Dommernes bok 2:4

Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

Da Herrens engel talte disse ord til hele Israels barn, løftet folket opp sin røst og gråt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 7:6 : 6 Og de samlet seg i Mispa, trakk opp vann og helte det ut for Herrens åsyn, og fastet den dagen og sa der: Vi har syndet mot Herren. Og Samuel dømte Israels barn i Mispa.
  • Esra 10:1 : 1 Da Esra hadde bedt og bekjent, gråtende og kastet seg ned foran Guds hus, samlet det seg til ham en stor forsamling av menn og kvinner og barn fra Israel, for folket gråt bittert.
  • Ordsp 17:10 : 10 En tilrettevisning går dypere i en forstandig enn hundre slag i en dåre.
  • Jer 31:9 : 9 De skal komme med gråt, og med bønn skal jeg lede dem; jeg vil få dem til å gå ved vannstrømmer, på en rett vei der de ikke skal snuble; for jeg er en far for Israel, og Efraim er min førstefødte.
  • Sak 12:10 : 10 Jeg vil utøse nådens og bønnens ånd over Davids hus og over Jerusalems innbyggere. De skal se opp til meg, han som de har gjennomboret, og de skal sørge over ham som en sørger over en enbåren sønn, og de skal være i bitterhet over ham som en er i bitterhet over sin førstefødte.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Dom 2:1-3
    3 vers
    79%

    1En Herrens engel kom opp fra Gilgal til Bochim og sa: Jeg førte dere opp fra Egypt og brakte dere til det landet som jeg sverget til deres fedre; og jeg sa: Jeg vil aldri bryte min pakt med dere.

    2Og dere skal ikke inngå noen pakt med innbyggerne i dette landet. Dere skal rive ned deres altere. Men dere har ikke adlydt min røst. Hvorfor har dere gjort dette?

    3Derfor sa jeg også: Jeg vil ikke drive dem bort foran dere. De skal være som torner i deres side, og deres guder skal være en snare for dere.

  • 5De ga stedet navnet Bochim, og der ofret de til Herren.

  • 1Og hele menigheten hevet sin stemme og gråt høyt; og folket gråt den natten.

  • 4Budbærerne kom så til Sauls Gibea, og fortalte nyhetene til folket, og hele folket ropte høyt og gråt.

  • 2Og folket kom til Guds hus og ble der til kvelden for Herrens åsyn. De hevet sine stemmer og gråt bittert.

  • Dom 6:6-8
    3 vers
    74%

    6Israel ble svært utarmet på grunn av midjanittene, og israelittene ropte til Herren om hjelp.

    7Da Israelittene ropte til Herren på grunn av midjanittene,

    8sendte Herren en profet til dem som sa: Slik sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og ut av trellehuset.

  • 72%

    26Da dro alle Israels barn og hele folket opp, og kom til Betel og gråt, og satt der for Herrens ansikt og fastet den dagen til kvelden, og ofret brennoffer og fredsoffer for Herrens ansikt.

    27Og Israels barn spurte Herren (for Guds paktsark var der de dagene,

  • 16Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst, og han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Se, vi er i Kadesj, en by ved utkanten av ditt land.

  • 20Herrens vrede flammet opp mot Israel, og han sa: Fordi dette folket har overtrådt min pakt, som jeg ga deres fedre, og ikke har hørt på min røst,

  • 34Og HERREN hørte lyden av deres ord, og ble vred og sverget,

  • 10Israels barn ropte til Herren og sa: «Vi har syndet mot deg, både fordi vi har forlatt vår Gud, og tjent Baalene.»

  • 17at Herren talte til meg og sa:

  • 23I løpet av tiden døde kongen av Egypt. Israelittene stønnet under slaveriet og ropte, og deres klagerop nådde Gud på grunn av slaveriet.

  • 70%

    5Og da Herrens pakts ark kom til leiren, ropte hele Israel med et så stort rop at jorden skalv.

    6Da filisterne hørte lyden av ropet, sa de: Hva betyr lyden av dette store ropet i hebreernes leir? Da skjønte de at Herrens ark var kommet til leiren.

  • 39Og Moses fortalte disse ordene til hele Israels barn, og folket sørget sterkt.

  • 16De fjernet de fremmede gudene fra blant seg og tjente Herren. Og hans sjel ble bedrøvet over Israels elendighet.

  • 10Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket, og se, egypterne marsjerte etter dem. Da ble de meget redde og ropte til Herren.

  • 45Og dere vendte tilbake og gråt for HERRENS ansikt, men HERREN ville ikke høre deres røst, eller lytte til dere.

  • 69%

    7Da filistrene hørte at Israels barn var samlet i Mispa, dro filistrenes herrer opp mot Israel. Og da Israels barn hørte det, ble de redde for filistrene.

    8Og Israels barn sa til Samuel: Slutt ikke å rope til Herren vår Gud for oss, så han kan redde oss fra filistrenes hånd.

  • 15Uansett hvor de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik som Herren hadde sagt, og slik som Herren hadde sverget for dem. Og de ble svært nedbrutt.

  • 4Ja, han kjempet mot engelen og vant; han gråt og bønnfalt ham om nåde. Han fant ham i Betel, og der snakket han med oss.

  • 3Da ropte Israels barn til Herren, for han hadde ni hundre jernvogner, og han undertrykket Israels barn sterkt i tjue år.

  • 23(Israels barn gikk opp og gråt for Herrens ansikt til kvelden, og spurte Herren og sa: Skal jeg igjen gå opp for å kjempe mot Benjamins barn, min bror? Og Herren sa: Gå opp mot ham.)

  • 6Og Herrens engel vitnet for Josva og sa:

  • 31Og folket trodde; og da de hørte at Herren hadde besøkt Israels barn og hadde sett deres lidelse, bøyde de hodene og tilba.

  • 22Da Gideon innså at det var Herrens engel, sa han: Ve meg, Herre Gud, for jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.

  • 4Så David og folket som var med ham, løftet opp sine røster og gråt, til de ikke hadde mer styrke til å gråte.

  • 18Når Herren reiste opp dommere for dem, var Herren med dommeren og frelste dem fra deres fienders hender så lenge dommeren levde. For Herren følte medynk med deres klagerop over dem som undertrykte og plaget dem.

  • 2Og Herren talte til meg og sa:

  • 11Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne og tjente Baalene.

  • 4I de dager og på den tid, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen, gående og gråtende. De skal gå og søke Herren sin Gud.

  • 4Og dette er ordene som Herren talte om Israel og Juda.

  • 21En røst ble hørt på høydene, gråt og bønnfalling fra Israels barn, fordi de har fordreid sin vei, de har glemt Herren sin Gud.

  • 10Og de ropte til Herren og sa: Vi har syndet fordi vi har forlatt Herren og har tjent Baalene og Astarotene; men nå, frels oss fra våre fienders hånd, så vil vi tjene deg.

  • 9Så talte Moses til Israels barn; men de hørte ikke på Moses på grunn av sin missmodighet og harde trelldom.

  • 16Da engelen rakte ut sin hånd mot Jerusalem for å ødelegge det, angret Herren det ondes. Han sa til engelen som ødela folket: «Det er nok, hold nå tilbake din hånd.» Herrens engel sto ved treskeplassen til Arauna jebusitten.

  • 14Eli hørte lyden av ropene og sa: Hva betyr lyden av dette oppstyr? Da kom mannen raskt inn og fortalte Eli.

  • 8Da Jakob kom til Egypt, og deres fedre ropte til Herren, sendte Herren Moses og Aron, og de førte deres fedre ut av Egypt, og de lot dem bo på dette stedet.

  • 3Da folket kom tilbake til leiren, sa Israels eldste: Hvorfor har Herren latt oss bli slått i dag av filisterne? La oss hente Herrens pakts ark fra Sjilo, så den kan være blant oss og redde oss fra våre fienders hånd.

  • 10Moses hørte folket gråte etter familiene, hver mann ved inngangen til sitt telt. Da ble Herrens vrede sterkt opptent, og Moses ble også misfornøyd.