Apostlenes gjerninger 27:18

Bibeloversettelse fra KJV1611 og Textus Receptus

Og da vi ble svært hardt kastet av stormen, begynte de neste dag å lette skipet;

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 27:38 : 38 Og da de hadde fått nok å spise, lettet de skipet, og kastet hveten uti sjøen.
  • Apg 27:19 : 19 og på den tredje dagen kastet vi med egne hender ut utstyret fra skipet.
  • Fil 3:7-8 : 7 Men det som var gevinst for meg, det regner jeg som tap for Kristus. 8 Ja, tvil ikke, og jeg regner alt som tap for den overveldende kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre; for hans skyld har jeg tapt alt, og jeg regner det som svineri, for å vinne Kristus,
  • Hebr 12:1 : 1 Derfor, siden vi også er omringet av så stor en sky av vitner, la oss legge av alt som veier oss ned, og den synden som lett fanger oss, og la oss løpe med tålmodighet det løpet som ligger foran oss,
  • Matt 16:26 : 26 For hva gagner det et menneske om han vinner hele verden, men taper sin egen sjel? Eller hva kan et menneske gi i bytte for sin sjel?
  • Luk 16:8 : 8 Og herren roste den urettferdige forvalteren, fordi han hadde handlet klokt; for verdens barn er klokere i sin generasjon enn lysets barn.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 89%

    19og på den tredje dagen kastet vi med egne hender ut utstyret fra skipet.

    20Og da verken sol eller stjerner viste seg på mange dager, og ikke lite av stormen presset oss, ble all håp om å bli frelst tatt bort.

    21Men etter lang tid med avholdenhet, stod Paul frem midt imot dem, og sa: «Menn, dere skulle ha hørt på meg, og ikke ha løst fra Kreta, og derved pådratt dere denne skaden og tapet.»

    22Og nå oppmuntrer jeg dere til å være ved godt mot: for det skal ikke gå tapt en eneste sjel av dere, men bare skipet.

  • 86%

    13Og da den sørlige vinden blåste mildt, og de antok at de hadde fått viljen sin, løste de fra der og seilte tett forbi Kreta.

    14Men ikke lenge etter oppstod det mot dem en kraftig vind, kalt Euroklidon.

    15Og da skipet ble fanget, og ikke kunne holde mot vinden, lot vi det drive.

    16Og da vi seilte under en viss øy som heter Klauda, hadde vi stor vanskelighet med å få tak i båten.

    17Når de hadde tatt opp båten, brukte de hjelpemidler, og undergirdet skipet; og i frykt for å falle på sandbankene, strøk de seil og lot skipet drive.

  • 85%

    37Og vi var i alt i skipet to hundre seksten sjeler.

    38Og da de hadde fått nok å spise, lettet de skipet, og kastet hveten uti sjøen.

    39Og da det ble dag, kjente de ikke landet; men de oppdaget en viss bukt med strand, til hvilken de hadde forberedt seg, hvis det var mulig, å drive skipet inn.

    40Og da de hadde hevet ankerne, ga de seg ut på sjøen, og løste roret, og heiste seil mot vinden, og gjorde mot kysten.

    41Og da defalt de på et sted hvor to hav møttes, strandet de skipet; og forsiden satt fast, og ble stående ubevegelig, men akterenden ble brutt opp av bølgene.

    42Og soldatenes råd var å drepe fangene, for at ingen av dem skulle svømme ut og rømme.

    43Men senturionen, som ønsket å redde Paul, hindret dem i deres plan; og han befalte at de som kunne svømme, skulle kaste seg først ut i sjøen, og komme seg til land.

    44Og de andre, noen på planker, og noen på biter av skipet. Og slik skjedde det at alle kom trygt til land.

  • 82%

    26Men vi må drives mot en viss øy.

    27Men da den fjortende natten kom, mens vi drev omkring i Adriaterhavet, antok skipernes at de nærmet seg noe land;

    28Og de siktet, og fant det tjuen favner: og da de hadde seilt litt lenger, siktet de igjen, og fant femten favner.

    29Så fryktet de for at vi skulle falle på små steiner, og de kastet fire anker fra akterenden, og ønsket seg dag.

    30Og da sjøfolkene var i ferd med å rømme fra skipet, da de hadde senket båten i sjøen, under påskudd av at de ville kaste anker fra forsiden,

    31sa Paul til senturionen og soldatene: «Hvis ikke disse blir værende i skipet, kan dere ikke bli frelst.»

    32Da kappet soldatene taugene til båten, og lot den falle av.

  • 79%

    6Og der fant senturionen et skip fra Alexandria som seilte til Italia; og han satte oss ombord i det.

    7Og da vi hadde seilt sakte i mange dager, og knapt hadde kommet forbi Knidus, da vinden motarbeidet oss, seilte vi under Kreta, overfor Salmone.

    8Og, med stor vanskelighet, kom vi til et sted som kalles De gode havner; nær der lå byen Lasea.

    9Nå, da det hadde gått en god stund, og seilasen nå var farlig, fordi faste allerede var over, advarte Paul dem,

    10og sa til dem: «Menn, jeg ser at denne seilasen vil bli til skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av våre liv.»

  • 77%

    37Og det oppsto et stort vindkast, og bølgene slo inn i båten, slik at den nå var fullt av vann.

    38Og han var i akterskipet, sovende på en pute; og de vekket ham, og sa til ham, Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

  • 76%

    22Og det skjedde en dag at han gikk om bord i et skip med disiplene sine; og han sa til dem, La oss seile over til den andre siden av sjøen. Og de la ut.

    23Men mens de seilte, falt han i søvn: og det kom en storm av vind på sjøen; og de ble fylt med vann, og var i fare.

  • 75%

    24Og se, det oppstod en stor storm på havet, så skipet ble dekket av bølgene; men han sov.

    25Og disiplene kom til ham og vekket ham og sa, Herre, frels oss; vi går under.

  • 24Men båten var allerede midt i sjøen, plaget av bølger; for vinden var imot.

  • 4Og da vi hadde lagt ut fra der, seilte vi under Kypros, fordi vindene var imot oss.

  • 73%

    1Og det skjedde at etter vi hadde fått seile fra dem, satte vi kursen rett mot Koos, og dagen etter til Rhodos, og derfra til Patara.

    2Og etter å ha funnet et skip som seilte til Fenikia, gikk vi ombord og satte seil.

  • 18Og sjøen reiste seg på grunn av en stor vind som blåste.

  • 1Da de hadde unnsluppet, kjente de at øya ble kalt Melita.

  • 32Og da de var kommet opp i båten, stilnet vinden.

  • 10De hedret oss også med mange æresbevisninger; og da vi måtte dra, la de på oss det som var nødvendig.