Hvem er dette som kommer fra Edom, med fargede klær fra Bosra? Denne som er strålende i sin kledning, reiser seg i sin styrkes storhet? Det er jeg som taler i rettferdighet, mektig til å frelse.

Hvorfor er dine klær røde, og dine plagg som en som tråkker i vinpressen?

Jeg alene har tråkket vinpressen, og av folkene var det ingen med meg. Jeg vil tråkke dem i min vrede og trampe dem ned i min harme, og deres blod skal sprute på mine klær, og jeg vil flekke til alle mine klær.

For hevnens dag er i mitt hjerte, og mitt gjenløsningsår er kommet.

Og jeg så meg omkring, men det var ingen til å hjelpe, og jeg undret meg over at det ikke var noen til å støtte. Derfor brakte min egen arm meg frelse, og min harme, den støttet meg.

Og jeg vil tråkke ned folkene i min vrede, og gjøre dem drukne i min harme, og jeg vil føre ned deres styrke til jorden.

Jeg vil minnes Herrens kjærlighet, Herrens pris, etter alt det Herren har gjort for oss, og den store godheten mot Israels hus, som han har vist dem etter sin barmhjertighet og etter sin rikes kjærlighet.

For han sa: Sannelig, de er mitt folk, barn som ikke vil lyve. Så ble han deres frelser.

I all deres nød var han i nød, og hans åsyns engel frelste dem. I sin kjærlighet og i sin medfølelse forløste han dem, og han bar dem og løftet dem opp gjennom alle de gamle dager.

Men de gjorde opprør og bedrøvet hans hellige Ånd. Derfor ble han deres fiende, og han kjempet mot dem.

Så husket han de gamle dager, Moses og hans folk, og sa: Hvor er han som førte dem opp av havet med sin flokks gjeter? Hvor er han som satte sin hellige Ånd i ham?

Han som ledet dem ved Moses' høyre hånd med sin strålende arm, delte vannet foran dem, for å skape et evig navn for seg selv?

Som førte dem gjennom dypet, som en hest i ørkenen, så de ikke snublet?

Som en flokk i dalen gikk de ned, Herrens Ånd fikk dem til å hvile. Slik ledet du ditt folk, for å gjøre deg et strålende navn.

Se ned fra himmelen, og se fra din hellighets og din herlighets bolig: Hvor er din iver og din styrke, dine innerste følelser og din barmhjertighet mot meg? Er de holdt tilbake?

Du er jo vår Far, selv om Abraham ikke kjenner oss, og Israel ikke anerkjenner oss: Du, Herre, er vår Far, vår Forløser fra evighet er ditt navn.

Herre, hvorfor har du latt oss feile fra dine veier og gjort våre hjerter harde fra din frykt? Vend tilbake for dine tjeneres skyld, for de stammer som er ditt eie.

Dine hellige folk har hatt det som en besittelse bare en kort stund. Våre motstandere har tråkket ned din helligdom.

Vi er dine, du har aldri hersket over dem; de ble ikke kalt ved ditt navn.