2 Samuelsbok 2:27

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Joab svarte: «Så sant Gud lever, hvis du ikke hadde talt, ville folket ha trukket seg tilbake hver fra sin bror allerede i morges.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Ordsp 17:14 : 14 Begynnelsen på strid er som å slippe ut vann; slutt derfor med krangling før det oppstår.
  • 2 Sam 2:14 : 14 Og Abner sa til Joab: «La de unge mennene reise seg og kjempe foran oss.» Og Joab sa: «La dem reise seg.»
  • Job 27:2 : 2 Så sant Gud lever, han som har fratatt meg min rett, og Den Allmektige, som har gjort min sjel bitter,
  • Ordsp 15:1 : 1 Et mildt svar avverger vrede, men sårende ord vekker harme.
  • 1 Sam 25:26 : 26 Og nå, min herre, så sant Herren lever og så sant din sjel lever, siden Herren har holdt tilbake fra å komme og utgyte blod og fra å hevne deg med din egen hånd, la nå dine fiender og de som søker ondt mot min herre være som Nabal.
  • Ordsp 20:18 : 18 Enhver plan er forankret i råd, og med god strategi før krig.
  • Ordsp 25:8 : 8 Gå ikke brått til strid, for hva vil du gjøre i slutten når din nabo setter deg i skam?
  • Jes 47:7 : 7 Du sa: 'Jeg skal være herskerinne for alltid,' så du tenkte ikke på dette i ditt hjerte, og du husket ikke hvordan det ville ende.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    28Så blåste Joab i trompeten, og alt folket stanset. De forfulgte ikke Israel mer og sluttet å kjempe.

    29Abner og hans menn gikk gjennom Araba hele natten, krysset Jordan, marsjerte gjennom hele Bithron og kom til Mahanaim.

    30Joab vendte tilbake fra å forfølge Abner. Da han samlet alt folket, manglet nitten av Davids tjenere, foruten Asael.

  • 76%

    24Joab og Abisai fortsatte å forfølge Abner, og da solen gikk ned, kom de til Ammås høyde, som ligger foran Giah på veien til Gibon-ørkenen.

    25Benjamins sønner samlet seg om Abner, dannet en enhet og sto på toppen av en høyde.

    26Da ropte Abner til Joab: «Skal sverdet fortære for alltid? Vet du ikke at det vil bli bittert i siste instans? Hvor lenge skal det gå før du ber folket vende tilbake fra å forfølge sine brødre?»

  • 71%

    23Da Joab og alle de med ham kom tilbake, fortalte de ham at Abner, Ner sønn, hadde vært hos kongen, men kongen hadde latt ham gå, og nå var han borte i fred.

    24Joab gikk til kongen og sa: Hva har du gjort? Abner kom til deg. Hvorfor lot du ham gå, så han kunne dra i fred?

  • 11En av Joabs menn sto ved Amasa og sa: Den som holder med Joab og den som er for David, følg Joab!

  • 19Kongen sa: Er ikke Joabs hånd med deg i alt dette? Og kvinnen svarte: Så sant din sjel lever, min herre konge, kan ingen vende seg til høyre eller venstre for noe som min herre kongen har talt. For din tjener Joab beordret meg, og han har lagt alle disse ordene i din tjenestekvinnes munn.

  • 71%

    3Joab svarte: Må Herren gjøre sitt folk hundre ganger så stort som det er nå. Men, min herre kongen, er de ikke alle din herres tjenere? Hvorfor krever min herre dette? Hvorfor vil du bringe skyld over Israel?

    4Men kongens ord seiret over Joab. Så Joab dro og reiste omkring i hele Israel, og kom tilbake til Jerusalem.

  • 71%

    13Hvis jeg hadde handlet slik imot mitt eget liv, ville ingenting vært skjult for kongen, og du selv ville ha tatt avstand fra meg.

    14Joab sa: Jeg kan ikke kaste bort tiden her med deg. Og han tok tre spyd i hånden og stakk dem i Absaloms hjerte mens han ennå levde i eikens midte.

  • 19Han sa: Det var mine brødre, min mors sønner. Så sant Herren lever, hadde dere spart dem, ville jeg ikke ha drept dere.

  • 16Joab blåste i trompeten, og folket holdt opp med å forfølge Israel, for Joab holdt dem tilbake.

  • 39For så sant Herren lever, som frelste Israel, selv om det er i Jonatan min sønn, han skal sikkert dø." Men det var ingen blant folket som svarte ham.

  • 70%

    21Så sa Abner til ham: «Vik unna til høyre eller venstre, grip en av de unge mennene og ta hans rustning.» Men Asael ville ikke vike fra å følge etter ham.

    22Abner sa igjen til Asael: «Vik unna fra å følge meg. Hvorfor skulle jeg slå deg til jorden? Hvordan kunne jeg da se din bror Joab i øynene?»

  • 13Og si til Amasa: Er du ikke mitt eget ben og kjøtt? Gud gjøre slik mot meg, og mer, om du ikke skal være hærfører hos meg, i stedet for Joab, for alltid.

  • 70%

    5Joab kom inn i huset til kongen og sa: I dag har du skammet ansiktene til alle dine tjenere som i dag reddet ditt liv og livet til dine sønner, dine døtre, dine koner og dine medhustruer,

    6ved å elske dine fiender og hate dine venner; for du har i dag gjort det klart at verken fyrster eller tjenere er verdifulle for deg. For jeg oppfatter i dag at om Absalom hadde levd, og vi alle hadde vært døde i dag, så hadde det gledet deg godt.

    7Reis deg nå, gå ut og tal vennlig til dine tjenere: for i Herrens navn, sverger jeg, hvis du ikke går ut, vil ingen bli hos deg i natt. Og det vil være verre for deg enn all ulykke som har rammet deg fra din ungdom til nå.

  • 23David sa: «Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt til oss gruppen som kom mot oss.

  • 70%

    29Det må falle over Joabs hode og hele hans fars hus, og la det aldri mangle i Joabs hus noen som har utflod, er spedalsk, støtter seg på en stav, faller for sverd, eller mangler brød.

    30Så Joab og hans bror Abisjai drepte Abner, fordi han hadde drept deres bror Asahel i Gibeon under striden.

  • 69%

    30Og Benaia gikk inn i Herrens telt og sa til ham: Så sier kongen: Kom ut. Men han svarte: Nei, jeg vil dø her. Og Benaia vendte tilbake til kongen og sa: Så sa Joab, og slik svarte han meg.

    31Og kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, og slå ham ned og gravlegg ham, så du fjerner det uskyldige blodet som Joab har utøst, fra meg og fra min fars hus.

  • 34For så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg tilbake fra å skade deg, om du ikke hadde begynt å komme for å møte meg ville det ikke vært etterlatt hos Nabal en mann til morgenlyset.

  • 18Joab sendte bud og meldte til David alt som hadde skjedd i krigen.

  • 20Joab svarte og sa: Langt derifra, langt derifra for meg å ødelegge eller ødelegge.

  • 69%

    20I går kom du, og i dag skulle jeg få deg til å gå opp og ned med oss? Jeg drar dit jeg kan, så vend tilbake og ta med dine brødre. Herren være med deg i nåde og trofasthet.

    21Så svarte Itthai kongen og sa: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, hvor min herre kongen enn er, enten i død eller liv, vil også din tjener være.

  • 14Joab og folket som var med ham, nærmet seg for å kjempe mot syrerne, og de flyktet for ham.

    15Da Ammons barn så at syrerne flyktet, flyktet også de for Abisjai, hans bror, og dro inn i byen. Da vendte Joab tilbake til Jerusalem.

  • 13Joab og folket som var med ham, rykket fram i kamp mot arameerne, og de flyktet for ham.

  • 9Måtte Gud gjøre slik med Abner, og enda mer, hvis jeg ikke handler med deg slik som Herren har lovt David.

  • 4Kongens ord overvant likevel Joab og hærens ledere. Så Joab og hærens ledere dro ut fra kongens nærvær for å telle Israels folk.

  • 9David svarte Rechab og Baanah, hans bror, sønnene til Rimmon fra Beerot, og sa til dem: «Så sant Herren lever, som har utfridd min sjel fra all nød,

  • 11Joab sa til mannen som fortalte det: Se, du så ham, hvorfor slo du ham ikke ned der og da? Jeg skulle gitt deg ti sølvstykker og et belte.

  • 20Joab sa til ham: Du skal ikke bringe nyheter i dag, men en annen dag. I dag skal du ikke bringe nyhetene, fordi kongens sønn er død.

  • 13Da han var fjernet fra veien, fulgte alle folket etter Joab for å forfølge Seba, Bikris sønn.

  • 15Og David sa til Abner: «Er ikke du en tapper mann? Hvem i Israel er som du? Hvorfor har du ikke voktet din herre, kongen? For det kom noen av folket inn for å drepe kongen, din herre.»

  • 26Joab gikk bort fra David og sendte bud etter Abner og hentet ham tilbake fra Sisras brønn, men David visste ikke om det.

  • 10Og Absalom, som vi salvet over oss, er død i slaget. Nå, hvorfor taler dere ikke om å hente kongen tilbake?

  • 22Så reiste David seg og alle folket som var med ham, og de gikk over Jordan. Ved morgenlyset manglet det ikke en av dem som ikke hadde gått over Jordan.

  • 20og hvis kongens vrede oppstår, og han sier til deg: ‘Hvorfor gikk dere så nær byen for å kjempe? Visste dere ikke at de ville skyte fra muren?