Verse 1
Nadab og Abihu, sønnene til Aron, tok hver sin røkelseskar, la ild i dem og la røkelse oppå, og de bar frem en fremmed ild for Herren, som Han ikke hadde befalt dem.
Verse 2
Da gikk det ut ild fra Herren og fortærte dem, og de døde for Herrens ansikt.
Verse 3
Da sa Moses til Aron: Dette er det Herren talte om, når Han sa: 'Jeg vil bli helliget blant dem som kommer nær meg, og for hele folket vil jeg bli æret.' Og Aron tiet.
Verse 4
Moses kalte på Mishael og Elzafan, sønnene til Uzziel, Arons onkel, og sa til dem: Kom nær, bær deres brødre bort fra helligdommen og ut av leiren.
Verse 5
De gikk da fram og bar dem i kappene sine ut av leiren, som Moses hadde sagt.
Verse 6
Moses sa til Aron, og til Eleasar og Itamar, hans sønner: Ikke la håret være uordnet, og riv ikke klærne deres, så dere ikke dør, og vrede kommer over hele menigheten. Men la deres brødre, hele Israels hus, gråte over brannen Herren har antent.
Verse 7
Dere skal ikke gå ut fra inngangen til møteteltet, for at dere ikke skal dø, for Herrens salvingsolje er over dere. Og de gjorde som Moses sa.
Verse 8
Herren talte til Aron, og sa:
Verse 9
Du og dine sønner med deg skal ikke drikke vin eller sterk drikk når dere går inn i møteteltet, så dere ikke dør. Dette skal være en evig lov for dere gjennom generasjonene.
Verse 10
For å skille mellom hellig og uhellig, mellom urent og rent.
Verse 11
Og for å lære Israels barn alle de lover Herren har talt til dem gjennom Moses.
Verse 12
Moses sa til Aron og til Eleasar og Itamar, hans gjenværende sønner: Ta matofferet som er igjen av Herrens ildofre, og spis det uten surdeig ved alteret, for det er høyhellig.
Verse 13
Dere skal spise det på det hellige stedet, for det er din og dine sønners rett av Herrens ildofre, slik jeg er befalt.
Verse 14
Bølgeskulderen og heveloet skal dere spise på et rent sted, du og dine sønner og døtre med deg, for det er gitt deg og dine sønner som en del av Israels barns fredsofre.
Verse 15
De skal bringe heveloet og bølgeskulderen sammen med fettets ildofre, for å svinge det som en svingeoffer for Herren. Det skal være din og dine sønners evige rett, slik Herren har befalt.
Verse 16
Moses undersøkte grundig etter syndofferets geit, og se, den var brent. Da ble han vred på Eleasar og Itamar, Arons gjenværende sønner, og sa:
Verse 17
Hvorfor har dere ikke spist syndofferet på det hellige stedet, siden det er høyhellig, og Han har gitt det dere for å bære menighetens misgjerning og gjøre soning for dem for Herrens ansikt?
Verse 18
Se, blodet er ikke ført inn i helligdommen. Dere skulle ha spist det i det hellige stedet, som jeg har befalt.
Verse 19
Aron sa til Moses: Se, i dag har de brakt sitt syndoffer og sitt brennoffer for Herrens ansikt, og slike hendelser har skjedd meg. Hvis jeg nå hadde spist syndofferet i dag, ville det vært velbehagelig for Herrens øyne?
Verse 20
Da Moses hørte dette, var han tilfreds.