1 Mosebok 3:16
Til kvinnen sa han: Jeg vil gjøre din smerte stor når du er med barn; med smerte skal du føde dine barn. Og til din mann skal din lengsel være, og han skal råde over deg.
Til kvinnen sa han: Jeg vil gjøre din smerte stor når du er med barn; med smerte skal du føde dine barn. Og til din mann skal din lengsel være, og han skal råde over deg.
Til kvinnen sa han: Jeg vil gjøre din møye og din svangerskapssmerte stor; med smerte skal du føde barn. Din lengsel skal stå til din mann, og han skal herske over deg.
Til kvinnen sa han: Stor vil jeg gjøre din møye i svangerskap; med smerte skal du føde barn. Mot mannen din skal din lengsel være, og han skal herske over deg.
Til kvinnen sa han: Stor vil jeg gjøre din møye i svangerskapet; med smerte skal du føde barn. Begjæret ditt skal være etter mannen din, og han skal råde over deg.
Til kvinnen sa han: «Jeg vil gjøre svangerskapet ditt svært smertefullt, i smerte skal du føde barn. Ditt begjær skal stå til din mann, men han skal herske over deg.»
Til kvinnen sa han: Jeg vil sterkt øke smerten ved fødsel; i smerte skal du føde barn. Din lengsel skal være til din mann, og han skal herske over deg.
Til kvinnen sa han: Jeg vil gjøre din smerte stor når du blir gravid: med smerte skal du føde barn. Din lengsel skal til din mann, men han skal herske over deg.
Til kvinnen sa han: "Jeg vil gjøre din pine stor i ditt svangerskap; med smerte skal du føde barn. Din lyst skal stå til din mann, men han skal råde over deg."
Til kvinnen sa han: «Jeg vil multiplisere din smerte ved svangerskap. Med smerte skal du føde barn. Din trang skal stå til din mann, og han skal råde over deg.»
Til kvinnen sa han: «Jeg skal gjøre dine fødsler og den smerte du føler ved dem mye større. I smerte skal du føde barn, og din lyst skal vende seg mot din mann, som da skal herske over deg.»
Til kvinnen sa han: «Jeg vil multiplisere din smerte ved svangerskap. Med smerte skal du føde barn. Din trang skal stå til din mann, og han skal råde over deg.»
Til kvinnen sa Gud: "Jeg vil gjøre ditt strev stort i ditt svangerskap; med smerte skal du føde barn. Din lyst skal stå til din mann, og han skal råde over deg."
To the woman He said, 'I will greatly increase your pain in childbearing; in pain you shall bring forth children. Your desire will be for your husband, and he will rule over you.'
Til kvinnen sa han: «Jeg vil gjøre din møye stor i ditt svangerskap, med smerte skal du føde barn. Din trang skal stå til din mann, og han skal herske over deg.»
(Men) til Qvinden sagde han: Jeg vil meget mangfoldiggjøre din Kummer og din Undfangelse: med Smerte skal du føde Børn, og din Attraa skal være til din Mand, men han, han skal herske over dig.
Unto the woman he said, I will greatly multiply thy sorrow and thy conception; in sorrow thou shalt bring forth children; and thy desire shall be to thy husband, and he shall rule over thee.
Til kvinnen sa han: "Jeg vil gjøre din smerte ved svangerskap meget stor. Med smerte skal du føde barn, og din lyst skal stå til din mann, men han skal herske over deg."
To the woman He said, I will greatly multiply your pain in childbirth; in pain you shall bring forth children; your desire shall be for your husband, and he shall rule over you.
Til kvinnen sa han: «Jeg vil gjøre din smerte stor når du blir med barn. Med smerte skal du føde dine barn. Din lyst skal stå til din mann, men han skal råde over deg.»
Til kvinnen sa Han: "Jeg vil gjøre din smerte ved svangerskapet stor, med smerte skal du føde barn. Din attrå skal stå til din mann, og han skal herske over deg."
Til kvinnen sa han: Jeg vil gjøre din svangerskapsbyrde svært tung, med smerte skal du føde barn. Din lyst skal stå til din mann, men han skal herske over deg.
Til kvinnen sa han: Stor vil jeg gjøre din møye når du blir med barn; med smerte skal du føde barn. Din lyst skal stå til din mann, men han skal herske over deg.
And vnto the woman he sayd: I will suerly encrease thy sorow ad make the oft with child and with payne shalt thou be deleverd: And thy lustes shall pertayne vnto thy husbond and he shall rule the.
And vnto the woman he sayde: I will increase thy sorow, whan thou art with childe: with payne shalt thou beare thy childre, and thy lust shal pertayne vnto yi husbande, and he shal rule the.
Vnto the woman he said, I will greatly increase thy sorowes, and thy conceptions. In sorowe shalt thou bring foorth children, and thy desire shalbe subiect to thine husbande, and he shall rule ouer thee.
But vnto the woman he sayde: I wyll very much multiplie thy sorowe, and thy griefes of chylde bearyng, In sorowe shalt thou bring foorth children: thy desire shalbe to thy husbande, and he shall haue the rule of thee.
¶ Unto the woman he said, I will greatly multiply thy sorrow and thy conception; in sorrow thou shalt bring forth children; and thy desire [shall be] to thy husband, and he shall rule over thee.
To the woman he said, "I will greatly multiply your pain in childbirth. In pain you will bring forth children. Your desire will be for your husband, and he will rule over you."
Unto the woman He said, `Multiplying I multiply thy sorrow and thy conception, in sorrow dost thou bear children, and toward thy husband `is' thy desire, and he doth rule over thee.'
Unto the woman he said, I will greatly multiply thy pain and thy conception; in pain thou shalt bring forth children; and thy desire shall be to thy husband, and he shall rule over thee.
Unto the woman he said, I will greatly multiply thy pain and thy conception; in pain thou shalt bring forth children; and thy desire shall be to thy husband, and he shall rule over thee.
To the woman he said, Great will be your pain in childbirth; in sorrow will your children come to birth; still your desire will be for your husband, but he will be your master.
To the woman he said, "I will greatly multiply your pain in childbirth. In pain you will bring forth children. Your desire will be for your husband, and he will rule over you."
To the woman he said,“I will greatly increase your labor pains; with pain you will give birth to children. You will want to control your husband, but he will dominate you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Til Adam sa han: Fordi du hørte på din kones stemme og spiste av det treet som jeg forbød deg å spise av, skal jorden være forbannet for din skyld; med smerte skal du ete av den alle dine levedager.
18Torner og tistler skal den bære for deg, og du skal ete markens planter.
19Med svette i ansiktet skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt; for jord er du, og til jord skal du vende tilbake.
20Adam kalte sin kones navn Eva, for hun ble mor til alle som lever.
11Da sa han: Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av treet jeg forbød deg å spise av?
12Adam sa: Kvinnen du ga meg til å være med meg, hun ga meg av treet, og jeg spiste.
13Da sa Herren Gud til kvinnen: Hva er det du har gjort? Og kvinnen sa: Slangen narret meg, og jeg spiste.
14Da sa Herren Gud til slangen: Fordi du har gjort dette, skal du være forbannet fremfor alt fe og alle markens dyr. På buken skal du krype, og støv skal du ete alle dine levedager.
15Jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt; han skal knuse ditt hode, og du skal hogge ham i hælen.
56Den ømme og delikate kvinnen blant deg, som ikke ville våge å sette fotsålen sin på bakken av sedvanlighet og ømhet, hennes øyne skal være onde mot mannen i hennes bryst, hennes sønn, og hennes datter,
57og mot fosteret som kommer fra hennes liv, og mot barna som hun skal bære: for hun skal spise dem hemmelig for mangel på alt i beleiringen og trangen som din fiende vil legge på deg i dine porter.
21Hva skal du si når han straffer deg? For du har lært dem å være fyrster, hoder over deg. Vil ikke smerter gripe deg som en kvinne i fødselsveer?
6Da kvinnen så at treet var godt å spise av, og at det var en lyst for øynene, og et tre å begjære for visdom, tok hun av frukten og åt. Hun ga også til mannen sin som var med henne, og han åt.
7Hvis du gjør det godt, vil du ikke da bli akseptert? Hvis du ikke gjør godt, ligger synden klar ved døren. Og til deg er dens attrå, men du skal herske over den.
28Gud velsignet dem og sa til dem: Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere. Råd over fiskene i havet, fuglene i luften og alle dyr som rører seg på jorden.
22Og av ribben, som Herren Gud hadde tatt fra mannen, gjorde han en kvinne og førte henne til mannen.
23Og Adam sa: Dette er nå ben av mine ben, og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles kvinne, fordi hun ble tatt ut av mannen.
24Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de skal være ett kjød.
13Fødselssmerter skal komme over ham; han er en uforstandig sønn, for han skulle ikke bli lenge i stedet hvor barna brytes frem.
1Og Adam kjente sin hustru Eva, og hun ble med barn og fødte Kain og sa: Jeg har fått en mann fra Herren.
3Din hustru skal være som en fruktbar vinranke ved sidene av ditt hus, dine barn som oliventrær rundt om ditt bord.
41Du skal føde sønner og døtre, men de skal ikke være hos deg; for de vil gå i fangenskap.
1Nå var slangen mer listig enn alle dyr på marken som Herren Gud hadde skapt. Og den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?
2Kvinnen sa til slangen: Vi kan spise av frukten fra trærne i hagen.
3Men om frukten fra treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke spise den, heller ikke røre den, ellers vil dere dø.
4Og slangen sa til kvinnen: Dere skal slett ikke dø.
10Herrens engel sa videre til henne: Jeg vil gjøre din ætt meget tallrik, så den ikke kan telles.
27Når hun har drukket vannet, vil det skje at hvis hun er blitt uren og har forbrutt seg mot sin mann, skal forbannelsens vann gå inn i henne og bli bittert, og hennes mage skal svulme og hennes lår visne, og kvinnen skal bli til en forbannelse blant sitt folk.
12For mitt folk, barn er deres undertrykkere, og kvinner hersker over dem. Å, mitt folk, de som leder deg får deg til å fare vill og ødelegger dine stiers vei.
30Du skal forlove deg med en kvinne, og en annen mann skal ligge med henne: du skal bygge et hus, men ikke bo i det: du skal plante en vingård, men ikke høste dens druer.
12Når du dyrker jorden, skal den ikke lenger gi deg sin kraft; en flyktning og en vandrer skal du være på jorden.
22Hvor lenge vil du vike av, du avdankete datter? For Herren har skapt en ny ting på jorden, en kvinne skal omfavne en mann.
21da skal presten ta en ed av kvinnen med en forbannelsesed, og presten skal si til kvinnen: Herren gi deg til forbannelse og ed blant ditt folk, når Herren lar ditt lår visne og din mage svulme.
18Forbannet skal være din kroppens frukt, din jords frukt, ditt buskapens frukt og dine fåreflokker.
22Hvis menn strides og skader en gravid kvinne slik at hennes barn kommer ut av henne, men det ikke skjer skade, skal han sannelig bli straffet, slik kvinnens mann pålegger ham, og han skal betale som dommerne bestemmer.
10Ve ham som sier til sin far: Hva avler du? eller til kvinnen: Hva føder du?