the time came when Hannah, being with child, gave birth to a son; and she gave him the name Samuel, Because, she said, I made a prayer to the Lord for him.
It happened, when the time had come, that Hannah conceived, and bore a son; and she named him Samuel, [saying], "Because I have asked him of Yahweh."
Then Hannah became pregnant. Hannah Dedicates Samuel to the LordIn the course of time she gave birth to a son. And she named him Samuel, thinking,“I asked the LORD for him.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Eli svarte og sa: 'Gå i fred, og må Israels Gud gi deg det du har bedt om.'
18Hun sa: 'Måtte din tjenestekvinne finne nåde i dine øyne.' Så gikk kvinnen sin vei og spiste, og hennes ansikt var ikke lenger sorgfullt.
19De steg tidlig opp om morgenen, tilbad for Herren, vendte tilbake og kom hjem til Rama. Og Elkana var sammen med Hanna, sin kone, og Herren husket henne.
19Hans mor lagde en liten kappe til ham og tok den med ham fra år til år når hun dro opp med sin mann for å ofre det årlige offeret.
20Og Eli velsignet Elkanah og hans kone og sa: Måtte Herren gi deg avkom fra denne kvinnen for lånet som er gitt til Herren. Så dro de hjem til sitt sted.
21Og Herren besøkte Hannah, så hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Og gutten Samuel vokste opp for Herren.
26Hun sa: 'Å, min herre, så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her ved siden av deg og bad til Herren.'
27For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg bad om.
28Derfor gir jeg ham tilbake til Herren. Så lenge han lever, skal han være viet til Herren.' Og han tilba Herren der.
21Elkana drog opp med hele sitt hus for å ofre til Herren den årlige offergaven og sitt løfte.
22Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: 'Jeg vil ikke dra før barnet er avvent; da vil jeg bringe ham, så han kan tre fram for Herren og bli der for alltid.'
23Elkana, hennes mann, sa til henne: 'Gjør hva som synes godt for deg; bli her til du har avvent ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord.' Så ble kvinnen hos ham og ammet sin sønn til hun hadde avvent ham.
24Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg, sammen med tre okser, en efa mel og en skinnsekk vin, og brakte ham til Herrens hus i Sjilo. Gutten var da stille ung.
4Når dagen kom for Elkana til å ofre, ga han deler av offeret til Peninna, sin kone, og til alle hennes sønner og døtre.
5Men til Hanna ga han en dobbelt del, for han elsket Hanna, enda Herren hadde lukket hennes morsliv.
6Hennes rival provoserte henne kraftig for å få henne til å føle seg ille til mote, fordi Herren hadde lukket hennes morsliv.
7Slik fortsatte det år etter år. Hver gang Hanna dro opp til Herrens hus, provoserte Peninna henne, så hun gråt og ikke ville spise.
8Elkana, hennes mann, sa til henne: 'Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er ditt hjerte fullt av sorg? Er jeg ikke mer for deg enn ti sønner?'
9Etter at de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg. Eli presten satt på stolen ved dørstolpen i Herrens tempel.
10Hanna var i bitter sjeleangst; hun ba til Herren og gråt sårt.
11Hun avla et løfte og sa: 'Hærskarenes Herre, hvis du virkelig ser til din tjenestekvinnes nød og husker meg, ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, så skal jeg gi ham til Herren alle hans levedager, og det skal ikke komme barberkniv på hans hode.'
12Mens hun fortsatte å be for Herren, la Eli merke til hennes munn.
13Hanna talte i sitt hjerte; hennes lepper beveget seg, men stemmen hennes hørtes ikke. Derfor trodde Eli at hun var beruset.
15Samuel ble liggende til morgenen og åpnet dørene til Herrens hus. Men Samuel fryktet for å fortelle Eli synet.
16Da kalte Eli på Samuel og sa: "Samuel, min sønn." Og han svarte: "Her er jeg."
6Herren kalte igjen, Samuel! Og Samuel sto opp og gikk til Eli og sa: "Her er jeg, for du kalte på meg." Men han svarte: "Jeg har ikke kalt på deg, min sønn; gå og legg deg igjen."
7Men Samuel kjente ennå ikke Herren, og Herrens ord var ennå ikke åpenbart for ham.
8Herren kalte på Samuel igjen, for tredje gang. Så sto han opp, gikk til Eli og sa: "Her er jeg, for du kalte på meg." Da forstå Eli at Herren kalte på gutten.
9Eli sa til Samuel: "Gå og legg deg igjen, og om han kaller på deg, skal du si: 'Tal, Herre, for din tjener lytter.'" Så gikk Samuel og la seg på sin plass.
10Herren kom, stilte seg der og kalte som de andre gangene: "Samuel, Samuel!" Da svarte Samuel: "Tal, for din tjener lytter."
24Kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson; og gutten vokste, og Herren velsignet ham.
16Han sa: "Neste år på denne tiden skal du omfavne en sønn." Hun svarte: "Nei, min herre, du Guds mann, lyv ikke for din tjenestekvinne."
17Men kvinnen ble gravid og fødte en sønn akkurat på den tiden Elisja hadde sagt, året etter.
3Guds lampe var ennå ikke slukket, og Samuel lå i Herrens tempel hvor Guds ark var.
4Da kalte Herren på Samuel, og han svarte: "Her er jeg!"
1Det var en mann fra Ramathaim-Zofim, i fjellandet Efraim. Han het Elkana, sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Suf, en efraimit.
2Han hadde to koner; den ene het Hanna og den andre Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen barn.
26Og gutten Samuel vokste opp og fant gunst både hos Herren og mennesker.
11Og Elkanah drog til sitt hus i Ramah. Men gutten tjente Herren for Eli, presten.
1Den unge Samuel tjente Herren under Elis oppsyn. Herrens ord var sjeldent i de dager; det var ikke mange åpenbaringer.
15Herren hadde fortalt Samuel dagen før Sauls komme, og sagt:
1Og det skjedde da Samuel var blitt gammel, at han satte sine sønner til dommere over Israel.
19Samuel vokste, og Herren var med ham og lot ingen av hans ord falle til jorden.
9Og Samuel tok et die-lam og ofret det som hel brennoffer til Herren. Og Samuel ropte til Herren for Israel, og Herren hørte ham.
5Og Samuel sa, Samle hele Israel til Mispa, så vil jeg be for dere til Herren.
15Hanna svarte: 'Nei, min herre, jeg er en kvinne med tung sorg; jeg har verken drukket vin eller sterk drikk, men utøst min sjel for Herren.'
21Herren viste seg igjen i Sjiloh, for Herren åpenbarte seg for Samuel i Sjiloh ved Herrens ord.
10Da kom Herrens ord til Samuel og sa:
21Samuel hørte på folkets alle ord og talte dem for Herrens ører.