1 Mosebok 35:12

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Landet jeg gav Abraham og Isak, gir jeg til deg, og til din ætt etter deg vil jeg gi landet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 12:7 : 7 Herren viste seg for Abram og sa: «Til din ætt vil jeg gi dette landet.» Der bygde han et alter for Herren, som hadde vist seg for ham.
  • 1 Mos 28:13 : 13 Og se, Herren sto over den og sa: Jeg er Herren, Abrahams Gud, din far, og Isaks Gud. Det landet du ligger på vil jeg gi til deg og din ætt.
  • 1 Mos 26:3-4 : 3 Opphold deg i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg; for til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil oppfylle den ed jeg sverget til Abraham, din far. 4 Og jeg vil gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen, og gi din ætt alle disse landene. Og i din ætt skal alle jordens folkeslag bli velsignet.
  • 1 Mos 28:3-4 : 3 Og Gud den Allmektige vil velsigne deg, gjøre deg fruktbar og mangfoldig, så du blir til en stor folkemengde. 4 Måtte Han gi deg Abrahams velsignelse, til deg og din ætt, så du kan få arve det landet hvor du bor som fremmed, som Gud ga til Abraham.
  • 1 Mos 13:14-17 : 14 Herren sa til Abram etter at Lot hadde skilt seg fra ham: "Løft nå dine øyne og se fra stedet hvor du er, mot nord og sør, øst og vest. 15 For hele landet som du ser, vil jeg gi deg og din ætt til evig tid. 16 Og jeg vil gjøre din ætt som støvet på jorden, slik at hvis en mann kan telle støvet på jorden, vil også din ætt kunne telles. 17 Reis deg, vandre gjennom landet i dets lengde og bredde; for jeg vil gi det til deg."
  • 1 Mos 15:18 : 18 På den dagen inngikk Herren en pakt med Abram og sa: Til din ætt har jeg gitt dette landet, fra elven i Egypt til den store elven, Eufratelven.
  • 1 Mos 48:4 : 4 Han sa til meg: 'Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og mangfoldig, og jeg vil gjøre deg til en mengde av folk. Jeg vil gi ditt avkom dette landet som en evig eiendom.'»
  • 2 Mos 3:8 : 8 Jeg er kommet ned for å utfri dem fra egypternes hånd og føre dem opp til et godt og rommelig land, et land som flyter av melk og honning, til det området hvor kanaanittene, hittittene, amorittene, perisittene, hevittene og jebusittene bor.
  • Jos 6:1-9 : 1 Nu var Jeriko fullstendig stengt på grunn av Israels barn: ingen gikk ut og ingen kom inn. 2 Herren sa til Josva: Se, jeg har gitt Jeriko i din hånd, med kongen og de mektige krigerne. 3 Dere skal omringe byen, alle krigsmennene, og gå rundt byen en gang. Dette skal dere gjøre i seks dager. 4 Og sju prester skal bære sju trompeter av værhorn foran arken. På den sjuende dagen skal dere omringe byen sju ganger, og prestene skal blåse på trompetene. 5 Når de lager et langt støt med værhornet, og når dere hører lyden av trompeten, skal hele folket rope med et høyt rop; og byens mur vil falle ned flat, og folket skal gå opp, hver mann rett fremfor seg. 6 Josva, Nuns sønn, kalte prestene og sa til dem: Ta paktens ark, og la sju prester bære sju trompeter av værhorn foran Herrens ark. 7 Han sa til folket: Gå fremover, omring byen, og la de bevæpnede mennene gå foran Herrens ark. 8 Da Josva hadde talt til folket, gikk de sju prestene som bar sju trompeter av værhorn foran Herren fram og blåste på trompetene; og Herrens paktens ark fulgte etter dem. 9 De bevæpnede mennene gikk foran prestene som blåste på trompetene, og en baktropp fulgte arken, mens prestene gikk videre og blåste på trompetene. 10 Josva hadde befalt folket og sagt: Dere skal ikke rope eller lage noen lyd med deres stemme, og ingen ord skal komme ut av deres munn, før den dagen jeg sier dere skal rope; da skal dere rope. 11 Så gikk Herrens ark rundt byen en gang, og de vendte tilbake til leiren og tilbrakte natten der. 12 Josva sto tidlig opp om morgenen, og prestene tok opp Herrens ark. 13 De sju prestene som bar de sju trompetene av værhorn gikk stadig foran Herrens ark, og blåste på trompetene. De bevæpnede mennene gikk foran dem, mens baktroppen fulgte Herrens ark, mens prestene gikk videre og blåste på trompetene. 14 Den andre dagen omringet de byen en gang og vendte tilbake til leiren. Slik gjorde de i seks dager. 15 Den sjuende dagen sto de opp tidlig ved morgengry, og omringet byen på samme måte, sju ganger. Bare den dagen omringet de byen sju ganger. 16 På den sjuende gangen, da prestene blåste på trompetene, sa Josva til folket: Rop, for Herren har gitt dere byen. 17 Byen er viet til ødeleggelse for Herren, med alt som er i den; bare Rahab, skjøgen, skal leve, hun og alle som er med henne i huset, fordi hun skjulte budbærerne vi sendte. 18 Dere må holde dere unna det som er viet til ødeleggelse, ellers vil dere bli til ødeleggelse når dere tar av det som er viet til ødeleggelse, og bringe problemer over Israels leir. 19 Men alt sølv og gull, og karene av kobber og jern, er hellige for Herren; de skal komme inn i Herrens skattkammer. 20 Så ropte folket da prestene blåste på trompetene, og da folket hørte lyden av trompeten, ropte de med et stort rop, og murene falt ned flat; og folket gikk opp i byen, hver mann rett fremfor seg, og de inntok byen. 21 Og de ødela alt som var i byen, både menn og kvinner, unge og gamle, med okser, får og esler, ved sverdets egg.
  • Neh 13:1-9 : 1 Den dagen leste de fra Moseboken høyt for folket, og de fant skrevet der at ammonitten og moabitten ikke for evig skulle komme inn i Guds forsamling. 2 For de møtte ikke Israels barn med brød og vann, men leide Bileam mot dem for å forbanne dem. Men vår Gud gjorde forbannelsen om til en velsignelse. 3 Da de hørte loven, skilte de alt folket av blandet ætling ut fra Israel. 4 Før dette hadde presten Eljasjib, som hadde tilsyn med lagerkamrene i vår Guds hus, knyttet seg til Tobia. 5 Og han hadde laget et stort kammer for ham, hvor de før hadde lagt matofrene, røkelsen, karene og kornets tiende, den nye vinen og oljen som var påbudt å bli gitt til levittene, sangerne og portvaktene, samt offergavene til prestene. 6 Men i denne tiden var jeg ikke i Jerusalem, for i det trettitredje året av kong Artaxerxes av Babylon vendte jeg tilbake til kongen. Etter en viss tid fikk jeg tillatelse fra kongen. 7 Jeg kom til Jerusalem og fikk vite om det onde som Eljasjib hadde gjort for Tobia, ved å forberede ham et kammer i forgårdene til Guds hus. 8 Dette såret meg sterkt, og jeg kastet alle Tobias eiendeler ut av kammeret. 9 Deretter befalte jeg at kamrene skulle renses, og jeg førte tilbake karene i Guds hus, sammen med matofrene og røkelsen. 10 Jeg oppdaget også at levittenes andeler ikke var blitt gitt dem, så levittene og sangerne som utførte arbeidet, hadde flyktet hver til sitt felt. 11 Derfor irettesatte jeg lederne og sa: Hvorfor er Guds hus forlatt? Så samlet jeg dem og satte dem tilbake på deres poster. 12 Hele Juda brakte da kornets tiende, ny vin og olje til lagerhusene. 13 Jeg satte oppsynsmenn over lagerhusene, presten Sjelemja, skriventen Sadok og en av levittene, Pedaja, og ved siden av dem Hanan, sønn av Zakkur, sønn av Mattanja. For disse ble regnet som trofaste, og det var deres oppgave å fordele til sine brødre. 14 Kom i hu, min Gud, hva jeg har gjort, og utslett ikke mine gode gjerninger som jeg har gjort for Guds hus og dets tjenestefolk. 15 I de dager så jeg noen i Juda som tråkket vinpresser på sabbaten, og brakte inn korn, og lastet esler samt vin, druer og fikener og alle slags byrder, som de bragte inn i Jerusalem på sabbatsdagen. Jeg irettesatte dem på den dagen de solgte varer. 16 Menn fra Tyre bodde også der, som brakte inn fisk og alle slags varer og solgte på sabbaten til Judas barn, i Jerusalem. 17 Jeg irettesatte også de adelige blant Juda og sa til dem: Hva er denne onde gjerning dere gjør, ved å vanhellige sabbatsdagen? 18 Var det ikke slik deres fedre gjorde, og brakte ikke vår Gud all denne ulykken over oss og over denne byen? Likevel hoper dere mer vrede over Israel ved å vanhellige sabbaten. 19 Og det skjedde, da portene i Jerusalem begynte å bli mørke før sabbaten, at jeg befalte at portene skulle stenges, og befalte at de ikke skulle åpnes før etter sabbaten. Jeg satte også noen av mine tjenere ved portene, for at ingen byrde skulle bringes inn på sabbatsdagen. 20 Så slo kjøpmennene og selgerne av alle slags varer leir utenfor Jerusalem én eller to ganger. 21 Da irettesatte jeg dem og sa til dem: Hvorfor slår dere leir rundt muren? Dersom dere gjør dette igjen, vil jeg legge hendene på dere. Fra den tid kom de ikke mer på sabbaten. 22 Jeg befalte levittene at de skulle rense seg og komme og vokte portene for å hellige sabbatsdagen. Husk også på meg, min Gud, for dette, og spar meg etter din store miskunn. 23 I de dager så jeg også jøder som hadde giftet seg med kvinner fra Asjdod, Ammon og Moab. 24 Og deres barn snakket halvt asjdodittisk, og kunne ikke snakke jødenes språk, men etter språket i hvert folk. 25 Jeg irettesatte dem, forbannet dem, slo noen av dem og rev av dem håret, og lot dem sverge ved Gud, og sa: Dere skal ikke gi deres døtre til deres sønner, og heller ikke ta deres døtre til deres sønner eller dere selv. 26 Syndet ikke Salomo, Israels konge, på grunn av slike kvinner? Blant de mange folk fantes det ingen konge som ham, og han var elsket av sin Gud, og Gud satte ham til konge over hele Israel. Likevel fikk fremmede kvinner også ham til å synde. 27 Skal vi da høre på dere og gjøre hele denne store ondskap, ved å bryte vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner? 28 En av sønnene til Jojada, sønn av øverstepresten Eliashib, var svigersønn til Sanballat horonitten. Derfor jaget jeg ham bort fra meg. 29 Kom i hu, min Gud, mot dem, for de har vanhelliget presteskapet og prestepakten og levittenes. 30 Så renset jeg dem fra alt fremmed, og bestemte prestene og levittene til å oppfylle sitt ansvar, hver i sin tjeneste. 31 Og for vedofferet på de bestemte tider, og for førstefruktene. Husk på meg, min Gud, for godt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    15For hele landet som du ser, vil jeg gi deg og din ætt til evig tid.

    16Og jeg vil gjøre din ætt som støvet på jorden, slik at hvis en mann kan telle støvet på jorden, vil også din ætt kunne telles.

    17Reis deg, vandre gjennom landet i dets lengde og bredde; for jeg vil gi det til deg."

  • 84%

    6Og jeg vil gjøre deg overmåte fruktbar; jeg vil gjøre nasjoner av deg, og konger skal utgå fra deg.

    7Og jeg vil opprette min pakt mellom meg og deg og din ætt etter deg gjennom alle generasjoner, som en evig pakt, for å være Gud for deg og for din ætt etter deg.

    8Og jeg vil gi deg og din ætt etter deg det land hvor du nå bor som fremmed, hele Kanaans land, til evig eiendom; og jeg vil være deres Gud.

    9Og Gud sa til Abraham: Du skal holde min pakt, du og din ætt etter deg, gjennom generasjonene.

  • 4Måtte Han gi deg Abrahams velsignelse, til deg og din ætt, så du kan få arve det landet hvor du bor som fremmed, som Gud ga til Abraham.

  • 83%

    13Og se, Herren sto over den og sa: Jeg er Herren, Abrahams Gud, din far, og Isaks Gud. Det landet du ligger på vil jeg gi til deg og din ætt.

    14Din ætt skal bli som jordens støv, og du skal spre deg mot vest og øst, nord og sør. Og i deg og din ætt skal alle jordens slekter velsignes.

  • 82%

    2Og Herren viste seg for ham og sa: Gå ikke ned til Egypt; bli i det landet jeg skal fortelle deg om.

    3Opphold deg i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg; for til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil oppfylle den ed jeg sverget til Abraham, din far.

    4Og jeg vil gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen, og gi din ætt alle disse landene. Og i din ætt skal alle jordens folkeslag bli velsignet.

  • 11Han sa: Til deg vil jeg gi Kanaans land, deres tildelte arv.

  • 13Husk dine tjenere Abraham, Isak og Israel, som du sverget ved deg selv og sa til dem: Jeg vil mangfoldiggjøre deres ætt som himmelens stjerner, og hele dette landet som jeg har talt om, vil jeg gi din ætt, og de skal eie det for alltid.

  • 4Han sa til meg: 'Se, jeg vil gjøre deg fruktbar og mangfoldig, og jeg vil gjøre deg til en mengde av folk. Jeg vil gi ditt avkom dette landet som en evig eiendom.'»

  • 18da han sa: «Til deg gir jeg Kanaans land, som arverett til deres eiendom.»

  • 7Herren viste seg for Abram og sa: «Til din ætt vil jeg gi dette landet.» Der bygde han et alter for Herren, som hadde vist seg for ham.

  • 78%

    3Og jeg tok deres far Abraham fra den andre siden av elven, og førte ham gjennom hele Kanaans land, og gjorde hans ætt tallrik, og ga ham Isak.

    4Til Isak ga jeg Jakob og Esau; og Esau ga jeg Seirs fjell til eiendom, men Jakob og hans barn dro ned til Egypt.

  • 11Gud sa til ham: "Jeg er Gud Den Allmektige. Vær fruktbar og bli mange. En nasjon og en forsamling av nasjoner skal komme fra deg, og konger skal stamme fra deg."

  • 12Du sa: Jeg vil visselig gjøre deg vel, og gjøre din ætt som havets sand, som ikke kan telles for mengde.

  • 18På den dagen inngikk Herren en pakt med Abram og sa: Til din ætt har jeg gitt dette landet, fra elven i Egypt til den store elven, Eufratelven.

  • 77%

    17så vil jeg velsigne deg rikelig og mangfoldiggjøre din ætt som himmelens stjerner og som sanden ved havets bredd. Og din ætt skal innta porten til sine fiender.

    18Og i din ætt skal alle jordens nasjoner bli velsignet, fordi du lød min røst.

  • 8Se, jeg har gitt landet foran dere: Gå inn og ta det i eie, landet som HERREN sverget å gi til deres fedre, Abraham, Isak og Jakob, og til deres etterkommere.

  • 76%

    2Jeg vil gjøre deg til et stort folk; jeg vil velsigne deg og gjøre ditt navn stort, så du skal bli en velsignelse.

    3Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og forbanne den som forbanner deg. I deg skal alle slekter på jorden bli velsignet.

  • 8Jeg vil føre dere inn i det landet som jeg med ed lovet å gi til Abraham, Isak og Jakob; jeg vil gi det til dere som en arv. Jeg er Herren.

  • 4Og jeg har opprettet min pakt med dem, for å gi dem Kanaans land, det landet hvor de bodde som fremmede.

  • 4Og Herren sa til ham: Dette er landet som Jeg sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob, og sa: Jeg vil gi det til din ætt. Jeg har latt deg se det med dine egne øyne, men du skal ikke gå over dit.

  • 19Men Gud sa: Jo, Sara din hustru skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Isak. Jeg vil opprette min pakt med ham som en evig pakt for hans ætt etter ham.

  • 12Og gav deres land som arv, en arv til sitt folk Israel.

  • 1Herren sa til Moses: Gå opp herfra, du og folket som du har ført ut av Egypt, til det landet jeg lovte Abraham, Isak og Jakob å gi deres etterkommere.

  • 5Abraham ga alt han eide til Isak.

  • 7Og han sa til ham: Jeg er Herren, som førte deg ut fra Ur i Kaldea for å gi deg dette landet til arv.