Salmenes bok 114:6
Dere fjell, som hoppet som værer; og dere høyder, som lam?
Dere fjell, som hoppet som værer; og dere høyder, som lam?
Dere fjell, at dere sprang som værer; dere små åser, som lam?
Dere fjell, hvorfor hopper dere som værer, dere hauger, som lam?
Dere fjell, hvorfor hopper dere som værer? Og dere åser, som lam?
Hvorfor rører fjellene seg som værer, og åsene som lam?
Dere fjell, hva får dere til å hoppe som værer? Og dere små hauger, hvorfor som lam?
Dere fjell, hvorfor hoppet dere som værer? Og dere høyder, som lam?
Fjellene, hvorfor hopper dere som værer, og høydene, som lam?
Dere fjell, at dere hoppet som værer; og dere små høyder, som lam?
Å, fjell, som dere hoppet som vær; og dere små åser, som lam?
Dere fjell, at dere hoppet som værer; og dere små høyder, som lam?
Fjellene, hvorfor hopper dere som værer, og haugene som lam?
Mountains, why do you leap like rams, and hills, like lambs?
Fjell, hvorfor hopper dere som værer? Og bakker som unge lam?
I Bjerge, at I sprang som Vædere, I Høie, som unge Lam?
Ye mountains, that ye skipped like rams; and ye little hills, like lambs?
Dere fjell, siden dere hoppet som værer; og dere små høyder, som lam?
O mountains, that you skipped like rams; and O little hills, like lambs?
Dere fjell, at dere hoppet som værer; dere små hauger, som lam?
Fjell, at dere hopper som værer! Åser, som lam!
Dere fjell, hvorfor hopper dere som værer, og dere åser, som lam?
Dere fjell, hvorfor hoppet dere som geiter, og dere smååsene som lam?
Ye mountains, that ye skip like rams; Ye little hills, like lambs?
Ye mountaynes, that ye skipped like rammes? and ye litle hilles, like yonge shepe?
Ye mountaines, why leaped ye like rams, and ye hils as lambes?
Ye mountaines what ayled you that ye skipped lyke rammes: and ye litle hilles like young lambes?
Ye mountains, [that] ye skipped like rams; [and] ye little hills, like lambs?
You mountains, that you skipped like rams; You little hills, like lambs?
O mountains, ye skip as rams! O heights, as sons of a flock!
Ye mountains, that ye skip like rams; Ye little hills, like lambs?
Ye mountains, that ye skip like rams; Ye little hills, like lambs?
You mountains, why were you jumping like goats, and you little hills like lambs?
You mountains, that you skipped like rams; you little hills, like lambs?
Why do you skip like rams, O mountains, like lambs, O hills?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Havet så det og flyktet, Jordan vendte tilbake.
4Fjellene hoppet som værer, og høydene som lam.
5Hva fikk deg til å flykte, du hav, og du Jordan, til å vende tilbake?
7Jorden skalv for Herrens åsyn, for Jakobs Guds åsyn;
8Han som forvandlet klippen til en vannansamling, den harde steinen til en vannkilde.
10Fjellene så deg og skalv, oversvømmelsen av vannet passerte forbi; dypet hevet sin røst og løftet sine hender mot det høye.
24Jeg så på fjellene, og se, de skalv, og alle høydene beveget seg lett.
14Over alle de høye fjellene og over alle de opphøyde høydene.
15Guds fjell er som Bashans fjell; et høyt fjell som Bashans fjell.
16Hvorfor hopper dere, dere høye fjell? Dette er fjellet som Gud har ønsket å bo på; ja, Herren vil bo der for alltid.
4Fjellene smelter under ham, og dalene blir kløvd, som voks for ilden, som vann strømmer nedover en skråning.
4Herre, da du dro ut fra Se'ir, da du gikk fram fra Edoms mark, skalv jorden, og himlene dryppet, skyene lot vann falle.
5Fjellene smeltet for Herrens åsyn, selv Sinai, for Herrens, Israels Guds, ansikt.
4Han truer havet og tørker det ut, og tørker opp alle elver. Basan og Karmel visner, og blomsten i Libanon falmer.
5Fjellene skjelver foran ham, og haugene smelter, jorden rister for hans ansikt, ja, verden og alle som bor der.
5Fjellene smelter som voks for Herrens ansikt, for Herren over hele jorden.
6Han får dem også til å hoppe som en kalv, Libanon og Sirion som en villoks unge.
8De steg opp over fjellene, sank ned i dalene, til det sted du grunnla for dem.
9Fjell og alle hauger, frukttrær og alle sedrer!
10Dyr og alt fe, krypende dyr og flygende fugler!
3Selv om vannene bruser og skummer, og fjellene skjelver i opprøret. Sela.
12De drypper over markenes beiter, og haugene smykker seg med glede.
6Han stod og målte jorden; han så, og drev fra hverandre folkeslagene. De evige fjellene ble spredt, de eldgamle haugene sank; hans veier er evige.
1Hør nå hva Herren sier; reis deg, før din sak for fjellene, og la høydene høre din stemme.
2Hør, dere fjell, Herrens sak, og dere mektige grunnvoller av jorden; for Herren har en sak med sitt folk, og han skal føre sak mot Israel.
18De høye fjellene er tilflukt for ville geiter, klippene for hyraxene.
21For å gå inn i kløverne i klippene og toppene av de karrige klippene for Herrens frykt og for hans herlighets storhet, når han reiser seg for å skremme jorden.
3Da du gjorde forferdelige ting som vi ikke ventet på, steg du ned, og fjellene skalv for ditt åsyn.
4Du er mer strålende og majestetisk enn rovfjellene.
12For dere skal gå ut med glede og bli ledet fram i fred; fjellene og åsene skal juble foran dere, og alle trærne på marken skal klappe i hendene.
32Han ser på jorden, og den skjelver; han rører ved fjellene, og de ryker.
6Han dekket den med dypet som med et klede; vannene sto over fjellene.
18Hvordan stønner dyrene! Buskapens flokker er forvirret fordi de ikke har beite; ja, saueflokkene lider nød.
5Som lyd av vogner på fjelltopper hopper de, som lyden av en flammende ild som sluker halm, som et sterkt folk rede for strid.
1Å, om du bare ville rive himlene i stykker og stige ned, så fjellene ville skjelve for ditt åsyn,
27Var ikke Israel til latter for deg? Ble han funnet blant tyver, siden du snakket om ham, hoppet du av glede?
8La elvene klappe i hendene; la fjellene sammen fryde seg.
3Fjellene skal gi fred til folket, og høydene ved rettferdighet.
4Derfor, dere Israels fjell, hør Herrens Guds ord: Så sier Herren Gud til fjellene og åsene, til elvene og dalene, til de øde ruinene og til de forlatte byene som har blitt til bytte og spott for resten av folkeslagene rundt om.
6Folkene raste, rikene vaklet; han lot sin røst lyde, jorden smeltet.
20For fjellene bringer den mat, der alle markens dyr leker.
3Og si: Israels fjell, hør Herrens Guds ord. Så sier Herren Gud til fjellene, til høydene, til elvene og til dalene: Se, jeg, ja, jeg skal bringe et sverd over dere, og jeg vil ødelegge deres offerhauger.
7Da skalv og rystet jorden, fjellenes grunnvoller beveget seg og skalv, fordi han var vred.
5Herre, bøy dine himler og stig ned, rør ved fjellene så de ryker.
4Hvorfor roser du deg i dalene, din flytende dal, du frafalne datter, som stolte på sine skatter, og sa: Hvem kan komme mot meg?
6Din rettferdighet er som de store fjellene; dine dommer er som en dyp avgrunn. Herre, du frelser både menneske og dyr.
1Også du, menneskesønn, profeter til Israels fjell, og si: Hør Herrens ord, dere Israels fjell.
6Du som i din styrke grunnfester fjellene, du som er omgitt av makt,
15Se, jeg vil gjøre deg til et nytt skarpt treskeverktøy med tenner: du skal treske fjell og knuse dem og gjøre haugene som agner.