Verse 12

Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne; han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia som talte fra Herrens munn.

Other Translations

• GT, oversatt fra Hebraisk

  Han gjorde det som var ondt i Herrens, sin Guds, øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte på Herrens vegne.

• Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

  Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia som talte fra Herrens munn.

• Norsk King James

  Han gjorde det som var ondt i Guds, Herren, øyne, og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte fra Herren.

• Modernisert Norsk Bibel 1866

  Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte fra Herrens munn.

• Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

  Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte Guds ord.

• Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

  Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne, og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia som talte fra Herrens munn.

• o3-mini KJV Norsk

  Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte Herrens ord.

• En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

  Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne, og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia som talte fra Herrens munn.

• Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

  Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte på Herrens vegne.

• Linguistic Bible Translation from Source Texts

  He did what was evil in the sight of the LORD his God, and he did not humble himself before Jeremiah the prophet, who spoke from the LORD.

• biblecontext

  { "verseID": "2 Chronicles.36.12", "source": "וַיַּ֣עַשׂ הָרַ֔ע בְּעֵינֵ֖י יְהוָ֣ה אֱלֹהָ֑יו לֹ֣א נִכְנַ֗ע מִלִּפְנֵ֛י יִרְמְיָ֥הוּ הַנָּבִ֖יא מִפִּ֥י יְהוָֽה׃", "text": "And *wayyaʿaś* *hāraʿ* in-eyes-of *yhwh* his-*ʾĕlōhîm* not *niknaʿ* from-before *yirmĕyāhû* the-*nābîʾ* from-mouth-of *yhwh*", "grammar": { "*wayyaʿaś*": "waw consecutive + Qal imperfect 3rd person masculine singular - and he did", "*hāraʿ*": "definite article + masculine singular adjective - the evil", "*yhwh*": "divine name - YHWH/LORD", "*ʾĕlōhîm*": "masculine plural noun + 3rd person masculine singular suffix - his God", "*niknaʿ*": "Niphal perfect 3rd person masculine singular - he humbled himself", "*yirmĕyāhû*": "proper noun - Jeremiah", "*nābîʾ*": "masculine singular noun with definite article - the prophet", "*yhwh*": "divine name - YHWH/LORD" }, "variants": { "*hāraʿ*": "the evil/wickedness/what was displeasing", "*niknaʿ*": "humbled himself/submitted/bowed down" } }

• GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

  Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne. Han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som talte på Herrens vegne.

• Original Norsk Bibel 1866

  Og han gjorde det, som var ondt for Herrens hans Guds Øine, han ydmygede sig ikke for Jeremias, Prophetens, Ansigt, som talede af Herrens Mund.

• King James Version 1769 (Standard Version)

  And he did that which was evil in the sight of the LORD his God, and humbled not himself before Jeremiah the prophet speaking from the mouth of the LORD.

• KJV 1769 norsk

  Han gjorde det som var ondt i Herrens hans Guds øyne, og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia som talte fra Herrens munn.

• KJV1611 - Moderne engelsk

  And he did evil in the sight of the LORD his God, and did not humble himself before Jeremiah the prophet, who spoke from the mouth of the LORD.

• King James Version 1611 (Original)

  And he did that which was evil in the sight of the LORD his God, and humbled not himself before Jeremiah the prophet speaking from the mouth of the LORD.

• Norsk oversettelse av Webster

  Og han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne; han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia [som talte] fra Herrens munn.

• Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

  Han gjorde det som var ondt i Herrens, hans Guds, øyne, og han ydmyket seg ikke for profeten Jeremia som talte fra Herrens munn.

• Norsk oversettelse av BBE

  Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og ydmyket seg ikke for profeten Jeremia, som gav ham Herrens ord.

• Coverdale Bible (1535)

  and dyd that which was euell in the sighte of the LORDE his God, and submytted not himselfe before the face of the prophet Ieremy, which spake out of the mouth of the LORDE.

• Geneva Bible (1560)

  And he did euill in the sight of the Lord his God, and humbled not himselfe before Ieremiah the Prophet at the commandement of the Lorde,

• Bishops' Bible (1568)

  And he dyd euyl in the sight of the Lord his God, and humbled not him selfe before Ieremia the prophete, at the mouth of the Lorde.

• Authorized King James Version (1611)

  And he did [that which was] evil in the sight of the LORD his God, [and] humbled not himself before Jeremiah the prophet [speaking] from the mouth of the LORD.

• Webster's Bible (1833)

  and he did that which was evil in the sight of Yahweh his God; he didn't humble himself before Jeremiah the prophet [speaking] from the mouth of Yahweh.

• Young's Literal Translation (1862/1898)

  and he doth the evil thing in the eyes of Jehovah his God, he hath not been humbled before Jeremiah the prophet `speaking' from the mouth of Jehovah;

• American Standard Version (1901)

  and he did that which was evil in the sight of Jehovah his God; he humbled not himself before Jeremiah the prophet [speaking] from the mouth of Jehovah.

• Bible in Basic English (1941)

  He did evil in the eyes of the Lord, and did not make himself low before Jeremiah the prophet who gave him the word of the Lord.

• World English Bible (2000)

  and he did that which was evil in the sight of Yahweh his God; he didn't humble himself before Jeremiah the prophet [speaking] from the mouth of Yahweh.

• NET Bible® (New English Translation)

  He did evil in the sight of the LORD his God. He did not humble himself before Jeremiah the prophet, the LORD’s spokesman.

Referenced Verses

• 2 Krøn 33:23 : 23 Men han ydmyket seg ikke for Herren, slik Manasse, hans far, hadde gjort; men denne Amon syndet mer og mer.
• Jer 37:2-9 : 2 Men verken han, hans tjenere eller folket i landet lyttet til Herrens ord, som han talte gjennom profeten Jeremia. 3 Kong Sidkia sendte Jehukal, sønn av Selemja, og presten Sefanja, sønn av Maaseja, til profeten Jeremia og sa: Be for oss til Herren vår Gud. 4 Jeremia gikk fritt blant folket, for de hadde ikke satt ham i fengsel. 5 Og faraos hær kom ut av Egypt. Da kaldeerne, som beleiret Jerusalem, hørte om dette, trakk de seg bort fra Jerusalem. 6 Da kom Herrens ord til profeten Jeremia: 7 Så sier Herren, Israels Gud: Slik skal dere si til kongen av Juda som sendte dere for å spørre meg: Se, faraos hær, som kom for å hjelpe dere, skal vende tilbake til Egypt, sitt eget land. 8 Og kaldeerne skal komme tilbake og kjempe mot denne byen; de skal ta den og brenne den ned. 9 Så sier Herren: Ikke bedratt dere selv ved å si: Kaldeerne skal sikkert dra bort fra oss; for de skal ikke dra bort. 10 For selv om dere hadde slått hele kaldeerhæren som kjemper mot dere, og det bare var sårede menn igjen blant dem, ville de reise seg hver mann i sitt telt og brenne denne byen ned. 11 Og det skjedde at da kaldeerhæren hadde trukket seg bort fra Jerusalem på grunn av faraos hær, 12 da dro Jeremia ut av Jerusalem for å gå til Benjamins land for å motta sin arv der blant folket. 13 Da han var ved Benjamins port, var det en vaktkaptein der som het Jirija, sønn av Selemja, sønn av Hananja; og han grep profeten Jeremia og sa: Du faller fra til kaldeerne. 14 Men Jeremia sa: Det er usant; jeg faller ikke fra til kaldeerne. Men han lyttet ikke til ham; så grep Jirija Jeremia og førte ham til fyrstene. 15 Fyrstene ble sinte på Jeremia, slo ham og satte ham i fengsel i huset til skriveren Jonatan, for de hadde gjort det om til et fengsel. 16 Da Jeremia kom inn i det underjordiske fengselet, inn i cellene, ble han værende der mange dager. 17 Deretter sendte kong Sidkia og hentet ham, og kongen spurte ham i hemmelighet i sitt hus og sa: Er det et ord fra Herren? Jeremia svarte: Ja, du skal bli overgitt i hendene på Babylons konge. 18 Jeremia sa også til kong Sidkia: Hva har jeg syndet mot deg, dine tjenere eller dette folket, siden du har satt meg i fengsel? 19 Hvor er nå dine profeter som profeterte for deg og sa: Babylons konge skal ikke komme mot dere eller mot dette landet? 20 Og nå, jeg ber deg, min herre konge: La min bønneinntrengning bli lagt frem for deg, at du ikke lar meg vende tilbake til skriveren Jonatans hus, så jeg ikke dør der. 21 Deretter befalte kong Sidkia, og de overga Jeremia til vokternes gårdsplass. Og de ga ham daglig et stykke brød fra bakernes gate, inntil all brødet i byen var brukt opp. Slik ble Jeremia værende i vokternes gårdsplass.
• Jer 38:14-28 : 14 Da sendte kong Sidkia bud og tok Jeremia profeten til seg i den tredje inngangen til Herrens hus. Og kongen sa til Jeremia: Jeg vil spørre deg om en ting; skjul ingenting for meg. 15 Jeremia sa til Sidkia: Hvis jeg forteller deg det, vil du da ikke helt sikkert drepe meg? Og hvis jeg gir deg råd, vil du ikke høre på meg. 16 Så sverget kong Sidkia hemmelig for Jeremia og sa: Så sant Herren lever, han som ga oss denne sjelen, jeg vil ikke drepe deg, og jeg skal ikke gi deg i hendene på disse mennene som søker ditt liv. 17 Så sa Jeremia til Sidkia: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvis du går ut til Babylons konges fyrster, skal ditt liv bli spart, og denne byen skal ikke bli brent med ild; du skal leve, du og ditt hus. 18 Men hvis du ikke vil gå ut til Babylons konges fyrster, skal denne byen bli overgitt i kaldeernes hender, og de skal brenne den med ild, og du skal ikke unnslippe deres hånd. 19 Kong Sidkia sa til Jeremia: Jeg er redd for jødene som har gått over til kaldeerne, at de skal overgi meg i deres hendene, og at de skal spotte meg. 20 Men Jeremia sa: De skal ikke overgi deg. Hør, jeg ber deg, på Herrens røst i det jeg taler til deg; så skal det gå deg godt, og ditt liv skal bli spart. 21 Men hvis du nekter å gå ut, er dette ordet som Herren har vist meg: 22 Se, alle kvinnene som er igjen i Judas konges hus skal bli ført ut til Babylons konges fyrster, og disse kvinnene skal si: De vennene du stolte på har villedet deg og fått overtak på deg. 'Nå som' dine føtter er sunket i gjørmen, har de vendt seg bort. 23 Og de skal føre ut alle dine koner og dine barn til kaldeerne, og du skal ikke unnslippe deres hånd, men blir tatt av Babylons konge; og du skal forårsake at denne byen blir brent med ild. 24 Så sa Sidkia til Jeremia: La ingen vite om disse ordene, så blir du ikke drept. 25 Men hvis fyrstene hører at jeg har talt med deg, og de kommer til deg og sier: Fortell oss hva du sa til kongen; skjul det ikke for oss, så skal vi ikke drepe deg; og hva kongen sa til deg: 26 da skal du si til dem: Jeg la fram min bønn for kongen, om at han ikke skulle la meg vende tilbake til Jonatans hus for å dø der. 27 Så kom alle fyrstene til Jeremia og spurte ham; og han fortalte dem alt i henhold til disse ordene som kongen hadde befalt. Så lot de være å snakke mer med ham; for saken var ikke avgjort. 28 Så ble Jeremia i vaktgården til den dagen da Jerusalem ble tatt.
• Dan 5:22-23 : 22 Men du, hans sønn, Belsasar, har ikke ydmyket ditt hjerte, selv om du visste alt dette, 23 men du har løftet deg selv mot himmelens Herre. Beholderne fra hans hus har blitt brakt foran deg, og du og dine stormenn, dine hustruer og dine medhustruer har drukket vin av dem. Du har hyllet sølv-, gull-, bronse-, jern-, tre- og steingudene, som verken ser, hører eller vet, men Gud som har din ånde i sin hånd og alle dine veier, har du ikke æret.
• Jak 4:10 : 10 Ydmyk dere for Herren, så skal han opphøye dere.
• 1 Pet 5:6 : 6 Ydmyk dere derfor under Guds mektige hånd, så han kan opphøye dere i sin tid;
• 2 Krøn 35:22 : 22 Likevel ville ikke Josia vende ansiktet bort fra ham, men han forkledde seg for å kjempe mot ham og lyttet ikke til ordene fra Necho fra Guds munn, og dro for å kjempe i Megiddos dal.
• Jer 21:1-9 : 1 Ordet som kom til Jeremia fra Herren, da kong Sidkia sendte til ham Pasjhur, sønn av Malkia, og Sefanja, sønn av Maaseja, presten, og sa: 2 Spør, jeg ber deg, Herren for oss; for Nebukadressar, kongen av Babylon, fører krig mot oss: kanskje vil Herren gjøre med oss etter alle sine underfulle gjerninger, så han viker bort fra oss. 3 Da sa Jeremia til dem: Slik skal dere si til Sidkia: 4 Så sier Herren, Israels Gud: Se, jeg vil vende våpnene, som dere kjemper med, mot kongen av Babylon og kaldeerne som beleirer dere utenfor murene, og jeg vil samle dem midt i denne byen. 5 Og jeg selv vil kjempe mot dere med utrakt hånd og med sterk arm, i vrede, i harme og i stor indignasjon. 6 Og jeg vil slå innbyggerne i denne byen, både mennesker og dyr: de skal dø av en stor pest. 7 Og deretter, sier Herren, vil jeg overgi Sidkia, kongen av Juda, hans tjenere og folket, de som er igjen i denne byen fra pesten, fra sverdet og fra hungersnøden, til Nebukadressar, kongen av Babylon, og til deres fiender, og til de som søker deres liv: og han skal slå dem med sverdets egg; han skal ikke spare dem, heller ikke ha medlidenhet eller nåde. 8 Og til dette folket skal du si: Så sier Herren: Se, jeg setter foran dere veien til livet og veien til døden. 9 Den som blir i denne byen, skal dø ved sverdet, og ved hungersnød, og ved pest; men den som går ut og overgir seg til kaldeerne som beleirer dere, han skal leve, og hans liv skal være ham til bytte. 10 For jeg har vendt mitt ansikt mot denne byen til det onde, og ikke til det gode, sier Herren: den skal bli gitt i hendene på kongen av Babylon, og han skal brenne den med ild.
• Jer 27:12-28:17 : 12 Og jeg talte til Sidkia, kongen av Juda, i samsvar med alle disse ordene og sa: Legg deres nakker under kongens åk, og tjen ham og hans folk, og lev. 13 Hvorfor vil dere dø, du og ditt folk, ved sverdet, ved hungersnøden og ved pesten, slik som Herren har sagt om det folket som ikke vil tjene kongen av Babylon? 14 Og lytt ikke til ordene fra profetene som taler til dere, og sier: Dere skal ikke tjene kongen av Babylon; for de spår løgn til dere. 15 For jeg har ikke sendt dem, sier Herren, men de spår falskt i mitt navn, for at jeg kan drive dere ut, og at dere skal gå til grunne, dere og de profetene som spår for dere. 16 Også talte jeg til prestene og til hele folket og sa: Så sier Herren: Lytt ikke til ordene fra deres profeter som spår til dere og sier: Se, karene fra Herrens hus skal snart bringes tilbake fra Babylon; for de spår løgn til dere. 17 Lytt ikke til dem; tjen kongen av Babylon, og lev: hvorfor skulle denne byen bli en ørken? 18 Men hvis de er profeter, og hvis Herrens ord er med dem, la dem nå be Herren, hærskarenes Gud, at karene som er igjen i Herrens hus, og i kongens hus i Juda, og i Jerusalem, ikke dras til Babylon. 19 For så sier Herren, hærskarenes Gud om søylene, og om havet, og om basene, og om resten av karene som er igjen i denne byen, 20 som Nebukadnesar, kongen av Babylon, ikke tok, da han førte i fangenskap Jekonja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, fra Jerusalem til Babylon, og alle de edle av Juda og Jerusalem; 21 ja, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, om karene som er igjen i Herrens hus, og i kongens hus i Juda, og i Jerusalem: 22 De skal føres til Babylon, og der skal de være til den dagen jeg ser dem, sier Herren; da vil jeg føre dem opp og gjenopprette dem til dette stedet. 1 Og det skjedde samme året, i begynnelsen av regjeringstiden til Sidkia, kongen av Juda, i det fjerde året, i den femte måneden, at Hananja, sønn av Assur, profeten fra Gibeon, talte til meg i Herrens hus, i nærvær av prestene og hele folket, og sa: 2 Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Jeg har brutt åket til Babels konge. 3 Innen to hele år vil jeg føre tilbake til dette sted alle karene fra Herrens hus, som Nebukadnesar, kongen av Babel, tok bort herfra og førte til Babel. 4 Og jeg vil føre tilbake til dette sted Jekonja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, med alle fangene fra Juda, som dro til Babel, sier Herren; for jeg vil bryte åket til Babels konge. 5 Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja i nærvær av prestene og hele folket som sto i Herrens hus, 6 enda sa profeten Jeremia, Amen: Må Herren gjøre slik; må Herren oppfylle dine ord som du har profetert og bringe tilbake karene til Herrens hus og alle dem fra fangenskapet fra Babel til dette sted. 7 Likevel, hør nå dette ordet som jeg taler for dine ører og i alles ører: 8 Profetene som har vært før meg og før deg fra gammelt av, profeterte mot mange land og mot store kongeriker, om krig og om ondskap og om pest. 9 Den profeten som profeterer om fred, når profetens ord skjer, da skal den profeten bli kjent som virkelig sendt av Herren. 10 Da tok profeten Hananja tverrstangen fra profeten Jeremias' nakke og brøt den. 11 Og Hananja talte i nærvær av hele folket og sa: Så sier Herren: Slik vil jeg bryte åket av Nebukadnesar, kongen av Babel, innen to hele år fra nakken til alle nasjonene. Og profeten Jeremia gikk sin vei. 12 Da kom Herrens ord til Jeremia, etter at profeten Hananja hadde brutt tverrstangen fra profeten Jeremias' nakke, og sa: 13 Gå og si til Hananja: Så sier Herren: Du har brutt trestengene; men du har gjort jerntenger i stedet. 14 For så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Jeg har lagt et jernåk på nakken til alle disse nasjonene for at de skal tjene Nebukadnesar, kongen av Babel; og de skal tjene ham; og jeg har også gitt ham markens dyr. 15 Da sa profeten Jeremia til profeten Hananja: Hør nå, Hananja: Herren har ikke sendt deg; men du gjør at dette folket stoler på en løgn. 16 Derfor sier Herren: Se, jeg vil sende deg bort fra jordens ansikt: i år skal du dø, fordi du har talt opprør mot Herren. 17 Så døde profeten Hananja det samme året i den syvende måneden.
• Jer 34:2-9 : 2 Så sier Herren, Israels Gud: Gå og snakk til Sidkia, kongen av Juda, og si til ham: Så sier Herren: Se, jeg vil gi denne byen i hendene på kongen av Babylon, og han skal brenne den med ild. 3 Og du skal ikke unnslippe fra hans hånd, men du skal bli tatt og overgitt i hans hånd; og dine øyne skal se kongen av Babylon, og han skal snakke med deg ansikt til ansikt, og du skal dra til Babylon. 4 Men hør Herrens ord, o Sidkia, konge av Juda: Så sier Herren om deg: Du skal ikke dø av sverdet; 5 du skal dø i fred; og som de gjorde begravelser for dine fedre, de tidligere kongene før deg, slik skal de gjøre en begravelse for deg, og de skal sørge over deg og si: Å, herre! for jeg har talt ordet, sier Herren. 6 Så snakket profeten Jeremia alle disse ordene til Sidkia, kongen av Juda, i Jerusalem, 7 da Babylons hær kjempet mot Jerusalem og mot alle de gjenværende byene i Juda, mot Lakisj og mot Aseka; for disse var de eneste gjenværende befestede byene i Juda. 8 Ordet som kom til Jeremia fra Herren, etter at kong Sidkia hadde inngått en pakt med hele folket som var i Jerusalem, om å proklamere frihet for dem; 9 at enhver skulle la sin mannlige tjener og sin kvinnelige tjener, en hebreer eller en hebreisk kvinne, gå fri; at ingen skulle gjøre dem til slaver, nemlig en jøde hans bror. 10 Og alle fyrstene og hele folket adlød, som hadde inngått pakten, at hver og en skulle la sin mannlige og kvinnelige tjener gå fri, at ingen skulle gjøre dem til slaver lenger; de adlød og lot dem gå. 11 Men etterpå snudde de, og tvang tjenerne og tjenestepikene de hadde satt fri, tilbake og gjorde dem til slaver og tjenestepiker igjen. 12 Derfor kom Herrens ord til Jeremia, sier: 13 Så sier Herren, Israels Gud: Jeg laget en pakt med deres fedre den dagen jeg førte dem ut av Egypts land, ut av trellehuset, og sa, 14 Etter syv år skal hver og en av dere sette fri sin bror som er en hebreer, som har blitt solgt til deg og har tjent deg i seks år. Du skal la ham gå fri fra deg; men deres fedre lyttet ikke til meg og vendte ikke sitt øre til meg. 15 Og dere hadde nå snudd dere og gjort det som er rett i mine øyne ved å proklamere frihet for alle til sin nabo; og dere hadde inngått en pakt for mitt åsyn i det huset som kalles med mitt navn. 16 Men dere vendte og vanæret mitt navn, og tvang hver sin tjener og hver sin tjenestepike, som dere hadde satt fri i sin egen vilje, til å vende tilbake, og dere bringte dem under tvang til å være deres slaver og tjenestepiker. 17 Derfor sier Herren følgende: Dere har ikke lyttet til meg for å proklamere frihet, hver for sin bror og hver for sin nabo. Se, jeg erklærer en frihet for dere, sier Herren, til sverdet, til pest, og til hungersnød; og jeg vil kaste dere omkring blant alle jordens riker. 18 Og jeg vil gi dem som har brutt min pakt, de som ikke har holdt ordene i pakten de laget for mitt åsyn, da de skar kalven i to og gikk mellom dens deler, 19 fyrstene i Juda, fyrstene i Jerusalem, hoffmennene, prestene, og hele folkets land, som gikk mellom de delte delene av kalven, 20 jeg vil gi dem i hendene på sine fiender, og i hendene på dem som søker deres liv; og deres døde kropper skal bli til føde for himmelens fugler og for jordens dyr. 21 Og Sidkia, kongen av Juda, og hans fyrster vil jeg gi i hendene på sine fiender, og i hendene på dem som søker deres liv, og i hendene på hæren til kongen av Babylon, som har trukket seg bort fra dere. 22 Se, jeg vil befale, sier Herren, og få dem til å vende tilbake til denne byen; og de skal kjempe mot den, innta den, og brenne den med ild: og jeg vil gjøre Judas byer øde, uten innbyggere.
• 2 Mos 10:3 : 3 Da gikk Moses og Aron inn til farao og sa til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La folket mitt gå, så de kan tjene meg.
• 2 Krøn 32:26 : 26 Men Esekias ydmyket seg for sitt hjertes stolthet, både han og innbyggerne i Jerusalem, så Herrens vrede ikke kom over dem i Esekias' dager.
• 2 Krøn 33:12 : 12 Da han var i nød, ba han Herren sin Gud om nåde og ydmyket seg dypt for sine fedres Gud.
• 2 Krøn 33:19 : 19 Hans bønn og hvordan Gud lot seg overtale av ham, og alle hans synder og misgjerninger, og stedene hvor han bygde høye offerhaugene og satte opp Ashera-stolpene og de utskårne bildene, før han ydmyket seg, se, de er skrevet i Hozais krønike.