1 Mosebok 3:23
Derfor sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke jorden som han var tatt av.
Derfor sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke jorden som han var tatt av.
Derfor sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke jorden som han var tatt av.
Så sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke jorden som han var tatt av.
Så sendte Gud Herren ham ut av Edens hage for å dyrke jorden som han var tatt av.
Så sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke jorden han var tatt fra.
Derfor sendte HERREN Gud ham bort fra Edens hage for å bearbeide jorden han var tatt fra.
Så sendte Gud Herren ham ut av Edens hage for å dyrke jorden han var tatt av.
så sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke den jorden han var tatt av.
Så sendte Herren Gud ham bort fra Edens hage for å dyrke jorden som han var tatt fra.
Derfor utviste HERREN Gud ham fra Edens hage, for at han ikke skulle få tilgang til livets tre og leve evig, men for å dyrke jorden fra hvilken han var tatt.
Så sendte Herren Gud ham bort fra Edens hage for å dyrke jorden som han var tatt fra.
Så drev Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke jorden som han var tatt av.
So the LORD God sent him out from the garden of Eden to work the ground from which he was taken.
Så sendte Herren Gud ham bort fra Edens hage, for å dyrke jorden som han var tatt av.
da forviste Gud Herren ham af Edens Have til at dyrke Jorden, den han var tagen af.
Therefore the LORD God sent him forth from the garden of Eden, to till the ground from whence he was taken.
Derfor sendte Herren Gud dem bort fra Edens hage, for å dyrke jorden som han var tatt av.
Therefore the LORD God sent him out of the garden of Eden to till the ground from which he was taken.
Dermed sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke jorden, som han var tatt av.
Så sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke jorden han var tatt av.
Så sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke jorden han var tatt av.
Så sendte Herren Gud ham ut av Edens hage for å dyrke jorden han var tatt av.
And the LORde God cast him out of the garden of Eden to tylle the erth whece he was taken.
Then the LORDE God put him out of the garden of Eden, to tyll ye earth, whece he was take.
Therefore the Lord God sent him foorth from the garden of Eden, to till ye earth, whence he was taken.
Therefore the Lorde God sent hym foorth fro the garden of Eden, to worke the grounde whence he was taken.
Therefore the LORD God sent him forth from the garden of Eden, to till the ground from whence he was taken.
Therefore Yahweh God sent him forth from the garden of Eden, to till the ground from whence he was taken.
Jehovah God sendeth him forth from the garden of Eden to serve the ground from which he hath been taken;
therefore Jehovah God sent him forth from the garden of Eden, to till the ground from whence he was taken.
therefore Jehovah God sent him forth from the garden of Eden, to till the ground from whence he was taken.
So the Lord God sent him out of the garden of Eden to be a worker on the earth from which he was taken.
Therefore Yahweh God sent him forth from the garden of Eden, to till the ground from which he was taken.
So the LORD God expelled him from the orchard in Eden to cultivate the ground from which he had been taken.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Så jaget han mannen ut, og ved inngangen til Edens hage satte han kjeruber og et flammende sverd som svingte rundt for å vokte veien til livets tre.
15Og Herren Gud tok mennesket og satte ham i Eden-hagen for å dyrke og passe den.
16Og Herren Gud befalte mennesket og sa: Av hvert tre i hagen kan du spise fritt.
17Men av kunnskapens tre om godt og ondt skal du ikke spise, for den dagen du spiser av det, skal du sannelig dø.
17Til Adam sa han: Fordi du hørte på din kones stemme og spiste av det treet som jeg forbød deg å spise av, skal jorden være forbannet for din skyld; med smerte skal du ete av den alle dine levedager.
18Torner og tistler skal den bære for deg, og du skal ete markens planter.
19Med svette i ansiktet skal du ete ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den er du tatt; for jord er du, og til jord skal du vende tilbake.
20Adam kalte sin kones navn Eva, for hun ble mor til alle som lever.
21Herren Gud laget klær av skinn til Adam og hans kone og kledde dem.
22Og Herren Gud sa: Se, mannen er blitt som en av oss til å kjenne godt og ondt. Nå må han ikke rekke ut hånden og også ta av livets tre, spise og leve evig.
8Og Herren Gud plantet en hage øst i Eden, og der satte han mennesket han hadde formet.
9Og ut av jorden lot Herren Gud vokse hvert tre som er behagelig å se på, og godt å spise; livets tre i midten av hagen, og kunnskapens tre om godt og ondt.
10Og en elv gikk ut av Eden for å vanne hagen, og derfra delte den seg og ble til fire elver.
5For Gud vet at den dagen dere eter av det, skal øynene deres bli åpnet, og dere skal bli som Gud, og kjenne godt og ondt.
6Da kvinnen så at treet var godt å spise av, og at det var en lyst for øynene, og et tre å begjære for visdom, tok hun av frukten og åt. Hun ga også til mannen sin som var med henne, og han åt.
7Da ble øynene på dem begge åpnet, og de skjønte at de var nakne. Så flettet de sammen fikenblad og laget seg belter.
8Og de hørte lyden av Herren Gud som vandret i hagen da det ble kveld, og Adam og hans kone skjulte seg for Herrens Guds ansikt blant trærne i hagen.
9Men Herren Gud ropte på Adam og sa til ham: Hvor er du?
10Og han svarte: Jeg hørte din stemme i hagen og ble redd, fordi jeg var naken, så jeg skjulte meg.
11Da sa han: Hvem har fortalt deg at du er naken? Har du spist av treet jeg forbød deg å spise av?
12Adam sa: Kvinnen du ga meg til å være med meg, hun ga meg av treet, og jeg spiste.
13Da sa Herren Gud til kvinnen: Hva er det du har gjort? Og kvinnen sa: Slangen narret meg, og jeg spiste.
14Da sa Herren Gud til slangen: Fordi du har gjort dette, skal du være forbannet fremfor alt fe og alle markens dyr. På buken skal du krype, og støv skal du ete alle dine levedager.
1Nå var slangen mer listig enn alle dyr på marken som Herren Gud hadde skapt. Og den sa til kvinnen: Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?
2Kvinnen sa til slangen: Vi kan spise av frukten fra trærne i hagen.
3Men om frukten fra treet som står midt i hagen, har Gud sagt: Dere skal ikke spise den, heller ikke røre den, ellers vil dere dø.
11Og nå er du forbannet fra jorden, som har åpnet sin munn for å ta imot din brors blod fra din hånd.
12Når du dyrker jorden, skal den ikke lenger gi deg sin kraft; en flyktning og en vandrer skal du være på jorden.
16Og Kain gikk bort fra Herrens åsyn og bodde i landet Nod, øst for Eden.
5Og hver plante på marken ble ikke funnet på jorden ennå, og hvert urt på marken hadde ennå ikke vokst, for Herren Gud hadde ikke latt det regne på jorden, og det var ingen mennesker til å dyrke jorden.
6Men en tåke steg opp fra jorden og vannet hele jordens overflate.
21Og Herren Gud lot en dyp søvn falle på Adam, og han sov; og han tok en av hans ribben, og lukket igjen kjøttet under der.
22Og av ribben, som Herren Gud hadde tatt fra mannen, gjorde han en kvinne og førte henne til mannen.
23Og Adam sa: Dette er nå ben av mine ben, og kjøtt av mitt kjøtt; hun skal kalles kvinne, fordi hun ble tatt ut av mannen.
24Derfor skal en mann forlate sin far og sin mor og holde seg til sin hustru, og de skal være ett kjød.
11Og Gud sa: La jorden frambringe grønne vekster; gress som bærer frø, og frukttrær som bærer frukt etter sitt slag med frø i, på jorden. Og det ble slik.
14Se, du har drevet meg ut denne dag fra jordens overflate, og fra ditt åsyn skal jeg være skjult. Og jeg skal være en flyktning og en vandrer på jorden, og det skal skje at hvem som helst som finner meg, vil drepe meg.
8Så spredte Herren dem derfra over hele jordens overflate, og de sluttet å bygge byen.
29Gud sa: Se, jeg har gitt dere alle planter som bærer frø på hele jordens overflate og hvert tre som har frukt med frø i seg. Det skal være til mat for dere.
19Og Herren Gud formet av jorden hvert dyr på marken, og hver fugl under himmelen; og han førte dem til Adam for å se hva han ville kalle dem, og hva enn Adam kalte hver levende skapning, det var dets navn.