2 Samuelsbok 17:12
Så vil vi komme over ham hvor han enn blir funnet, og vi vil falle på ham som dogg på jorden. Ikke en eneste av ham eller de menn som er med ham skal bli igjen.
Så vil vi komme over ham hvor han enn blir funnet, og vi vil falle på ham som dogg på jorden. Ikke en eneste av ham eller de menn som er med ham skal bli igjen.
Da skal vi komme over ham på et sted der vi finner ham, og vi skal falle over ham slik duggen faller på bakken; og av ham og alle mennene som er med ham, skal det ikke bli igjen så mye som én.
Da vil vi komme over ham på et av de stedene der han finnes, og vi faller over ham som doggen faller på jorden. Det skal ikke bli igjen hos ham eller hos noen av mennene som er med ham så mye som én.
Da kommer vi over ham på et av de stedene der han finnes, og vi faller over ham som duggen faller på bakken. Det skal ikke bli igjen hos ham eller hos noen av mennene som er med ham, en eneste.
'Da skal vi komme over ham på et av de stedene hvor han er, og vi skal falle over ham som dugg som legger seg på jorden.'
Da skal vi overraske ham på et sted der han kan bli funnet, og angripe ham som duggen faller på jorden; av ham og alle mennene som er med ham, skal ikke bli igjen så mye som én.
Da vil vi finne ham hvor han enn er og komme over ham som duggen faller på jorden, slik at ingen overlever av ham og alle mennene som er med ham.
Så skal vi komme over ham på et eller annet sted hvor han finnes, og falle over ham som duggen faller på jorden. Da skal ikke en eneste en av dem som er med ham, overleve.
Så vil vi komme over ham på et sted der vi finner ham, og vi vil slå ned på ham som duggen faller på jorden. Ingen av dem som er med ham, skal unnslippe.
Da skal vi finne ham der han oppholder seg, og angripe ham som dugg som faller på jorden; av ham og alle hans soldater skal ikke bli etterlatt så mye som én eneste.
Så vil vi komme over ham på et sted der vi finner ham, og vi vil slå ned på ham som duggen faller på jorden. Ingen av dem som er med ham, skal unnslippe.
'Så vil vi møte ham, hvor enn han er, og falle over ham som duggen faller på jorden. Vi vil ikke la ham eller noen av hans menn overleve.'
'We will come upon him wherever he is found, and we will fall on him like dew settling on the ground. Not even one of his men will survive.'
Da vil vi komme over ham på et av de stedene der han er funnet, og vi vil falle over ham som dugg faller på marken. Vi vil ikke etterlate ham eller noen av mennene som er med ham, heller ikke én.'
Saa ville vi komme til ham paa eet af Stæderne, hvor han findes, og vi (ville komme) over ham, ligesom Duggen falder paa Jorden, at der end ikke skal blive Een tilovers af ham og af alle de Mænd, som ere hos ham.
So shall we come upon him in some place where he shall be found, and we will light upon him as the dew falleth on the ground: and of him and of all the men that are with him there shall not be left so much as one.
Så vil vi komme over ham på et sted hvor han blir funnet, og vi vil falle over ham som dugg på bakken. Av ham og alle mennene som er med ham, skal det ikke være igjen så mye som en eneste.
So shall we come upon him in some place where he shall be found, and we will fall upon him as the dew falls on the ground, and of him and all the men that are with him, there shall not be left so much as one.
Så skal vi komme over ham et sted der han blir funnet, og vi skal falle over ham som dugg som faller på jorden; og av ham og av alle de menn som er med ham, vil vi ikke etterlate en eneste en.
Da vil vi komme over ham på et av stedene hvor han finnes, og vi faller over ham som dugg på bakken, slik at ikke én av ham eller mennene hans slipper unna.
Så skal vi komme over ham på et sted der han blir funnet, og vi vil gå til angrep som dugg faller på jorden; og av ham og av alle de mennene som er med ham, vil vi ikke etterlate oss så mye som én.
Så vil vi komme over ham på ethvert sted hvor han måtte være, og falle over ham som dugg på jorden: og av ham og alle mennene som er med ham, vil ikke én slippe unna med livet.
then wil we fall vpon him in what place we finde him, and wyll ouerwhelme him euen as the dew falleth vpon the earth, so that we shal not leaue one of him and of all his men.
So shall we come vpon him in some place, where we shall finde him, and we will vpon him as the dewe falleth on the ground: and of all the men that are with him, wee will not leaue him one.
For so shall we come vpon him in one place or other where we shal finde him, and we wil fal vpon him, euen as thicke as the deawe falleth on ye ground: And of al the men that are with him, we shal not leaue him one.
So shall we come upon him in some place where he shall be found, and we will light upon him as the dew falleth on the ground: and of him and of all the men that [are] with him there shall not be left so much as one.
So shall we come on him in some place where he shall be found, and we will light on him as the dew falls on the ground; and of him and of all the men who are with him we will not leave so much as one.
and we have come in unto him in one of the places where he is found, and we `are' upon him as the dew falleth on the ground, and there hath not been left of him and of all the men who `are' with him even one.
So shall we come upon him in some place where he shall be found, and we will light upon him as the dew falleth on the ground; and of him and of all the men that are with him we will not leave so much as one.
So shall we come upon him in some place where he shall be found, and we will light upon him as the dew falleth on the ground; and of him and of all the men that are with him we will not leave so much as one.
Then we will come on him in some place, wherever he may be, falling on him as the dew comes on the earth: and of him and all the men who are with him not one will get away with his life.
So shall we come on him in some place where he shall be found, and we will light on him as the dew falls on the ground; and of him and of all the men who are with him we will not leave so much as one.
We will come against him wherever he happens to be found. We will descend on him like the dew falls on the ground. Neither he nor any of the men who are with him will be spared alive– not one of them!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Og hvis han trekker seg tilbake til en by, vil hele Israel bringe tau til den byen. Vi vil dra den ned til elven, så det ikke finnes en eneste liten stein der.»
9Se, nå er han gjemt i en grop eller på et annet sted. Hvis noen av dem faller i begynnelsen, vil hvem som helst som hører om det si: 'Det har vært slakt blant folket som følger Absalom.'
10Selv den som er modig, med et hjerte som en løve, vil miste motet. For hele Israel vet at din far er en mektig mann, og de som er med ham er sterke menn.
11Derfor råder jeg at hele Israel samles til deg, fra Dan til Beer-Sjeba, som sanden ved havet for mengde, og at du går selv i slaget.
1Ahitofel sa til Absalom: «La meg nå velge ut tolv tusen menn, og jeg vil reise meg og forfølge David i natt.
2Jeg vil komme over ham mens han er trett og svake i hendene, og jeg vil skremme ham. All folket som er med ham vil flykte, og jeg vil slå kongen alene.
3Så vil jeg bringe hele folket tilbake til deg, som om mannen du søker blir ført tilbake. Hele folket skal være i fred.
23Se derfor, og ta kunnskap om alle de skjulestedene hvor han holder seg skjult, og vend tilbake til meg med sikkerhet, så vil jeg gå med dere; og dersom han er i landet, vil jeg lete ham opp blant alle Judas tusener.
8Da reiste hele folket seg som én mann og sa: Ingen av oss skal gå til sitt telt, og ingen av oss skal vende tilbake til sitt hus.
9Men nå skal vi gjøre dette mot Gibea: Vi vil gå opp dit etter loddkasting.
10Vi vil ta ti menn av hundre fra alle Israels stammer, og hundre av tusen, og tusen av ti tusen, for å skaffe proviant til folket, så de kan gjøre som de har foreslått når de kommer til Gibea i Benjamin, etter all denne dårskapen de har gjort i Israel.
11Så samlet alle Israels menn seg mot byen, forenet som én mann.
5Jeg og alt folket som er med meg vil nærme oss byen. Og når de kommer ut mot oss, slik som før, vil vi flykte for dem.
6De vil forfølge oss til vi har lokket dem bort fra byen, for de vil si: De flykter for oss, slik som før. Derfor vil vi flykte for dem.
6Jonatan sa til den unge mannen som bar hans våpen: "Kom, la oss gå over til garnisonen av disse uomskårne. Kanskje Herren vil virke for oss, for det er ingen hindring for Herren å frelse, enten det er med mange eller få."
19Når en mann finner sin fiende, vil han la ham gå bort uskadd? Derfor belønne Herren deg med godt for det du har gjort meg i dag.
7Og Israels folk ble slått foran Davids tjenere, og det skjedde et stort nederlag der den dagen, tjue tusen menn.
10Og David sa videre: «Så sant Herren lever, Herren selv vil slå ham; eller hans dag skal komme da han må dø, eller han vil dra ned i strid og omkomme.»
9Hvis de sier til oss: 'Vent til vi kommer til dere,' så skal vi stå stille på vår plass, og ikke gå opp til dem.
36Saul sa: "La oss gå ned etter filisterne om natten, og plyndre dem til morgenens lys, og la oss ikke etterlate oss noen av dem." Og de sa: "Gjør alt som virker godt for deg." Da sa presten: "La oss nærme oss Gud her."
17Og ikke en mann ble igjen i Ai eller Betel som ikke gikk ut etter Israel. De forlot byen åpen og forfulgte Israel.
37så, se, jeg legger en ullfleece på treskeplassen. Hvis det er dugg bare på fleecen, og hele jorden rundt er tørr, da skal jeg vite at du vil frelse Israel ved min hånd, som du har talt.
22Så må Gud gjøre mer også med Davids fiender om jeg lar en eneste mann bli tilbake til morgenlyset av alle som tilhører ham.
32Reis deg nå om natten, du og folket som er med deg, og legg dere i bakhold på marken.
33Det skal skje at når solen går opp om morgenen, da skal du stå tidlig opp og angripe byen. Og se, når han og folket som er med ham kommer ut mot deg, kan du gjøre med dem som det faller deg inn.»
7Så Josva og hele folket av krigere med ham kom mot dem ved vannene i Merom plutselig, og de falt over dem.
37De skal snuble over hverandre som foran sverdet, når ingen forfølger. Dere skal ikke ha styrke til å stå foran deres fiender.
46I dag skal Herren overgi deg i min hånd, og jeg skal slå deg og ta hodet ditt av deg, og jeg skal gi likene av filisterhærens menn i dag til himmelens fugler og jordens ville dyr, så hele jorden skal vite at det er en Gud i Israel.
22Så reiste David seg og alle folket som var med ham, og de gikk over Jordan. Ved morgenlyset manglet det ikke en av dem som ikke hadde gått over Jordan.
12Og kongen reiste seg om natten og sa til sine tjenere: La meg fortelle dere hva syrerne har gjort mot oss. De vet at vi er sultne, derfor har de gått ut av leiren for å skjule seg på marken og si: Når de kommer ut av byen, vil vi fange dem levende og komme inn i byen.
25Israels menn sa: Har dere sett denne mannen som er kommet opp? Sannelig, han kommer for å håne Israel. Den som beseirer ham, vil kongen berike med stor rikdom, gi ham sin datter og gjøre hans fars hus fritt i Israel.
26David spurte mennene som sto ved siden av ham: Hva skal gjøres med den mann som dreper denne filisteren og fjerner skammen fra Israel? For hvem er denne uomskårne filisteren som håner den levende Guds hær?
9David slo landet og etterlot verken menn eller kvinner i live. Han tok sauene, oksene, eslene, kamelene og klærne og vendte tilbake til Akisj.
15David sa til ham: «Kan du lede meg ned til denne gruppen?» Han svarte: «Sverg for meg ved Gud at du verken vil drepe meg eller overgi meg til min herres hånd, så skal jeg føre deg ned til denne gruppen.»
15Hver den som finnes, skal bli gjennomboret; og hver den som slutter seg til dem, skal falle for sverdet.
20La derfor ikke mitt blod falle til jorden borte fra Herrens åsyn. For Israels konge er kommet ut for å lete etter en enkelt loppe, som når en jager rapphøns i fjellene.»
52Israels og Judas menn reiste seg, ropte med høyt rop og forfulgte filisterne til du kommer til dalen og portene i Ekron. Filisternes døde lå strødd langs veien til Sha'araim, helt til Gat og Ekron.
7Resten av Jakob skal være midt blant mange folk, som dugg fra Herren, som regnskurer på gresset, som ikke venter på noen mann og ikke avhenger av menneskenes sønner.
9Samme natt sa Herren til ham: "Stå opp, gå ned mot leiren, for jeg har overgitt den i dine hender.
12Og se, Gud selv er med oss som vår leder, og hans prester med trumpetene for å lyde alarm mot dere. O Israels barn, kjemp ikke mot Herren deres fedres Gud, for dere vil ikke ha fremgang.
12Mennene fra garnisonen svarte Jonatan og hans våpenbærer og sa: "Kom opp til oss, så skal vi fortelle dere noe." Da sa Jonatan til sin våpenbærer: "Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd."
8David spurte Herren og sa: «Skal jeg forfølge denne gruppen? Vil jeg innhente dem?» Og Herren svarte ham: «Forfølg, for du vil sikkert innhente dem og uten tvil befri alt.»
23David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt til oss gruppen som kom mot oss.
22Likeså fulgte alle de israelittene som hadde gjemt seg i Efraims fjell, hardt etter dem når de hørte at filisterne flyktet.
7Han tok et par okser, delte dem i biter, og sendte dem gjennom hele Israels land med budbærere, idet han sa: "Den som ikke følger Saul og Samuel, slik skal det gjøres med hans okser." Da falt Herrens frykt over folket, og de gikk ut som én mann.
20Nå, konge, kom ned etter all din sjels lengsel, for å komme ned; og vi skal overgi ham i kongens hånd.
29Om noen reiser seg for å forfølge deg og søke ditt liv, så vil likevel din sjel være bevart i livets knippe hos Herren din Gud, men dine fienders sjeler vil han slynge bort, som fra en slynge.