Verse 1
Hør meg når jeg roper, min rettferdighets Gud: du har frigjort meg i trengselens tid; ha miskunn med meg og hør min bønn.
Verse 2
Dere menneskebarn, hvor lenge skal dere vende min ære til skam? Hvor lenge skal dere elske det som er tomt, og søke etter falskhet? Sela.
Verse 3
Men vit at Herren har satt den gudfryktige til side for seg selv: Herren vil høre når jeg roper til ham.
Verse 4
Stå i ærefrykt, og synd ikke: tal i deres hjerter på deres senger, og vær stille. Sela.
Verse 5
Bring frem ofre av rettferdighet, og sett deres lit til Herren.
Verse 6
Det er mange som sier: Hvem vil la oss se det gode? Herre, løft ditt åsyns lys over oss.
Verse 7
Du har gitt glede i mitt hjerte, mer enn når deres korn og vin ble mangfoldige.
Verse 8
I fred vil jeg både legge meg ned og sove: for du, Herre, lar meg bo i trygghet alene.