Hosea 2:14
Derfor, se, jeg vil lokke henne og føre henne ut i ørkenen og tale vennlig til henne.
Derfor, se, jeg vil lokke henne og føre henne ut i ørkenen og tale vennlig til henne.
Derfor, se, jeg vil lokke henne, føre henne ut i ørkenen og tale til hjertet hennes.
Jeg vil legge øde hennes vinranker og fikentrær, som hun sa: 'Det er min lønn, som mine elskere har gitt meg.' Jeg gjør dem til skog, og markens dyr skal ete dem.
Jeg legger øde vinstokken hennes og fikentreet hennes, som hun sa: "Det er lønnen min, som mine elskere har gitt meg." Jeg gjør dem til en skog, og markens dyr skal ete dem.
Jeg vil ødelegge hennes vinmarker og fikentrær, som hun sa: 'Dette er lønnen som mine elskere har gitt meg.' Jeg vil gjøre dem til en skog, og villdyrene på marken skal ete dem opp.
Derfor, se, jeg vil lokke henne, og føre henne inn i ørkenen, og tale vennlig til henne.
Derfor, se, jeg vil lokke henne og føre henne ut i ørkenen, og tale vennlig til henne.
Og jeg vil gjøre hennes vinstokker og fikentrær til en ørken, alt det hun sa: 'Dette er min betaling, som mine elskere har gitt meg.' Jeg vil gjøre dem til en skogsmark, og dyrene på marken skal ete dem opp.
Derfor, se, jeg vil lokke henne, føre henne ut i ørkenen, og tale vennlig til henne.
Derfor, se, jeg skal lokke henne og føre henne inn i ødemarken, og tale vennlig til henne.
Derfor, se, jeg vil lokke henne, føre henne ut i ørkenen, og tale vennlig til henne.
Jeg vil ødelegge hennes vinmarker og fikentrær, som hun sa var hennes betaling fra sine elskere. Jeg skal gjøre dem til en skog, og markens dyr skal spise dem.
I will destroy her vines and fig trees, which she thought were her wages from her lovers. I will turn them into a thicket, and wild animals will devour them.
Jeg vil ødelegge hennes vinstokker og hennes fikentrær, hvorom hun sa: 'Dette er min lønn som mine elskere har gitt meg.' Jeg vil gjøre dem til en skog, og markens dyr skal spise dem opp.
Derfor, see, jeg vil lokke hende og føre hende i Ørken, og jeg vil tale kjærligen med hende.
Therefore, beld, I will allure her, and bring her into the wilderness, and speak comfortably unto her.
Derfor, se, vil jeg lokke henne og føre henne inn i ørkenen og tale trøstende til henne.
Therefore, behold, I will allure her, and bring her into the wilderness, and speak tenderly to her.
Derfor, se, jeg vil lokke henne, føre henne ut i ørkenen og tale vennlig til henne.
Derfor vil jeg lokke henne, føre henne ut i ørkenen og tale til hennes hjerte.
Derfor, se, jeg vil lokke henne, føre henne ut i ødemarken og tale vennlig til henne.
Derfor vil jeg føre henne inn i ørkenen og tale trøstende til henne.
Therefore, behold, I will allure her, and bring her into the wilderness, and speak comfortably unto her.
Therefore, behold, I will allure her, and bring her into the wilderness, and speak comfortably unto her.
Wherfore beholde, I wil call her againe, bringe her in to a wildernes, and speake frendly vnto her:
Therefore beholde, I will allure her, and bring her into the wildernesse, and speake friendly vnto her.
Wherefore beholde, I wyll allure her and bryng her into the wildernesse, and speake frendly vnto her.
¶ Therefore, behold, I will allure her, and bring her into the wilderness, and speak comfortably unto her.
"Therefore, behold, I will allure her, And bring her into the wilderness, And speak tenderly to her.
Therefore, lo, I am enticing her, And have caused her to go to the wilderness, And I have spoken unto her heart,
Therefore, behold, I will allure her, and bring her into the wilderness, and speak comfortably unto her.
Therefore, behold, I will allure her, and bring her into the wilderness, and speak comfortably unto her.
For this cause I will make her come into the waste land and will say words of comfort to her.
"Therefore, behold, I will allure her, and bring her into the wilderness, and speak tenderly to her.
Future Repentance and Restoration of Israel However, in the future I will allure her; I will lead her back into the wilderness, and speak tenderly to her.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Jeg vil gi henne hennes vingårder derfra, og Akors dal som en dør av håp: og der skal hun synge, slik som i ungdommens dager, og som på den dag da hun dro opp fra Egyptens land.
16Og det skal skje den dagen, sier Herren, at du skal kalle meg 'Min mann', og du skal ikke lenger kalle meg 'Min Baal'.
12Og jeg vil ødelegge hennes vinmarker og hennes fikentrær, hvorav hun sa: Dette er min lønn som mine elskere har gitt meg; og jeg vil gjøre dem til en skog, og dyrene på marken skal spise dem.
13Og jeg vil gjengjelde henne for Baals dager, da hun brente røkelse for dem, og pyntet seg med sine øredobber og smykker, og gikk etter sine elskere og glemte meg, sier Herren.
1Herrens ord kom til meg og sa,
2Gå og rop i Jerusalems ører og si: Så sier Herren: Jeg husker din ungdoms godhet, din kjærlighet som en brud, da du fulgte etter meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.
2Før sak mot deres mor, føre sak; for hun er ikke min hustru, og jeg er ikke hennes mann: La henne derfor legge bort sine utuktige gjerninger fra sitt åsyn, og sitt hor fra sin barm.
3Ellers vil jeg kle henne naken og sette henne som på den dag hun ble født, og gjøre henne som en ørken, og la henne være som et tørrlanskap, og drepe henne av tørst.
5For deres mor har drevet utukt, hun som fødte dem har gjort skammelige handlinger; for hun sa: Jeg vil gå etter mine elskere, de som gir meg mitt brød og mitt vann, min ull og mitt lin, min olje og min drikk.
6Derfor, se, jeg vil sperre din vei med torner og bygge en mur, slik at hun ikke finner sine stier.
7Hun skal følge etter sine elskere, men hun skal ikke nå dem; og hun skal søke dem, men ikke finne dem. Da skal hun si: Jeg vil gå tilbake til min første mann, for det var bedre for meg da enn nå.
8For hun visste ikke at jeg gav henne korn, vin og olje, og økte hennes sølv og gull, som de brukte til Baal.
9Derfor vil jeg vende tilbake og ta bort mitt korn i tide og min vin i sesongen, og redde min ull og mitt lin som dekket hennes nakenhet.
10Nå vil jeg avdekke hennes skamløshet for hennes elskeres øyne, og ingen skal redde henne fra min hånd.
35Og jeg vil føre dere inn i folkens ørken, og der vil jeg dømme dere ansikt til ansikt.
14Vend tilbake, du frafalne barn, sier Herren; for jeg er deres herre, og jeg vil ta dere, en fra en by og to fra en slekt, og jeg vil føre dere til Sion.
19Jeg vil trolove deg med meg for alltid; ja, jeg vil trolove deg med meg i rettferdighet, og i dom, og i kjærlighet, og i barmhjertighet.
20Jeg vil trolove deg med meg i trofasthet: og du skal kjenne Herren.
7Jeg lot deg vokse opp som en blomst på marken, og du vokste og ble stor og nådde full skjønnhet. Brystene utviklet seg og håret vokste, men du var naken og bar.
8Da jeg igjen gikk forbi deg og så deg, se, da var tiden inne for kjærlighet; og jeg bredte min kappe over deg og dekket din nakenhet. Ja, jeg sverget til deg, inngikk en pakt med deg, sier Herren Gud, og du ble min.
20For lenge siden brøt jeg ditt åk, rev dine bånd, men du sa: Jeg vil ikke tjene. På hver høy høyde og under hvert grønt tre løp du omkring som en horkvinne.
37se, derfor vil jeg samle alle dine elskere, som du har hatt glede av, og alle dem du har elsket, med alle dem du har hatet; ja, jeg vil samle dem imot deg fra alle kanter, og avdekke din nakenhet for dem, så de kan se all din nakenhet.
22Derfor, Oholiba, så sier Herren Gud: Se, jeg vil vekke dine elskere mot deg, dem ditt sinn har vendt seg bort fra, og jeg vil bringe dem mot deg fra alle kanter.
1Da sa Herren til meg: Gå, elsk en kvinne som er elsket av sin venn, men likevel driver hun hor. Slik som Herrens kjærlighet til Israels barn, som vender seg til andre guder og elsker vinens søte drikk.
14Og jeg vil la meg finne av dere, sier Herren, og jeg vil vende deres fangenskap og samle dere fra alle nasjonene og fra alle stedene hvor jeg har drevet dere, sier Herren, og jeg vil føre dere tilbake til det stedet jeg lot dere føre bort fra.
7Og jeg sa, etter at hun hadde gjort alle disse ting, Vend tilbake til meg. Men hun vendte ikke tilbake. Og hennes forræderiske søster Juda så det.
8Og jeg så, da det frafalne Israel hadde begått ekteskapsbrudd, at jeg sendte henne bort og ga henne et skilsmissebrev; likevel fryktet ikke hennes forræderiske søster Juda, men gikk og drev også hor.
2Så sier Herren: Folket som ble spart fra sverdet, fant nåde i ørkenen, Israel, da jeg førte ham til hvile.
3Herren har vist seg for meg fra gammelt av, og sagt: Ja, jeg har elsket deg med en evig kjærlighet; derfor har jeg dratt deg med kjærlighet og nåde.
4Jeg vil igjen bygge deg, og du skal bli gjenoppbygget, Israels jomfru; du skal igjen smykke deg med dine tamburiner, og gå ut i de glades dans.
6For HERREN har kalt deg som en forlatt kvinne, med bedrøvet ånd, og som en hustru fra ungdommen, da du ble forkastet, sier din Gud.
7Bare for et lite øyeblikk forlot jeg deg; men med stor barmhjertighet vil jeg samle deg.
5Jeg kjente deg i ørkenen, i landet med stor tørke.
5Hvem er hun som kommer opp fra ørkenen, lent mot sin elskede? Under epletreet vekket jeg deg: der fødte din mor deg, der hun som fødte deg brakte deg frem.
19Se, på den tiden vil jeg gjøre ende på alle som plager deg; og jeg vil frelse den halte, og samle den som er fordrevet; og jeg vil gi dem til pris og ære i hvert land hvor de har blitt til skamme.
20På den tiden vil jeg bringe dere tilbake, til og med når jeg samler dere, for jeg vil gjøre dere til et navn og til pris blant alle jordens folk, når jeg vender tilbake deres fangenskap for deres øyne, sier Herren.
15Hva har min kjære å gjøre i mitt hus mens hun begår så mange skammelige gjerninger? Kan hellig kjøtt føre fra deg din ondskap, så du gleder deg?
25Hold foten din fra å bli bar og halsen fra tørst. Men du sier: Det er ingen håp; for jeg har elsket fremmede, og etter dem vil jeg gå.
10Min elskede talte og sa til meg: Reis deg, min kjæreste, min vakre, og kom.
17Så kom babylonerne til henne i kjærlighetsleiet, og de besmittet henne med sin utukt, og hun ble uren med dem, og hennes sinn vendte seg bort fra dem.
19Og jeg skal føre Israel tilbake til deres beite, og de skal beite på Karmel og Basan, og deres sjel skal mettes i Efraims fjell og Gilead.
3For Herren vil trøste Sion; Han vil trøste alle hennes øde steder og gjøre hennes ørken som Edens hage, hennes ødemark som Herrens hage; glede og fryd skal finnes i den, takk og lyden av sang.
1De sier: Hvis en mann skiller seg fra sin kone, og hun går fra ham og blir en annen manns, skal han da vende tilbake til henne igjen? Ville ikke jorden bli sterkt forurenset? Men du har vært utro med mange elskere; likevel, vend tilbake til meg, sier Herren.
2Løft øynene mot høydene og se hvor du ikke har blitt ligget med. Ved veiene har du sittet og ventet på dem, som en araber i ørkenen; du har forurenset landet med din utroskap og din ondskap.
4Du skal ikke lenger bli kalt 'Den forlatte', og ditt land skal ikke lenger bli kalt 'Øde'; men du skal hete Hephzibah, og ditt land Beulah; for Herren har behag i deg, og ditt land skal være gift.
20Sannelig, som en trelløs hustru går fra sin mann, slik har dere opptrådt troløst mot meg, Israels hus, sier Herren.
9Derfor overga jeg henne i hendene på hennes elskere, i hendene på assyrerne som hun hadde blitt betatt av.
35Derfor, du hore, hør Herrens ord:
11Kom, min elskede, la oss gå ut på markene, la oss overnatte i landsbyene.
23Og jeg vil så henne for meg i jorden, og jeg vil ha barmhjertighet med henne som ikke fikk barmhjertighet; og jeg vil si til dem som ikke var mitt folk: Du er mitt folk; og de skal si: Du er min Gud.