Apostlenes gjerninger 17:33
Så Paulus gikk bort fra dem.
Så Paulus gikk bort fra dem.
Så gikk Paulus bort fra dem.
Så gikk Paulus bort fra dem.
Slik forlot Paulus dem.
Og slik gikk Paulus ut fra dem.
Så Paulus forlot dem.
Dermed forlot Paulus dem.
Så Paul forlot dem.
Slik gikk Paulus ut fra deres midte.
Så forlot Paulus dem.
Så forlot Paulus dem.
Så gikk Paulus bort fra dem.
Så gikk Paulus bort fra dem.
Så gikk Paulus ut fra dem.
At that, Paul left the assembly.
Så gikk Paulus ut fra dem.
Og saaledes gik Paulus ud fra dem.
So Paul departed from among them.
Så forlot Paulus dem.
So Paul departed from among them.
Så Paulus gikk ut fra dem.
Så Paulus forlot dem.
Så dro Paulus bort fra dem.
Så Paulus forlot dem.
So Paul departed from amonge them.
So Paul departed from amonge them.
And so Paul departed from among them.
So Paul departed from among them.
So Paul departed from among them.
Thus Paul went out from among them.
and so Paul went forth from the midst of them,
Thus Paul went out from among them.
Thus Paul went out from among them.
And so Paul went away from among them.
Thus Paul went out from among them.
So Paul left the Areopagus.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
34Men enkelte menn festet seg ved ham og trodde; blant dem var Dionysius Areopagiten, og en kvinne ved navn Damaris, og andre med dem.
32Og da de hørte om de dødes oppstandelse, gjorde noen narr av ham; andre sa: "Vi vil høre deg igjen om dette."
1Etter disse tingene forlot Paulus Athen og kom til Korint.
29Og da han hadde sagt dette, gikk jødene bort, og hadde stor diskusjon seg imellom.
9Men da noen ble hardhjertede, og ikke trodde, men talte ondt om denne veien foran folket, skilte han seg fra dem og adskilte disiplene, og diskuterte daglig i skolen til en som het Tyrannus.
1Og etter at tumulten hadde opphørt, kalte Paulus til seg disiplene, omfavnet dem og dro bort for å reise til Makedonia.
13Nå da Paul og hans følge seilte fra Pafos, kom de til Perga i Pamfylia; men Johannes forlot dem og dro tilbake til Jerusalem.
19Og det kom noen jøder fra Antiokia og Ikonium, og de overtalte folket, og etter å ha steinet Paulus, dro de ham ut av byen, og trodde han var død.
20Men da disiplene sto rundt ham, stod han opp og gikk inn i byen; og neste dag dro han ut med Barnabas til Derbe.
21Og han sa til meg: Dra bort; for jeg vil sende deg langt bort til hedningene.
22Og de ga ham oppmerksomhet til dette ordet, og løftet deretter stemmene sine og sa: Bort med en slik mann fra jorden; for det er ikke rett at han skal leve.
14Og straks sendte brødrene Paul bort for å dra til sjøen; men Silas og Timoteus ble der fortsatt.
15Og de som førte Paulus, førte ham til Aten; og da de fikk en befaling til Silas og Timoteus om å komme til ham så snart som mulig, dro de bort.
16Mens Paulus ventet på dem i Aten, ble hans ånd opprørt i ham da han så at byen var helt gitt til avgudsdyrkelse.
17Derfor diskuterte han i synagogen med jødene, og med de gudfryktige, og daglig i torget med dem som møtte ham.
18Da møtte visse filosofer fra de epikureiske og stoiske retningene ham. Og noen sa: "Hva vil denne skrulleren si?" Andre sa: "Han synes å være en forkynner av fremmede guder," for han forkynte for dem Jesus og oppstandelsen.
19Og de tok ham med seg og førte ham til Areopagus og sa: "Kan vi få vite hva dette nye lære er som du taler om?"
38Men Paulus mente det ikke var godt å ta med ham, fordi han hadde trukket seg fra dem i Pamfylia og ikke hadde vært med dem i arbeidet.
39Og striden mellom dem ble så sterk at de skilte lag med hverandre; og så tok Barnabas med seg Markus og seilte til Kypros.
40Og Paulus valgte Silas, og dro, anbefalt av brødrene til Guds nåde.
30Og da han hadde sagt dette, sto kongen opp, og guvernøren, og Bernice, og de som satt med dem.
24Noen trodde på det som ble sagt, men noen trodde ikke.
25Og da de ikke ble enige innbyrdes, brøt de opp etter at Paulus hadde sagt ett ord: 'Den Hellige Ånd talte vel gjennom profeten Jesaja til våre fedre,'
19Og han kom til Efesus og lot dem bli der, men han selv gikk inn i synagogen og residerte med jødene.
20Da de bad ham om å bli lenger hos dem, ga han ikke sitt samtykke.
9Og da de hadde tatt nødvendige sikkerhetsmidler fra Jason og de andre, lot de dem gå.
10Og brødrene sendte straks bort Paul og Silas om natten til Berea; og da de kom dit, gikk de inn i jødenes synagoge.
43Da menigheten var oppløst, fulgte mange av jødene og de gudfryktige proselyttene Paul og Barnabas; de talte til dem og overtalte dem til å fortsette i Guds nåde.
2Og Paulus, slik som det var hans skikk, gikk inn til dem, og resoneret med dem i tre sabbater ut fra skriftene.
7Og han forlot derfra og gikk inn i et hus til en viss mann, ved navn Justus, som tilbad Gud, hvis hus lå ved siden av synagogen.
51Men de ristet av seg støvet fra sine føtter mot dem, og kom til Ikonion.
33Og etter at de hadde oppholdt seg en tid der, ble de sendt fredelig tilbake fra brødrene til apostlene.
30Og da Paulus ville gå inn til folket, lot disiplene ham ikke.
36For folkemengden fulgte etter og ropte: 'Bort med ham!'
4Og noen av dem trodde, og sluttet seg til Paulus og Silas; det var også et stort antall gudfryktige grekere, og ikke få av de førsteklasses kvinner.
30Og hele byen ble opprørt, og folket løp sammen; og de grep Paulus og drog ham ut av templet; og straks ble dørene stengt.
39Og de kom og bad dem, og førte dem ut, og ba dem dra ut av byen.
35Og da det ble dag, sendte magistratene folk for å si: La disse menn gå.
11Da han så hadde kommet opp igjen, og hadde brutt brødet og spist, og snakket lenge med dem, helt til dagningen, så dro han bort.
19Og da han hilste dem, refererte han spesielt hva Gud hadde gjort blant hedningene ved sin tjeneste.
29Da trakk straks de som skulle ha avhørt ham seg bort fra ham; og høvdingen ble også redd, etter at han hadde fått vite at han var romersk, og fordi han hadde bundet ham.
32Han tok straks soldater og offiserer og løp ned til dem; og da de så høvdingen og soldatene, lot de opphøre med å slå på Paulus.
1Derfor, da vi ikke lenger kunne bære det, syntes det godt for oss å bli igjen alene i Aten;
11Og han ble der i ett år og seks måneder og underviste dem i Guds ord.
37Og det ble et stort gråt blant dem alle, og de falt omfavnet Paulo og kysset ham,
21(For alle athenerne og de fremmede som var der, tilbrakte ingen annen tid, enn enten å si noe eller høre noe nytt.)
6ble de klar over det og flyktet til Lystra og Derbe, byer i Lykaonia, og til området omkring.
15Og fra der, da brødrene hørte om oss, kom de for å møte oss helt til Appius forum og de tre vertshus; da Paulus så dem, takket han Gud og fikk mot.
6Og da vi hadde tatt farvel med hverandre, gikk vi ombord i skipet; og de dro hjem igjen.