1 Korinterbrev 14:30
Men hvis en annen får en åpenbaring mens han sitter, la den første tie.
Men hvis en annen får en åpenbaring mens han sitter, la den første tie.
Men hvis noe blir åpenbart for en annen som sitter der, skal den første tie.
Men om noe blir åpenbart for en annen som sitter der, skal den første tie.
Men blir noe åpenbart for en annen som sitter der, skal den første tie.
Men hvis det blir åpenbart for en annen som sitter der, la den første tie.
Men hvis en annen får en åpenbaring mens den første taler, skal den første være stille.
Hvis noe blir åpenbart for en annen som sitter ved siden av, la den første være stille.
Men hvis en som sitter der, får en åpenbaring, la den første tie.
Men hvis en annen som sitter der, får en åpenbaring, la den første tie.
Men hvis en annen får en åpenbaring mens han sitter der, la den første tie.
Hvis noe blir åpenbart for en annen som sitter der, la den første tie.
Om noe blir åpenbart for en som sitter ved siden av, skal den som først taler, tie stille.
Dersom noe blir åpenbart for én av dem som sitter der, la den første tie.
Dersom noe blir åpenbart for én av dem som sitter der, la den første tie.
Men hvis noe blir åpenbart for en annen som sitter der, la den første tie.
If something is revealed to another sitting there, the first speaker should stop.
Men hvis en annen får en åpenbaring der han sitter, la den første tie.
Men dersom en Anden, som sidder der, faaer en Aabenbarelse, da tie den Første.
If any thing be revealed to another that sitteth by, let the first hold his peace.
Men hvis noe blir åpenbart for en annen som sitter der, la den første tie.
If anything is revealed to another who sits by, let the first keep silent.
If any thing be revealed to another that sitteth by, let the first hold his peace.
Men hvis en åpenbaring blir gitt til en annen som sitter der, la den første tie.
Hvis noe blir åpenbart for en annen som sitter der, la den første tie.
Men hvis en annen får en åpenbaring mens han sitter der, skal den første tie.
But if a revelation be made to another sitting by, let the first keep silence.
Yf eny revelacio be made to another that sitteth by let the fyrst holde his peace.
But yf eny reuelacion be made vnto another that sytteth, then let the first holde his peace.
And if any thing be reueiled to another that sitteth by, let the first holde his peace.
If any reuelation be made to another that sitteth by, let ye first holde his peace.
If [any thing] be revealed to another that sitteth by, let the first hold his peace.
But if a revelation is made to another sitting by, let the first keep silent.
and if to another sitting `anything' may be revealed, let the first be silent;
But if a revelation be made to another sitting by, let the first keep silence.
But if a revelation is given to another who is seated near, let the first be quiet.
But if a revelation is made to another sitting by, let the first keep silent.
And if someone sitting down receives a revelation, the person who is speaking should conclude.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23Hvis hele menigheten samles og alle taler med tunger, og utenforstående eller vantro kommer inn, vil de ikke si at dere er gale?
24Men hvis alle profeterer, og en vantro eller utenforstående kommer inn, blir han overbevist av alle, han blir dømt av alle,
25hemmelighetene i hans hjerte blir åpenbart. Så vil han falle på sitt ansikt, tilbe Gud og erklære at Gud virkelig er blant dere.
26Hva skal vi så gjøre, brødre? Når dere kommer sammen, har hver av dere en salme, en lære, en åpenbaring, taler med tunger, eller en tyding. La alt skje til oppbyggelse.
27Hvis noen taler med tunger, la det være to, eller høyst tre, og det en om gangen, og la én tyde.
28Men hvis det ikke er noen til å tyde, la ham tie i menigheten, og la ham tale til seg selv og til Gud.
29La profetene tale, to eller tre, og la de andre bedømme.
31For dere kan alle profetere én etter én, slik at alle kan lære noe og alle bli oppmuntret.
32Profetåndene er underlagt profetene.
37Hvis noen mener seg å være profet eller åndelig, la ham erkjenne at det jeg skriver til dere, er Herrens bud.
38Men hvis noen er uvitende, la ham være uvitende.
39Derfor, mine brødre, strev etter å profetere, og hindr ikke dem som taler med tunger.
40Men la alt foregå sømmelig og med orden.
5Om dere bare ville tie stille! Det ville være deres visdom.
9Diskuter din sak med din nabo alene, og røp ikke en annens hemmelighet;
10For de som hører det, vil håne deg, og din skam vil ikke vendes bort.
34La kvinnene tie i menighetene, for det er ikke tillatt for dem å tale. De skal underordne seg, slik også loven sier.
35Hvis de ønsker å lære noe, la dem spørre sine menn hjemme, for det er en skam for en kvinne å tale i menigheten.
17For ingenting er skjult som ikke skal bli avdekket, heller ikke noe hemmelig som ikke skal bli kjent og komme for dagen.
13Derfor skal den som taler med tunger, be om at han også kan tyde dem.
2Den som taler med tunger, taler ikke til mennesker, men til Gud; ingen forstår ham, men han taler hemmeligheter i ånden.
3Men den som profeterer, taler til mennesker til oppbyggelse, formaning og trøst.
4Den som taler med tunger, bygger opp seg selv, men den som profeterer, bygger opp menigheten.
5Jeg ønsker at dere alle taler med tunger, men heller at dere profeterer. Den som profeterer, er større enn den som taler med tunger, med mindre noen tyder det, slik at menigheten kan bli oppbygget.
20Men Herren er i sitt hellige tempel: la hele jorden tie for ham.
20Men først av alt skal dere vite dette: Ingen profeti i Skriften er av egen tydning.
31Vær oppmerksom, å Job, lytt til meg: Hold fred, og jeg vil tale.
16La derfor ikke det gode dere har bli snakket vondt om.
13En ryktespreder avslører hemmeligheter, men en trofast ånd skjuler en sak.
2For ingenting er dekket til som ikke skal bli avslørt; og intet skjult som ikke skal bli kjent.
3Derfor, alt dere har sagt i mørket, skal bli hørt i lyset; og det dere har hvisket i øret i de innerste rommene, skal bli ropt ut fra takene.
36Siden dette er udiskutabelt, bør dere holde dere rolige og ikke gjøre noe overilet.
22For ikke noe er skjult uten for å åpenbares; heller ikke er noe hemmelig som ikke skal komme for dagen.
23Om noen har ører å høre med, la ham høre.
33Derfor, mine brødre, når dere samles for å spise, vent på hverandre.
33Hvis ikke, lytt til meg: Hold fred, og jeg vil lære deg visdom.
5Døm derfor ikke noe før tiden er inne, inntil Herren kommer, som vil bringe frem de skjulte ting i mørket og åpenbare hjertenes råd; og da skal hver få sin ros fra Gud.
15La oss, så mange av oss som er modne, tenke slik, og om dere i noe tenker annerledes, vil Gud også åpenbare dette for dere.
9På samme måte, hvis dere ikke taler tydelig med tungen, hvordan skal man da vite hva som er sagt? Dere vil jo bare snakke ut i luften.
10Det finnes mange ulike språk i verden, men ingen er uten betydning.
9Fyrstene avstod fra å snakke og la hånden på munnen;
10De edle sine stemmer ble tause, og deres tunge klebet seg til ganen.
20Forakt ikke profetier.
28Selv en dåre regnes som klok når han tier; når han lukker sine lepper, blir han ansett som forstandig.
9Klag ikke på hverandre, brødre, så dere ikke skal bli dømt: se, dommeren står for dørene.
14Ta til hjerte at dere ikke på forhånd skal gruble på hvordan dere skal forsvare dere;
7For Herren Gud gjør ikke noe uten å åpenbare sitt råd for sine tjenere profetene.
9Om noen har ører, så la ham høre.
2Vær ikke rask med munnen, og la ikke hjertet være hastig med å uttale noe for Gud; Gud er i himmelen, og du er på jorden: derfor la dine ord være få.
6Og nå vet dere hva som holder ham tilbake, slik at han kan bli åpenbart i sin tid.