Nehemja 2:19
Men da Sanballat, horonitten, og Tobia, ammonitten, tjeneren, og Geshem, araberen, hørte det, hånlo de av oss og foraktet oss og sa: Hva er dette dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
Men da Sanballat, horonitten, og Tobia, ammonitten, tjeneren, og Geshem, araberen, hørte det, hånlo de av oss og foraktet oss og sa: Hva er dette dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
Men da Sanballat horonitten, Tobia tjeneren, ammonitten, og Geshem araberen hørte det, lo de oss til skamme og foraktet oss og sa: Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
Men da Sanballat horonitten, Tobia, ammonitten, tjeneren, og Gesjem araberen hørte det, spottet de oss og foraktet oss og sa: Hva er dette dere holder på med? Gjør dere opprør mot kongen?
Men da Sanballat horonitten, Tobia, den ammonittiske tjenestemannen, og Gesjem araberen hørte det, spottet og hånte de oss og sa: Hva er det dere holder på med? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
Men da Sanballat, horonitten, Tobia, ammonitten tjener, og Geshem, araberen, hørte det, lo de av oss og foraktet oss, og sa, 'Hva er dette dere prøver på? Dere gjør opprør mot kongen!'
Men da Sanballat horonitten, Tobiah, Ammonitten, og Geshem, araberen, hørte om dette, lo de oss spottende, og forkastet oss, og sa: Hva er dette dere gjør? Vil dere reise dere mot kongen?
Men da Sanballat, horonitten, og Tobia, den ammonittiske tjenestemannen, og Gesjem, araberen, hørte det, hånte og foraktet de oss og sa: Hva er det dere gjør? Gjør dere opprør mot kongen?
Men da Sanballat fra Horon, Tobia, den ammonittiske tjeneren, og Gesem, araber, hørte om det, lo de av oss og foraktet oss. De sa: Hva er dette dere gjør? Gjør dere opprør mot kongen?
Men da Sanballat fra Horon, Tobias, den ammonittiske tjeneren, og Gesjem fra Arabia hørte det, hånte og foraktet de oss, og de sa: «Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?»
Men da Sanballat Horonitten, Tobia den ammonittiske tjeneren og Geshem den arabiske fikk høre om det, lo de av oss, foraktet oss og spurte: «Hva er dette dere driver med? Skal dere opprøre dere mot kongen?»
Men da Sanballat fra Horon, Tobias, den ammonittiske tjeneren, og Gesjem fra Arabia hørte det, hånte og foraktet de oss, og de sa: «Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?»
Men da Sanballat, horonitten, Tobia, ammonitten, tjeneren, og Geshem, araberen, hørte dette, hånet de oss og foraktet oss og sa: "Hva er dette dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?"
But when Sanballat the Horonite, Tobiah the Ammonite official, and Geshem the Arabian heard about it, they mocked and ridiculed us. They said, "What is this you are doing? Are you rebelling against the king?"
Men da Sanballat, horonitten, og Tobia, ammonitten, tjeneren, og Geshem, araberen, hørte dette, spottet de oss og foraktet oss og sa: Hva er det dere gjør? Gjør dere opprør mot kongen?
Men der Saneballat, den Horoniter, og Tobia, den ammonitiske Tjener, og Gesem, den Araber, det hørte, da bespottede de os og foragtede os, og de sagde: Hvad er dette for en Ting, som I gjøre? ville I være gjenstridige mod Kongen?
But when Sanballat the Horonite, and Tobiah the servant, the Ammonite, and Geshem the Arabian, heard it, they laughed us to scorn, and despised us, and said, What is this thing that ye do? will ye rebel against the king?
Men da Sanballat horonitten, Tobia tjeneren, ammonitten, og Geshem araberen hørte det, lo de av oss og foraktet oss, og sa: Hva er dette dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
But when Sanballat the Horonite, Tobiah the servant, the Ammonite, and Geshem the Arabian heard it, they mocked us and despised us, and said, What is this thing that you do? Will you rebel against the king?
Men da Sanballat fra Horona, Tobia, ammonitteren, og Geshem, araberen, hørte det, hånte de oss og foraktet oss, og sa: Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
Da Sanballat fra Horon, Tobias den ammonittiske tjeneren og araberne Gesjem hørte dette, hånte de oss og foraktet oss og sa: 'Hva er det dere gjør? Gjør dere opprør mot kongen?'
Men da Sanballat, horonitten, og Tobia, tjeneren, ammonitten, og Gesjem, araberen, hørte det, lo de oss ut og foraktet oss, og sa: Hva slags ting er dette dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
Men da Sanballat fra Horon og Tobia, tjenestemannen, ammonitten, og Geshem, araberen, hørte om det, lo de av oss og sa: Hva er det dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?
But whan Saneballat ye Horonite, and Tobias the seruaunt of ye Ammonites, & Gosem the Arabian herde it, they laughed vs to scorne, and despised vs, & sayde: What is this that ye do? Wyll ye fall awaye agayne from the kynge?
But when Sanballat the Horonite, and Tobiah the seruant an Ammonite, and Geshem the Arabian heard it, they mocked vs and despised vs, and said, What a thing is this that ye doe? Will ye rebell against the King?
But when Sanaballat the Horonite, and Tobia the seruaunt an Ammonite, and Gesem the Arabian hearde it, they laughed vs to scorne, & despised vs, and sayde: What is this that ye do? Will ye fall away from the king?
But when Sanballat the Horonite, and Tobiah the servant, the Ammonite, and Geshem the Arabian, heard [it], they laughed us to scorn, and despised us, and said, What [is] this thing that ye do? will ye rebel against the king?
But when Sanballat the Horonite, and Tobiah the servant, the Ammonite, and Geshem the Arabian, heard it, they ridiculed us, and despised us, and said, What is this thing that you do? will you rebel against the king?
And Sanballat the Horonite heareth, and Tobiah the servant, the Ammonite, and Geshem the Arabian, and they mock at us, and despise us, and say, `What `is' this thing that ye are doing? against the king are ye rebelling?'
But when Sanballat the Horonite, and Tobiah the servant, the Ammonite, and Geshem the Arabian, heard it, they laughed us to scorn, and despised us, and said, What is this thing that ye do? will ye rebel against the king?
But when Sanballat the Horonite, and Tobiah the servant, the Ammonite, and Geshem the Arabian, heard it, they laughed us to scorn, and despised us, and said, What is this thing that ye do? will ye rebel against the king?
But Sanballat the Horonite and Tobiah the servant, the Ammonite, and Geshem the Arabian, hearing of it, made sport of us, laughing at us and saying, What are you doing? will you go against the king?
But when Sanballat the Horonite, and Tobiah the servant, the Ammonite, and Geshem the Arabian, heard it, they ridiculed us, and despised us, and said, "What is this thing that you are doing? Will you rebel against the king?"
But when Sanballat the Horonite, Tobiah the Ammonite official, and Geshem the Arab heard all this, they derided us and expressed contempt toward us. They said,“What is this you are doing? Are you rebelling against the king?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Men det skjedde, da Sanballat hørte at vi bygde muren, ble han meget vred og full av harme, og han spottet jødene.
2Han talte til sine brødre og hæren i Samaria og sa: Hva gjør disse svake jødene? Vil de styrke seg selv? Vil de ofre? Vil de fullføre det på en dag? Kan de gjenopplive steinene fra bunkene med avfall som er brent?
3Tobia amonitten sto ved siden av ham, og han sa: Selv det de bygger, om en rev går opp der, vil han bryte ned deres steinmur.
4Hør, vår Gud, for vi blir foraktet: Vend deres hån tilbake på deres eget hode, og gi dem til rov i fangenskapslandet.
10Da Sanballat, horonitten, og Tobia, ammonitten, tjeneren, hørte om det, ble de svært misfornøyde fordi det var kommet en mann for å søke det gode for Israels barn.
11Så kom jeg til Jerusalem, og var der i tre dager.
20Da svarte jeg dem og sa: Himmelens Gud, han vil la oss lykkes. Derfor, vi hans tjenere skal stå opp og bygge, men dere har ingen del, ingen rett eller minne i Jerusalem.
6Så bygde vi muren, og hele muren ble koblet sammen til halvparten av høyden; for folket hadde et hjerte til å arbeide.
7Men det skjedde, da Sanballat, og Tobia, og araberne, og ammonittene og asjdodittene hørte at Jerusalems murer ble istandsatt, og at bruddene begynte å bli tettet, at de ble meget sinte.
8Alle av dem konspirerte sammen om å komme for å kjempe mot Jerusalem og hindre det.
9Men vi ba til vår Gud, og vi satte vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
10Juda sa: Bærernes styrke er svekket, og det er mye rusk; slik at vi ikke makter å bygge muren.
11Våre fiender sa: De skal ikke vite det eller se det før vi kommer midt iblant dem, dreper dem og får arbeidet til å stanse.
12Det skjedde da jødene som bodde nær dem kom og sa til oss ti ganger: Fra hvert sted hvor dere vender tilbake til oss vil de være der.
1Da det ble kjent for Sanballat, Tobia, Geshem araberen og resten av fiendene våre at jeg hadde bygget muren, og at det ikke var noen åpninger igjen i den - selv om jeg på den tiden ikke hadde satt opp dørene i portene -
2sendte Sanballat og Geshem bud til meg og sa: Kom, la oss møtes i en av landsbyene på sletten Ono. Men de planla å skade meg.
3Jeg svarte dem med budbærere og sa: Jeg er i ferd med å gjøre et stort arbeid, så jeg kan ikke komme ned. Hvorfor skulle arbeidet stoppe mens jeg forlater det og kommer ned til dere?
16De lokale lederne visste ikke hvor jeg hadde gått, eller hva jeg gjorde. Jeg hadde heller ikke fortalt det til jødene, prestene, adelen, lederne eller de andre som skulle utføre arbeidet.
17Da sa jeg til dem: Dere ser den nød vi er i, hvordan Jerusalem ligger øde og portene er brent med ild. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger er til spott.
18Jeg fortalte dem også om min Guds gode hånd over meg, og hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: La oss stå opp og bygge. Så styrket de sine hender til det gode arbeidet.
5Så sendte Sanballat sin tjener til meg på samme måte for femte gang, med et åpent brev i hånden.
6I brevet stod det: Det ryktes blant folkene, og Gashmu sier det, at du og jødene planlegger å gjøre opprør. Derfor bygger du muren, for du ønsker å være deres konge, ifølge disse ryktene.
12Da forsto jeg at Gud ikke hadde sendt ham, men at han hadde fremsagt denne profetien mot meg fordi Tobia og Sanballat hadde leid ham.
13Han var altså hyret inn for å skremme meg, slik at jeg skulle gjøre som han sa og dermed synde, så de kunne ha en sak for et ondt rykte og vanære meg.
14Gud, husk Tobia og Sanballat for disse handlingene, og også profetinnen Noadja og de andre profetene som forsøkte å skremme meg.
16Da alle våre fiender hørte dette, og alle folkene omkring oss så det, mistet de sitt mot, for de forsto at dette arbeidet var gjort ved vår Guds hjelp.
17I de dagene sendte også Juda-fyrstene mange brev til Tobia, og brevene fra Tobia kom til dem.
15Da våre fiender hørte at det var blitt kjent for oss, og Gud hadde ødelagt deres plan, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
3På samme tid kom Tattenai, stattholderen på denne siden av elven, og Sjeter-Boznai og deres ledsagere til dem og spurte: Hvem har gitt dere befaling om å bygge dette huset og fullføre denne muren?
4Da sa vi til dem: Hva er navnene på de mennene som bygger denne bygningen?
8La det være kjent for kongen at vi dro til provinsen Judea, til Guds store hus, som bygges med store steiner, og tømmer legges i veggene. Dette arbeid går raskt fremover og lykkes i deres hender.
9Vi spurte de eldste og sa til dem: Hvem har gitt dere befaling om å bygge dette huset og fullføre disse veggene?
1Da fiendene av Juda og Benjamin hørte at de som hadde vært i fangenskap bygget tempelet for Herren, Israels Gud,
12La det bli kjent for kongen at jødene som kom opp fra deg til oss, har kommet til Jerusalem, og de bygger den opprørske og onde byen, og de setter opp dens murer, og har sluttet fundamentene.
13La det bli kjent nå for kongen at hvis denne byen bygges og murene settes opp igjen, da vil de ikke betale toll, skatt og avgift, og dermed vil kongenes skatt bli skadet.
9Og jeg sa videre: "Det dere gjør, er ikke godt. Skulle dere ikke vandre i frykt for vår Gud for å unngå vanæren fra våre hedenske fiender?"
2at Hanani, en av mine brødre, kom sammen med noen menn fra Juda. Jeg spurte dem om jødene som hadde unnsluppet, de som var tilbake fra fangenskapet, og om Jerusalem.
3De sa til meg: «De som er igjen fra fangenskapet der i provinsen er i stor nød og vanære. Jerusalems mur er brutt ned, og portene er brent opp med ild.»
23Nå, da kopien av kong Artaxerxes' brev ble lest for Rehum, og Sjimsjai, skriveren, og deres ledsagere, dro de straks til Jerusalem til jødene og fikk dem til å opphøre med tvang og makt.
2Da sa kongen til meg: Hvorfor er ditt ansiktsuttrykk trist, når du ikke er syk? Dette må være sorg i hjertet. Da ble jeg svært redd.
8Rehum, kansleren, og Sjimsjai, skriveren, skrev et brev mot Jerusalem til kong Artaxerxes på denne måten:
11Og de ga oss følgende svar: Vi er tjenerne til himmelens og jordens Gud, og vi bygger huset som ble bygd mange år tidligere, som en stor konge i Israel bygde og satte opp.
9For de prøvde alle å skremme oss og si: Deres hender vil bli svekket fra arbeidet, så det ikke blir fullført. Men nå, Gud, styrk mine hender.
22For jeg skammet meg å be kongen om hærstyrke og ryttere til å hjelpe oss mot fiender underveis, fordi vi hadde sagt til kongen: Vår Guds hånd er over alle dem som søker ham til det gode, men hans makt og vrede er mot alle dem som forlater ham.
4Da svekket folket i landet innbyggerne i Juda og skapte vanskeligheter for dem mens de bygde.
27Skal vi da høre på dere og gjøre hele denne store ondskap, ved å bryte vår Gud ved å gifte oss med fremmede kvinner?
16Også jeg deltok i arbeidet på denne muren, vi kjøpte ikke noe land, og alle mine tjenere var samlet der for arbeidet.
19De talte også godt om ham foran meg og rapporterte mine ord til ham. Og Tobia sendte brev for å skremme meg.
10Så gikk sendebudene fra by til by gjennom landet til Efraim og Manasse, helt til Sebulon, men de lo dem til skamme og hånet dem.