1 Mosebok 19:22
Skynd deg, fly dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet dit.» Derfor blir byens navn kalt Soar.
Skynd deg, fly dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet dit.» Derfor blir byens navn kalt Soar.
Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet dit. Derfor fikk byen navnet Soar.
«Skynd deg, fly dit! For jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit.» Derfor fikk byen navnet Soar.
Skynd deg, flykt dit! For jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit." Derfor ble byen kalt Soar.
'Skynd deg, fly dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit.'
Skynd deg, fly dit; for jeg kan ikke gjøre noe før du har kommet dit. Derfor ble navnet på byen kalt Zoar.
Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit. Derfor ble byen kalt Soar.
'Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du er der.' Derfor kalte de byen Soar.
«Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit.» Derfor ble byen kalt Soar.
«Skynd deg og flykt dit, for jeg kan ingenting gjøre før du har kommet dit.» Derfor ble byen kalt Zoar.
«Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit.» Derfor ble byen kalt Soar.
Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du har kommet dit.» Derfor kaller de byen for Soar.
But flee there quickly, because I cannot do anything until you reach it." (That is why the town was called Zoar.)
Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du når frem dit.' Derfor ble byen kalt Soar.
Skynd dig, red dig der! thi jeg kan Intet gjøre, før du kommer derhen. Derfor kaldes den Stads Navn Zoar.
Haste thee, escape thither; for I cannot do any thing till thou be come thither. Therefore the name of the city was called Zoar.
Skynd deg, flykt dit! For jeg kan ikke gjøre noe før du har kommet dit." Derfor ble byens navn Zoar.
Hurry, escape there; for I cannot do anything until you arrive there. Therefore the name of the city was called Zoar.
Skynd deg, flykt dit, fordi jeg ikke kan gjøre noe før du har kommet dit." Derfor ble byen kalt Zoar.
Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du kommer dit.' Derfor kalte han byen Zoar.
Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet dit. Derfor ble navnet på byen kalt Soar.
Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet dit. Derfor ble byen kalt Soar.
Haste the ad saue thy selfe there for I can do nothynge tyll thou be come in thyder. And therfore the name of the cyte is called Zoar.
Haist the, and saue thy self there: for I can do nothinge tyll thou be come thither. Therfore is the cite called Zoar.
Haste thee, saue thee there: for I can doe nothing till thou be come thither. Therefore the name of the citie was called Zoar.
Haste thee, and be saued there: for I can do nothyng tyl thou be come thyther, and therfore the name of the citie is Soar.
Haste thee, escape thither; for I cannot do any thing till thou be come thither. Therefore the name of the city was called Zoar.
Hurry, escape there, for I can't do anything until you get there." Therefore the name of the city was called Zoar.{Zoar means "little."}
haste, escape thither, for I am not able to do anything till thine entering thither;' therefore hath he calleth the name of the city Zoar.
Haste thee, escape thither; for I cannot do anything till thou be come thither. Therefore the name of the city was called Zoar.
Haste thee, escape thither; for I cannot do anything till thou be come thither. Therefore the name of the city was called Zoar.
Go there quickly, for I am not able to do anything till you have come there. For this reason, the town was named Zoar.
Hurry, escape there, for I can't do anything until you get there." Therefore the name of the city was called Zoar.
Run there quickly, for I cannot do anything until you arrive there.”(This incident explains why the town was called Zoar.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Solen hadde gått opp over landet da Lot gikk inn i Soar.
24Så lot Herren det regne svovel og ild fra Herren ned fra himmelen på Sodoma og Gomorra.
25Han ødela disse byene og hele slettelandet, alle innbyggerne i byene og det som vokste på marken.
26Men hans kone så seg tilbake og ble til en saltstøtte.
4Før de la seg, omringet mennene i byen, nemlig mennene i Sodoma, huset fra alle kanter, både unge og gamle.
5De ropte på Lot og sa til ham: «Hvor er mennene som kom til deg i natt? Ta dem ut til oss, så vi kan kjenne dem.»
6Lot gikk ut til dem ved inngangen, og lukket døren etter seg,
7og sa: «Jeg ber dere, mine brødre, gjør ikke denne ondskapen.»
8Se nå, jeg har to døtre som ikke har kjent noen mann. La meg, jeg ber dere, ta dem ut til dere, og gjør med dem som det synes godt for dere. Bare gjør ikke noe mot disse mennene, siden de har kommet under taket av min beskyttelse.»
9Men de sa: «Flytt deg!» Og de sa: «Denne ene mannen kom hit for å bo som fremmed, og nå vil han dømme oss? Nå skal vi gjøre verre mot deg enn mot dem.» Og de presset Lot hardt og trådte nær for å bryte opp døren.
10Men mennene rakte ut sine hender og dro Lot inn i huset til seg og lukket døren.
11De slo mennene som stod ved inngangen til huset med blindhet, både små og store, så de famlet for å finne døren.
12Mennene sa til Lot: «Har du noen andre her? Svigersønn, dine sønner, dine døtre, og alle du har i byen, ta dem ut av dette stedet.»
13For vi skal ødelegge dette stedet, fordi klageropet over dem har blitt stort for Herrens ansikt, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.»
14Lot gikk ut og talte til sine svigersønner, de som hadde giftet seg med hans døtre, og sa: «Stå opp, gå bort fra dette stedet, for Herren vil ødelegge denne byen.» Men han var som en som spøkte i øynene på sine svigersønner.
15Da morgenen kom, hastet englene Lot og sa: «Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal bli drept i byens synd.»
16Mens han nølte, grep mennene ham, hans kone og hans to døtres hender, for Herren var barmhjertig mot ham, og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
17Det skjedde, da de hadde ført dem ut, at han sa: «Fly for ditt liv, se deg ikke tilbake, og opphold deg ikke på hele slettelandet. Fly til fjellene, for at du ikke skal bli drept.»
18Lot sa til dem: «Å, nei, min Herre,
19se nå, din tjener har funnet nåde i dine øyne, og du har vist stor barmhjertighet som du har gjort mot meg ved å frelse mitt liv. Men jeg kan ikke flykte til fjellene, for da vil ulykken ramme meg og jeg vil dø.
20Se nå, denne byen er nær nok til å flykte til, og den er liten. La meg unnslippe dit (er den ikke liten?), så mitt liv kan bli spart.»
21Han sa til ham: «Se, jeg har også tatt hensyn til deg angående dette, at jeg ikke vil ødelegge byen som du har nevnt.
28og han så mot Sodoma og Gomorra og mot hele landet på slettene. Se, røken fra landet steg opp som røken fra en ovn.
29Da Gud ødela byene i lavlandet, husket Gud på Abraham. Han lot Lot gå bort fra ødeleggelsen da han ødela byene der Lot hadde bodd.
30Lot gikk opp fra Soar og bodde i fjellene, sammen med sine to døtre, for han var redd for å bo i Soar. Han bodde i en hule, han og hans to døtre.
31Den førstefødte sa til den yngste: «Vår far er gammel, og det er ingen mann i landet som kan komme inn til oss etter som det er over hele jorden.
10Lot løftet blikket og så hele Jordan-dalen, at den var godt vannet overalt, som Herrens hage, som Egyptens land, helt til Soar, før Herren ødela Sodoma og Gomorra.
11Da valgte Lot hele Jordan-dalen for seg, og Lot reiste østover, og de skilte seg fra hverandre.
12Abram bodde i Kanaan-landet, og Lot bodde i byene i dalen og slo sine telt opp til Sodoma.
1På kvelden kom to engler til Sodoma, og Lot satt ved porten til byen. Da Lot så dem, reiste han seg opp for å møte dem og bøyde seg med ansiktet mot bakken.
2Lot sa: «Se nå, mine herrer, kom inn i deres tjeners hus og bli der natten over, og vask føttene deres. Dere kan stå opp tidlig og dra videre.» Men de sa: «Nei, vi vil tilbringe natten på gaten.»
19Grensen for kanaanittene gikk fra Sidon mot Gerar til Gaza, og videre mot Sodoma, Gomorra, Admah og Sebojim, helt til Lesja.
26Og Herren sa: Hvis jeg finner femti rettferdige i Sodoma, vil jeg spare hele stedet for deres skyld.
20Og Herren sa: Fordi klageropet fra Sodoma og Gomorra er stort, og deres synd er meget alvorlig,
3og sørlandet, og sletten i dalen ved Jeriko, palmebyen, til Soar.
12De tok også Lot, Abrams brorsønn, som bodde i Sodoma, og hans eiendeler, og reiste bort.
10Siddims dal var full av tjæregraver, og kongene av Sodoma og Gomorra flyktet og falt der; de som var igjen flyktet til fjellene.
18Som Sodoma og Gomorra og deres naboer ble omstyrtet, sier Herren, skal ingen mann bo der, heller ikke skal noen sønn av mennesket oppholde seg der.
23At hele dette landet er svovel, salt og brenning, at det ikke blir sådd, ikke bærer avlinger, og ingen gress vokser der, som ødeleggelsen av Sodom, Gomorra, Adma og Sebojim, som Herren ødela i sin vrede og vrede.
40Som Gud omstyrtet Sodoma og Gomorra og deres nabobyer, sier Herren, så skal ingen mann bo der, og ingen sønn av mennesket skal bo i henne.
24Forvent at det er femti rettferdige i byen; vil du også ødelegge og ikke spare stedet for de femti rettferdiges skyld som er der?
31Og han sa: Se nå, jeg har tatt på meg å tale til Herren: Forvent at det er tyve funnet der. Og han sa: Jeg vil ikke ødelegge den for tyves skyld.