Matteus 18:13
Og hvis han finner den, sannelig, jeg sier dere, han gleder seg mer over den sauen enn over de nittini som ikke har gått seg vill.
Og hvis han finner den, sannelig, jeg sier dere, han gleder seg mer over den sauen enn over de nittini som ikke har gått seg vill.
Og om han skulle finne den, sannelig, jeg sier dere: Han gleder seg mer over den sauen enn over de nittini som ikke gikk seg bort.
Og skulle han finne den, sannelig, jeg sier dere: Han gleder seg mer over den enn over de nittini som ikke gikk seg vill.
Og skulle han finne den, sannelig, jeg sier dere: Han gleder seg mer over den enn over de nittini som ikke gikk seg bort.
Og hvis han finner den, sannelig sier jeg dere, han gleder seg mer over den enn over de nittini som ikke har gått seg bort.
Og hvis han finner den, sier jeg dere, han gleder seg mer over den sauen enn over de nittini som ikke gikk seg bort.
Og om han finner den, sannelig, jeg sier dere, han gleder seg mer over den enn over de nittini som ikke gikk seg vill.
Og om han finner den, sannelig sier jeg dere, han gleder seg mer over denne ene enn over de nitti og ni som ikke er fart vill.
Og hvis han finner den, sannelig, jeg sier dere, han gleder seg mer over den enn over de nittini som ikke hadde gått vill.
Og når han finner den, sannelig, jeg sier dere: Han gleder seg mer over den ene sauen enn over de nittini som ikke gikk seg vill.
Og hvis han finner den, sannelig, jeg sier dere, gleder han seg mer over den ene sauen enn over de niognitti-ni som ikke gikk seg bort.
Og hvis det så skjer at han finner den, da sier jeg dere sannelig: han gleder seg mer over denne ene sauen enn over de nittini som ikke gikk seg vill.
Og hvis det så skjer at han finner den, da sier jeg dere sannelig: han gleder seg mer over denne ene sauen enn over de nittini som ikke gikk seg vill.
Og hvis han finner den, sier jeg dere i sannhet: Han gleder seg mer over den enn over de nittini som ikke har gått seg vill.
And if he finds it, truly I tell you, he rejoices over it more than over the ninety-nine that did not wander away.
Og når han finner den, sannelig, jeg sier dere: Han gleder seg mer over den enn over de nittini som ikke var kommet bort.
Og hænder det sig, at han finder det, sandelig siger jeg eder, at han glæder sig over det mere end over de ni og halvfemsindstyve, som ikke fore vild.
And if so be that he find it, verily I say unto you, he rejoiceth more of that sheep, than of the ninety and nine which went not astray.
Og hvis han finner den, sannelig, jeg sier dere, han gleder seg mer over den ene sauen enn over de nittini som ikke gikk seg vill.
And if he finds it, truly I say to you, he rejoices more over that sheep than over the ninety-nine which did not go astray.
Og hvis han finner den, sier jeg dere sannelig, han gleder seg mer over den enn over de nittini som ikke gikk seg vill.
Og hvis han finner den, sannelig sier jeg dere, han gleder seg mer over den enn over de nittini som ikke gikk seg bort.
Og hvis han finner den, sannelig sier jeg dere, han gleder seg mer over den enn over de nittini som ikke gikk seg vill.
Og hvis han finner den, sannelig sier jeg dere, gleder han seg mer over den enn over de nittini som ikke har gått seg vill.
If it happen that he fynd him veryly I say vnto you: he reioyseth more of that shepe then of the nynty and nyne which went not astray.
And yf it happen that he fynde it, verely I saye vnto you: he reioyseth more ouer it, then ouer the nyentie & nyene which wete not astraye.
And if so be that he finde it, verely I say vnto you, he reioyceth more of that sheepe, then of the ninetie and nine which went not astray:
And yf it so be that he fynde it, veryly I say vnto you, he reioyceth more of that sheepe, then of the ninetie and nine, which went not astray.
‹And if so be that he find it, verily I say unto you, he rejoiceth more of that› [sheep], ‹than of the ninety and nine which went not astray.›
If he finds it, most assuredly I tell you, he rejoices over it more than over the ninety-nine which have not gone astray.
and if it may come to pass that he doth find it, verily I say to you, that he doth rejoice over it more than over the ninety-nine that have not gone astray;
And if so be that he find it, verily I say unto you, he rejoiceth over it more than over the ninety and nine which have not gone astray.
And if so be that he find it, verily I say unto you, he rejoiceth over it more than over the ninety and nine which have not gone astray.
And if he comes across it, truly I say to you, he has more joy over it than over the ninety-nine which have not gone out of the way.
If he finds it, most certainly I tell you, he rejoices over it more than over the ninety-nine which have not gone astray.
And if he finds it, I tell you the truth, he will rejoice more over it than over the ninety-nine that did not go astray.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var tapt.
12Hvordan tenker dere? Hvis en mann har hundre sauer, og en av dem går seg vill, lar han da ikke de nittini andre i fjellet og leter etter den som har gått seg vill?
3Og han talte denne lignelsen til dem og sa:
4Hvilken mann blant dere, som har hundre sauer, hvis han mister en av dem, ville ikke forlate de nitti-ni som er igjen i ørkenen og gå etter den som er tapt, inntil han finner den?
5Og når han har funnet den, legger han den på skuldrene sine, og glede seg.
6Og når han kommer hjem, kaller han sammen vennene og naboene sine og sier til dem: "Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var tapt."
7Jeg sier dere, at slik skal det være glede i himmelen over én synder som omvender seg, mer enn over nitti-ni rettferdige som ikke trenger omvendelse.
8Eller hva kvinne, som har ti sølvmynter, hvis hun mister én mynt, tander ikke en lampe, feier huset og leter nøye til hun finner den?
9Og når hun har funnet den, kaller hun på vennene og naboene sine og sier: "Gled dere med meg, for jeg har funnet mynten som jeg mistet."
10På samme måte, sier jeg dere, er det glede i Guds englers nærvær over én synder som omvender seg.
11Og han sa: "En viss mann hadde to sønner.
14Slik er det ikke Faderens vilje som er i himmelen, at en av disse små skal gå tapt.
15Hvis din bror synder mot deg, gå da og konfronter ham privat. Hvis han hører deg, har du vunnet din bror.
10For Menneskesønnen er kommet for å lete etter og frelse det som var tapt.
23Og bring hit den fete kalven og slakt den; og la oss spise og være glade.
24For denne min sønn var død, og er blitt levende igjen; han var tapt og er funnet.' Og de begynte å være glade.
30Men så snart denne din sønn kom, som har sløst bort din eiendom med skjøger, har du slaktet den fete kalven for ham.'
31Og han sa til ham: 'Sønn, du er alltid med meg, og alt jeg har er ditt.'
32Det var rett at vi skulle glede oss og være glade; for denne din bror var død og er blitt levende; han var tapt og er funnet.'
11Og han svarte og sa til dem: Hvilken mann er det blant dere som har én sau, og hvis den faller i en grav på sabbatsdagen, vil han da ikke gripe fatt i den og løfte den opp?
6Men gå heller til de bortkomne sauene av Israels hus.
44Atter er himmelriket lik et skjult skatter i en mark; som en mann fant og skjulte, og for glede av det gikk han og solgte alt han hadde, og kjøpte den marken.
45Atter er himmelriket lik en handelsmann som søker gode perler.
46Som, da han fant en meget kostbar perle, gikk og solgte alt han hadde og kjøpte den.
16Og jeg har andre får som ikke er av denne fold; dem må jeg også føre, og de skal høre min stemme; og det vil bli én fold og én hyrde.
17Men da han kom til seg selv, sa han: 'Hvor mange leiekarer har min far nok brød og til overs, og jeg går her og dør av sult!'
18Jeg vil reise meg og gå til min far og si til ham: 'Far, jeg har syndet mot himmelen og for ditt ansikt,
11Jeg er den gode hyrde; den gode hyrde setter sitt liv for fårene.
12Men hyren, som ikke er hyrde, og som ikke har får som er hans egne, ser ulven komme, og forlater fårene og flykter; og ulven griper dem og sprer fårene.
13Hyren flykter, fordi han er en hyre, og bryr seg ikke om fårene.
26Og han kalte en av tjenerne og spurte hva dette betydde.
27Og han sa til ham: 'Din bror er kommet, og din far har slaktet den fete kalven, fordi han har tatt imot ham frisk og rask.'
23Så sa en til ham: «Herre, er det få som blir frelst?» Og han sa til dem,
18Det er ingen som ble funnet som kom tilbake for å gi ære til Gud, uten denne fremmede.
13Og ikke mange dager senere samlet den yngste sønnen alt sammen og dro til et fjernt land, og der sløste han bort sin eiendom med et utsvevende liv.
4Og når han har ført ut sine egne får, går han foran dem, og fårene følger ham, for de kjenner hans stemme.
32Og foran ham skal all nasjonene samles; og han skal skille dem fra hverandre, som en hyrde skiller sauene fra geitene.
33Og han skal sette sauene på sin høyre side, men geitene på venstre.
1Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som ikke går inn gjennom døren til fårfoldet, men klatrer opp på en annen måte, han er en tyv og en røver.
2Men den som går inn gjennom døren, han er hyrden for fårene.
23Derfor blir himmelriket liknet med en konge som ville gjøre regnskap med sine tjenere.
37Da sa han til sine disipler: «Høsten er sannlig stor, men arbeiderne er få;»
43Salig er den tjenere, som hans herre, når han kommer, finner gjør dette.