Og Miriam og Aron talte mot Moses på grunn av den etiopiske kvinnen som han hadde giftet seg med; for han hadde tatt en etiopisk kvinne til kone.

Og de sa: «Har Herren bare talt gjennom Moses? Har han ikke også talt gjennom oss?» Og Herren hørte det.

(Nå var Moses en meget mild mann, mer enn noe annet menneske på jordens overflate.)

Og Herren talte plutselig til Moses, Aron og Miriam: «Kom ut dere tre til møteteltet.» Og de tre gikk ut.

Og Herren steg ned i skystøtten og sto ved inngangen til teltet, og kalte på Aron og Miriam. Og de trådte frem.

Og han sa: «Hør nå mine ord: Hvis det er en profet blant dere, vil jeg, Herren, gjøre meg kjent for ham i et syn og tale til ham i en drøm.

Men slik er det ikke med min tjener Moses; han er trofast i hele mitt hus.

Med ham taler jeg ansikt til ansikt, klart og tydelig, og ikke i gåter; og han ser Herrens skikkelse. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale mot min tjener Moses?

Og Herrens vrede ble opptent mot dem, og han gikk bort.

Og skyen fjernet seg fra teltet, og se, Miriam var spedalsk, hvit som snø; og Aron så på Miriam, og se, hun var spedalsk.

Og Aron sa til Moses: «Å, herre, jeg ber deg, legg ikke denne synden på oss, for vi har handlet uklokt og syndet.

La henne ikke være som en død, hvis kjøtt er halvt oppråtnet når han kommer ut av mors liv.»

Og Moses ropte til Herren og sa: «Å Gud, jeg bønnfaller deg, helbred henne nå.»

Og Herren sa til Moses: «Hvis hennes far hadde spyttet henne i ansiktet, skulle hun ikke være til skamme i sju dager? La henne være utestengt fra leiren i sju dager, og etter det kan hun mottas igjen.»

Så ble Miriam stengt ute fra leiren i sju dager, og folket dro ikke videre før Miriam ble mottatt igjen.

Og etterpå brøt folket opp fra Hazerot, og de slo leir i ørkenen Paran.