Ben-Hadad sa til ham: Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake, og du skal gjøre gater for deg i Damaskus, slik min far gjorde i Samaria. Ahab sa: Jeg vil la deg gå med denne avtalen. Så inngikk han en avtale med ham og lot ham gå.
Ben-Hadad sa til ham: De byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake. Du skal få opprette handelsgater for deg i Damaskus, slik min far gjorde i Samaria. Da sa Akab: Med denne avtalen vil jeg la deg dra. Så sluttet han en pakt med ham og lot ham dra.
Da sa Ben-Hadad til ham: "Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake. Du kan sette opp handelsplasser for deg i Damaskus, slik min far satte i Samaria. Så vil jeg sende deg bort i en pakt." Ahab sluttet pakt med ham og lot ham fare.
Ben-Hadad sa til ham: «Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake. Du skal få opprette handelsgater for deg i Damaskus, slik som min far opprettet i Samaria.» Da sa han: «På det vilkåret vil jeg sende deg bort.» Han sluttet en pakt med ham og lot ham fare.
Ben-Hadad sa til ham: «Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake, og du kan opprette basarer for deg i Damaskus, slik min far gjorde i Samaria.» Ahab svarte: «På det grunnlaget slipper jeg deg fri.» Så inngikk de en pakt, og Ahab lot ham dra.
Benhadad sa til ham: Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake; og du skal lage gater for deg i Damaskus, som min far gjorde i Samaria. Ahab svarte: Jeg vil sende deg bort med denne pakten. Så gjorde han en pakt med ham og slapp ham fri.
Og Benhadad sa til ham: Byene som min far tok fra din far, vil jeg gjenskape; og du skal lage gater for deg i Damaskus, som min far laget i Samaria. Da sa Ahab: Jeg vil sende deg bort med denne pakt. Så inngikk han en pakt med ham og sendte ham bort.
Benhadad sa til ham: «Jeg vil gi deg tilbake byene min far tok fra din far, og du skal få opprette kvartaler i Damaskus, slik min far gjorde i Samaria.» Akab svarte: «Med denne avtalen lar jeg deg gå.» Så laget han en avtale med ham og lot ham gå.
Ben-Hadad sa til ham: «Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake, og du kan sette opp handelskvarterer i Damaskus som min far gjorde i Samaria.» Ahab sa: «Med denne avtalen lar jeg deg dra.» Så inngikk han en avtale med ham og lot ham dra.
Ben-Hadad sa til ham: "De byene som min far tok fra din far, skal jeg gi tilbake; og du skal sette opp gater for deg i Damaskus, slik min far satte opp i Samaria." Ahab svarte: "Jeg vil sende deg bort med denne avtalen." Så han gjorde en avtale med ham og lot ham gå.
Benhadad sa til ham: Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake; og du skal få gater i Damaskus, slik min far ordnet gater i Samaria. Da sa Ahab: Med denne pakt vil jeg sende deg bort. Så ble en pakt inngått, og han ble sendt i frihet.
Ben-Hadad sa til ham: "De byene som min far tok fra din far, skal jeg gi tilbake; og du skal sette opp gater for deg i Damaskus, slik min far satte opp i Samaria." Ahab svarte: "Jeg vil sende deg bort med denne avtalen." Så han gjorde en avtale med ham og lot ham gå.
Ben-Hadad sa til ham: "Byene som min far tok fra din far, skal jeg gi tilbake. Du skal få opprette handelsgater i Damaskus, slik min far gjorde i Samaria." Ahab svarte: "Ved denne avtalen vil jeg sette deg fri." Så opprettet han en avtale med ham og lot ham gå.
Ben-Hadad said to him, 'I will restore the cities that my father took from your father, and you can set up marketplaces for yourself in Damascus, as my father did in Samaria.' Ahab replied, 'On the basis of a treaty, I will let you go.' So he made a treaty with him and let him go.
Ben-Hadad sa til ham: «Byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake. Du kan også opprette handelsområder for deg selv i Damaskus, slik min far gjorde i Samaria.» Ahab sa: «Jeg vil la deg gå med den avtalen.» Så sluttet han en avtale med ham og lot ham gå.
Og (Benhadad) sagde til ham: Jeg vil give (dig) igjen de Stæder, som min Fader tog fra din Fader, og du maa lægge dig Gader i Damascus, ligesom min Fader lagde i Samaria; og jeg (sagde Achab) vil med en Pagt lade dig fare; saa gjorde han en Pagt med ham og lod ham fare.
And Ben-hadad said unto him, The cities, which my father took from thy father, I will restore; and thou shalt make streets for thee in Damascus, as my father made in Samaria. Then said Ahab, I will send thee away with this covenant. So he made a covenant with him, and sent him away.
Ben-Hadad sa til ham: De byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake. Du skal lage gater for deg i Damaskus som min far gjorde i Samaria. Da sa Ahab: Jeg vil la deg gå med denne avtalen. Så gjorde han en avtale med ham og lot ham gå.
And Benhadad said to him, The cities, which my father took from your father, I will restore; and you shall make streets for yourself in Damascus, as my father made in Samaria. Then said Ahab, I will send you away with this covenant. So he made a covenant with him, and sent him away.
And Benhadad said unto him, The cities, which my father took from thy father, I will restore; and thou shalt make streets for thee in Damascus, as my father made in Samaria. Then said Ahab, I will send thee away with this covenant. So he made a covenant with him, and sent him away.
[Ben-Hadad] sa til ham: Byene som min far tok fra din far vil jeg gi tilbake; og du skal anlegge gater for deg i Damaskus, som min far la i Samaria. Jeg vil la deg gå med denne avtalen. Så gjorde han en avtale med ham, og lot ham gå.
Ben-Hadad sa til ham: 'De byene som min far tok fra din far, vil jeg gi tilbake. Du kan sette opp gater for deg i Damaskus, som min far gjorde i Samaria.' 'Med en pakt sender jeg deg bort,' sa han. Så laget han en pakt med ham og sendte ham bort.
Ben-Hadad sa til ham: 'Byene som min far tok fra din far vil jeg gi tilbake; og du kan etablere gater for deg selv i Damaskus, som min far gjorde i Samaria.' Ahab sa: 'Ved dette forliket vil jeg la deg gå.' Så inngikk han en avtale med ham og lot ham gå.
And [Ben-hadad] said unto him, The cities which my father took from thy father I will restore; and thou shalt make streets for thee in Damascus, as my father made in Samaria. And I, [said Ahab], will let thee go with this covenant. So he made a covenant with him, and let him go.
And Benhadad said unto him, The cities, which my father took from thy father, I will restore; and thou shalt make streets for thee in Damascus, as my father made in Samaria. Then said Ahab, I will send thee away with this covenant. So he made a covenant with him, and sent him away.
and sayde vnto him: The cities that my father toke from thy father, wyl I geue the agayne. And make thou stretes for thyselfe at Damasco, as my father did at Samaria, so wyl I let the go with a bonde of peace. And he made a couenaunt with him, and let him go.
And Ben-hadad sayd vnto him, The cities, which my father tooke from thy father, I wil restore, & thou shalt make streetes for thee in Damascus, as my father did in Samaria. Then said Ahab, I will let thee goe with this couenant. So he made a couenant with him, and let him goe.
And he said vnto him: The cities which my father toke from thy father, I will restore agayne, and thou shalt make streates for thee in Damasco, as my father dyd in Samaria: And I wil make an appoyntment with thee, & send the away. And so he made an appoyntment with him, and sent him away.
And [Benhadad] said unto him, The cities, which my father took from thy father, I will restore; and thou shalt make streets for thee in Damascus, as my father made in Samaria. Then [said Ahab], I will send thee away with this covenant. So he made a covenant with him, and sent him away.
[Ben Hadad] said to him, The cities which my father took from your father I will restore; and you shall make streets for you in Damascus, as my father made in Samaria. I, [said Ahab], will let you go with this covenant. So he made a covenant with him, and let him go.
And he saith unto him, `The cities that my father took from thy father, I give back, and streets thou dost make for thee in Damascus, as my father did in Samaria;' -- `and I, with a covenant, send thee away;' and he maketh with him a covenant, and sendeth him away.
And [Ben-hadad] said unto him, The cities which my father took from thy father I will restore; and thou shalt make streets for thee in Damascus, as my father made in Samaria. And I, [said Ahab], will let thee go with this covenant. So he made a covenant with him, and let him go.
And Ben-hadad said to him, The towns my father took from your father I will give back; and you may make streets for yourself in Damascus as my father did in Samaria. And as for me, at the price of this agreement you will let me go. So he made an agreement with him and let him go.
Ben Hadad said to him, "The cities which my father took from your father I will restore. You shall make streets for yourself in Damascus, as my father made in Samaria." "I," said Ahab, "will let you go with this covenant." So he made a covenant with him, and let him go.
Ben Hadad said,“I will return the cities my father took from your father. You may set up markets in Damascus, just as my father did in Samaria.” Ahab then said,“I want to make a treaty with you before I dismiss you.” So he made a treaty with him and then dismissed him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Ben-Hadad, kongen av Syria, samlet hele sin hær; det var trettito konger med ham, med hester og vogner. Han dro opp og beleiret Samaria, og kjempet mot det.
2Han sendte budbringere til Ahab, kongen av Israel, i byen, og sa til ham: Slik sier Ben-Hadad.
3Ditt sølv og ditt gull tilhører meg; dine koner og dine skjønneste barn er også mine.
4Israels konge svarte og sa: Det er som du sier, min herre, konge; jeg er din og alt jeg har.
5Budbringerne kom igjen og sa: Slik sier Ben-Hadad: Jeg sendte virkelig bud til deg og sa: Du skal gi meg ditt sølv og ditt gull, dine koner og dine barn.
6Men i morgen ved denne tid vil jeg sende mine tjenere til deg, og de skal gjennomsøke ditt hus og dine tjeneres hus. Alt som er behagelig for dine øyne, skal de ta i sine hender og bære bort.
30De som var igjen, flyktet til Afek, opp i byen, og veggen falt og drepte tjuesyv tusen av de gjenværende mennene. Ben-Hadad flyktet inn i byen, inn i et indre kammer.
31Hans tjenere sa til ham: Se, vi har hørt at Israels konger er barmhjertige konger. La oss ta sekkeleret om våre hofter og tau om våre hoder, og gå ut til Israels konge. Kanskje vil han spare ditt liv.
32Så iførte de seg sekkeleret om hofter og tau om hodene, kom til Israels konge og sa: Din tjener Ben-Hadad sier: Jeg ber deg, la meg leve. Og han sa: Er han ennå i live? Han er min bror.
33Mennene tok dette som et godt tegn og skyndte seg å gripe ordene fra hans munn. De sa: Din bror Ben-Hadad. Da sa han: Gå og hent ham. Så kom Ben-Hadad ut til ham, og han lot ham stige opp i vognen.
9Så sa han til Ben-Hadads budbringere: Si til min herre kongen: Alt som du først sendte om til din tjener, vil jeg gjøre; men denne tingen kan jeg ikke gjøre. Og budbringerne dro og ga ham beskjed igjen.
10Ben-Hadad sendte da til ham og sa: Må gudene gjøre så slik mot meg og mer til, hvis støvet fra Samaria vil være nok til å fylle håndfuller for alle folkene som følger meg.
16De gikk ut ved middagstid. Men Ben-Hadad drakk seg full i teltene, han og de trettito kongene som hjalp ham.
17De unge mennene blant fyrstene i provinsene kom ut først; og Ben-Hadad sendte ut speidere, som sa: Det er menn som kommer ut fra Samaria.
18Han sa: Enten de kommer ut for fred, ta dem levende, eller om de kommer ut for krig, ta dem levende.
19Så gikk de ut av byen, de unge mennene blant fyrstene i provinsene og hæren som fulgte dem.
20Og hver mann slo sin motstander; syrerne flyktet, og Israel forfulgte dem. Ben-Hadad, kongen av Syria, slapp unna på en hest med ryttere.
21Israels konge gikk ut, slo hester og vogner, og fullførte et stort slag mot syrerne.
22Profeten kom til Israels konge og sa til ham: Gå, styrk deg, og tenk nøye over hva du gjør; for ved årets slutt vil kongen av Syria komme opp mot deg igjen.
2Da tok Asa ut sølv og gull fra skattene i Herrens hus og kongens hus og sendte dem til Ben-Hadad, kongen av Syria, som bodde i Damaskus, og sa:
3Det er en pakt mellom meg og deg, som det var mellom min far og din far. Se, jeg har sendt deg sølv og gull; gå og bryt pakten med Baesa, kongen av Israel, så han kan trekke seg fra meg.
4Og Ben-Hadad lyttet til kong Asa, og sendte høvdingene for sine hærer mot Israels byer; de slo Ijon, Dan, Abel-Maim og alle forrådsbyene i Naftali.
18Da tok Asa alt sølvet og gullet som var igjen i skattkamrene i Herrens hus og i kongehuset, og overleverte dem til sine tjenere. Kong Asa sendte dem til Benhadad, sønn av Tabrimmon, sønn av Hesjon, kongen av Syria, som bodde i Damaskus, og sa:
19«Det er en allianse mellom meg og deg, mellom min far og din far. Se, jeg sender deg en gave av sølv og gull; bryt din allianse med Baesja, kongen av Israel, så han drar bort fra meg.»
20Benhadad lyttet til kong Asa og sendte hærførerne sine mot Israels byer, og han slo Ijon, Dan, Abel-Bet-Maaka, hele Kinneret og hele Naftalis land.
24Gjør dette: Ta kongene bort fra deres plasser, og sett hærførere i stedet for dem.
25Tel en hær lik den du har mistet, hest for hest og vogn for vogn. La oss kjempe mot dem på slettene, og vi vil visstelig være sterkere enn de. Og han lyttet til dem, og gjorde slik.
26Ved årets slutt telte Ben-Hadad syrerne og dro opp til Afek for å kjempe mot Israel.
9Så dro Hazael for å møte Elisha, tok med seg en gave, lastet på førti kameler, og sa: «Din sønn Benhadad, kongen av Syria, har sendt meg til deg for å spørre: Vil jeg bli frisk fra denne sykdommen?»
12Da Ben-Hadad hørte denne meldingen, mens han drakk, han og kongene, i teltene, sa han til sine tjenere: Klar til kamp! Og de stilte seg opp mot byen.
13Se, en profet kom til Ahab, Israels konge, og sa: Så sier Herren: Har du sett all denne store mengden? Se, jeg vil gi den i din hånd i dag, og du skal vite at jeg er Herren.
14Ahab sa: Hvem skal gjøre det? Og han sa: Så sier Herren: Ved de unge mennene blant fyrstene i provinsene. Da sa han: Hvem skal begynne slaget? Og han svarte: Du.
15Herren sa til ham: Gå tilbake på din vei til ørkenen ved Damaskus; og når du kommer dit, skal du salve Hazael til konge over Syria.
4Men jeg vil sende en ild i huset til Hazael, og den skal fortære Ben-Hadads palasser.
5Og jeg vil bryte stangen til Damaskus og utrydde innbyggerne fra Aven-dalen, og ham som holder septeret fra Edens hus; folket i Syria skal gå i fangenskap til Kir, sier Herren.
24Hasael, kongen av Syria, døde; og hans sønn Benhadad regjerte i hans sted.
25Joasj, sønn av Joahaz, tok igjen fra Benhadad, sønn av Hasael, byene som han hadde tatt fra hans far Joahaz ved krig. Tre ganger slo Joasj ham, og gjenerobret Israels byer.
27Og jeg vil tenne en ild i Damaskus' mur, og den skal sluke Ben-Hadads palasser.
7Elisha kom til Damaskus mens Benhadad, kongen av Syria, var syk, og det ble sagt til ham: «Guds mann er kommet hit.»
35En av profetsønnene sa til sin medkommandant ved Herrens ord: Slå meg, jeg ber deg. Mannen nektet å slå ham.
14Da forlot han Elisha og dro tilbake til sin herre, som spurte: «Hva sa Elisha til deg?» Han svarte: «Han sa at du helt sikkert vil bli frisk.»
2Etter noen år dro han ned til Akab i Samaria. Og Akab slaktet sauer og okser i overflod for ham og for folket som var med ham, og tilskyndet ham til å dra opp med ham til Ramot-Gilead.
3Og Akab, Israels konge, sa til Josjafat, Judas konge: Vil du gå med meg til Ramot-Gilead? Og han svarte ham: Jeg er som du, og mitt folk som ditt folk; vi vil være med deg i krigen.
39Resten av Akabs gjerninger, alt han gjorde, elfenbenshuset han bygde, og alle byene han bygde, står de ikke skrevet i krønikene for Israels konger?
42Han sa til ham: Så sier Herren: Fordi du har latt mannen gå, han som jeg har viet til utslettelse, vil ditt liv gå for hans liv, og ditt folk for hans folk.
3Herrens vrede ble opptent mot Israel, og han ga dem i hendene på Hasael, kongen av Syria, og i hendene på Benhadad, Hasaels sønn, konstant.
29Har du sett hvordan Akab ydmyker seg for meg? Fordi han ydmyker seg for meg, vil jeg ikke bringe ulykken i hans dager; men i hans sønns dager vil jeg bringe ulykken over hans hus.
20Akab sa til Elia: Har du funnet meg, min fiende? Han svarte: Jeg har funnet deg, fordi du har solgt deg til det onde i Herrens øyne.