1 Samuelsbok 1:20

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Da tiden var inne, fødte Hanna en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: 'Jeg ba om ham fra Herren.'

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 41:51-52 : 51 Og Josef kalte den førstefødtes navn Manasse; for Gud, sa han, har latt meg glemme all min møye og hele min fars hus. 52 Og den andres navn kalte han Efraim; for Gud har latt meg bli fruktbar i mitt lidelses land.
  • 2 Mos 2:10 : 10 Da gutten vokste opp, tok hun ham med til Faraos datter, og han ble hennes sønn. Hun kalte ham Moses, for hun sa: Jeg dro ham opp fra vannet.
  • 2 Mos 2:22 : 22 Hun fødte en sønn, og han kalte ham Gershom, for han sa: Jeg har blitt en fremmed i et land som ikke er mitt.
  • 1 Mos 5:29 : 29 Og han kalte ham Noa og sa: Denne skal trøste oss for vårt arbeid og våre henders slit som kommer av jorden Herren har forbannet.
  • 1 Mos 16:11 : 11 Og Herrens engel sa til henne: Se, du er gravid og skal føde en sønn, og du skal kalle ham Ismael, fordi Herren har hørt din nød.
  • 1 Mos 29:32-35 : 32 Lea ble gravid og fødte en sønn, og hun kalte ham Ruben, for hun sa: "For Herren har sett min elendighet; nå vil min mann elske meg." 33 Hun ble gravid igjen og fødte en sønn og sa: "For Herren har hørt at jeg er oversett, derfor har han gitt meg denne også;" og hun kalte ham Simeon. 34 Hun ble gravid igjen og fødte en sønn og sa: "Nå denne gang vil min mann bli knyttet til meg, for jeg har født ham tre sønner." Derfor kalte hun ham Levi. 35 Hun ble gravid igjen og fødte en sønn og sa: "Denne gangen vil jeg prise Herren." Derfor kalte hun ham Juda, og da stanset hun med å føde.
  • 1 Mos 30:6-9 : 6 Rakel sa: "Gud har dømt meg, og også hørt min røst, og gitt meg en sønn." Derfor kalte hun ham Dan. 7 Bilha, Rakels tjenestekvinne, ble gravid igjen og fødte Jakob en annen sønn. 8 Rakel sa: "Jeg har drevet stor strid med min søster, men jeg har vunnet." Og hun kalte ham Naftali. 9 Da Lea så at hun ikke lenger fødte barn, tok hun sin tjenestekvinne Silpa og ga henne til Jakob som kone. 10 Og Silpa, Leas tjenestekvinne, fødte Jakob en sønn. 11 Lea sa: "Et følge kommer," og hun kalte ham Gad. 12 Silpa, Leas tjenestekvinne, fødte Jakob en annen sønn. 13 Lea sa: "Lykkelig er jeg, for døtrene vil kalle meg velsignet." Og hun kalte ham Asjer. 14 Ruben gikk ut i hvetehøstens dager og fant dudaim i marken, og han brakte dem til sin mor Lea. Rakel sa da til Lea: "Gi meg, vær så snill, av din sønns dudaim." 15 Hun sa til henne: "Er det en liten ting at du har tatt min mann? Vil du også ta min sønns dudaim?" Og Rakel sa: "Derfor skal han ligge med deg i natt for din sønns dudaim." 16 Da Jakob kom inn fra marken om kvelden, gikk Lea ut for å møte ham og sa: "Du må komme inn til meg, for jeg har leid deg med min sønns dudaim." Og han lå med henne den natten. 17 Gud hørte Lea, og hun ble gravid og fødte Jakob en femte sønn. 18 Lea sa: "Gud har gitt meg min betaling, fordi jeg ga min tjenestekvinne til min mann," og hun kalte ham Jissakar. 19 Lea ble gravid igjen og fødte Jakob en sjette sønn. 20 Lea sa: "Gud har gitt meg en god gave; nå vil min mann bo hos meg, for jeg har født ham seks sønner." Og hun kalte ham Sebulon. 21 Senere fødte hun en datter og kalte henne Dina.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    17Eli svarte og sa: 'Gå i fred, og må Israels Gud gi deg det du har bedt om.'

    18Hun sa: 'Måtte din tjenestekvinne finne nåde i dine øyne.' Så gikk kvinnen sin vei og spiste, og hennes ansikt var ikke lenger sorgfullt.

    19De steg tidlig opp om morgenen, tilbad for Herren, vendte tilbake og kom hjem til Rama. Og Elkana var sammen med Hanna, sin kone, og Herren husket henne.

  • 83%

    19Hans mor lagde en liten kappe til ham og tok den med ham fra år til år når hun dro opp med sin mann for å ofre det årlige offeret.

    20Og Eli velsignet Elkanah og hans kone og sa: Måtte Herren gi deg avkom fra denne kvinnen for lånet som er gitt til Herren. Så dro de hjem til sitt sted.

    21Og Herren besøkte Hannah, så hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Og gutten Samuel vokste opp for Herren.

  • 80%

    26Hun sa: 'Å, min herre, så sant du lever, min herre, jeg er kvinnen som sto her ved siden av deg og bad til Herren.'

    27For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg bad om.

    28Derfor gir jeg ham tilbake til Herren. Så lenge han lever, skal han være viet til Herren.' Og han tilba Herren der.

  • 78%

    21Elkana drog opp med hele sitt hus for å ofre til Herren den årlige offergaven og sitt løfte.

    22Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til sin mann: 'Jeg vil ikke dra før barnet er avvent; da vil jeg bringe ham, så han kan tre fram for Herren og bli der for alltid.'

    23Elkana, hennes mann, sa til henne: 'Gjør hva som synes godt for deg; bli her til du har avvent ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord.' Så ble kvinnen hos ham og ammet sin sønn til hun hadde avvent ham.

    24Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg, sammen med tre okser, en efa mel og en skinnsekk vin, og brakte ham til Herrens hus i Sjilo. Gutten var da stille ung.

  • 77%

    4Når dagen kom for Elkana til å ofre, ga han deler av offeret til Peninna, sin kone, og til alle hennes sønner og døtre.

    5Men til Hanna ga han en dobbelt del, for han elsket Hanna, enda Herren hadde lukket hennes morsliv.

    6Hennes rival provoserte henne kraftig for å få henne til å føle seg ille til mote, fordi Herren hadde lukket hennes morsliv.

    7Slik fortsatte det år etter år. Hver gang Hanna dro opp til Herrens hus, provoserte Peninna henne, så hun gråt og ikke ville spise.

    8Elkana, hennes mann, sa til henne: 'Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er ditt hjerte fullt av sorg? Er jeg ikke mer for deg enn ti sønner?'

    9Etter at de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg. Eli presten satt på stolen ved dørstolpen i Herrens tempel.

    10Hanna var i bitter sjeleangst; hun ba til Herren og gråt sårt.

    11Hun avla et løfte og sa: 'Hærskarenes Herre, hvis du virkelig ser til din tjenestekvinnes nød og husker meg, ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir henne en sønn, så skal jeg gi ham til Herren alle hans levedager, og det skal ikke komme barberkniv på hans hode.'

    12Mens hun fortsatte å be for Herren, la Eli merke til hennes munn.

    13Hanna talte i sitt hjerte; hennes lepper beveget seg, men stemmen hennes hørtes ikke. Derfor trodde Eli at hun var beruset.

  • 76%

    15Samuel ble liggende til morgenen og åpnet dørene til Herrens hus. Men Samuel fryktet for å fortelle Eli synet.

    16Da kalte Eli på Samuel og sa: "Samuel, min sønn." Og han svarte: "Her er jeg."

  • 75%

    6Herren kalte igjen, Samuel! Og Samuel sto opp og gikk til Eli og sa: "Her er jeg, for du kalte på meg." Men han svarte: "Jeg har ikke kalt på deg, min sønn; gå og legg deg igjen."

    7Men Samuel kjente ennå ikke Herren, og Herrens ord var ennå ikke åpenbart for ham.

    8Herren kalte på Samuel igjen, for tredje gang. Så sto han opp, gikk til Eli og sa: "Her er jeg, for du kalte på meg." Da forstå Eli at Herren kalte på gutten.

    9Eli sa til Samuel: "Gå og legg deg igjen, og om han kaller på deg, skal du si: 'Tal, Herre, for din tjener lytter.'" Så gikk Samuel og la seg på sin plass.

    10Herren kom, stilte seg der og kalte som de andre gangene: "Samuel, Samuel!" Da svarte Samuel: "Tal, for din tjener lytter."

  • 24Kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson; og gutten vokste, og Herren velsignet ham.

  • 74%

    16Han sa: "Neste år på denne tiden skal du omfavne en sønn." Hun svarte: "Nei, min herre, du Guds mann, lyv ikke for din tjenestekvinne."

    17Men kvinnen ble gravid og fødte en sønn akkurat på den tiden Elisja hadde sagt, året etter.

  • 74%

    3Guds lampe var ennå ikke slukket, og Samuel lå i Herrens tempel hvor Guds ark var.

    4Da kalte Herren på Samuel, og han svarte: "Her er jeg!"

  • 73%

    1Det var en mann fra Ramathaim-Zofim, i fjellandet Efraim. Han het Elkana, sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Suf, en efraimit.

    2Han hadde to koner; den ene het Hanna og den andre Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen barn.

  • 26Og gutten Samuel vokste opp og fant gunst både hos Herren og mennesker.

  • 11Og Elkanah drog til sitt hus i Ramah. Men gutten tjente Herren for Eli, presten.

  • 1Den unge Samuel tjente Herren under Elis oppsyn. Herrens ord var sjeldent i de dager; det var ikke mange åpenbaringer.

  • 15Herren hadde fortalt Samuel dagen før Sauls komme, og sagt:

  • 1Og det skjedde da Samuel var blitt gammel, at han satte sine sønner til dommere over Israel.

  • 19Samuel vokste, og Herren var med ham og lot ingen av hans ord falle til jorden.

  • 9Og Samuel tok et die-lam og ofret det som hel brennoffer til Herren. Og Samuel ropte til Herren for Israel, og Herren hørte ham.

  • 5Og Samuel sa, Samle hele Israel til Mispa, så vil jeg be for dere til Herren.

  • 15Hanna svarte: 'Nei, min herre, jeg er en kvinne med tung sorg; jeg har verken drukket vin eller sterk drikk, men utøst min sjel for Herren.'

  • 21Herren viste seg igjen i Sjiloh, for Herren åpenbarte seg for Samuel i Sjiloh ved Herrens ord.

  • 10Da kom Herrens ord til Samuel og sa:

  • 21Samuel hørte på folkets alle ord og talte dem for Herrens ører.