2 Korinterbrev 11:25

Norsk oversettelse av ASV1901

Tre ganger ble jeg slått med stenger, én gang ble jeg steinet, tre ganger led jeg skipbrudd, jeg har vært en natt og en dag i dypet;

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 14:19 : 19 Men det kom jøder fra Antiokia og Ikonium, og etter å ha overtalt folkemengden, steinet de Paulus og dro ham ut av byen, fordi de trodde han var død.
  • Apg 16:22-23 : 22 Folkemengden reiste seg samlet mot dem, og magistratene rev klærne av dem og befalte at de skulle piskes. 23 Da de hadde fått mange slag, kastet de dem i fengsel og beordret fangevokteren å holde dem trygt.
  • Apg 16:33 : 33 Samme time om natten tok han dem og vasket sårene deres, og straks ble han døpt, både han og alle hans.
  • Apg 16:37 : 37 Men Paulus sa til dem: De har offentlig pisket oss, ufordømte, menn som er romerske borgere, og kastet oss i fengsel. Og nå vil de sende oss bort i hemmelighet? Nei, la dem komme selv og ta oss ut.
  • Apg 22:24 : 24 befalte kommandanten at han skulle føres inn i borgen, og sa at han skulle undersøkes med piskeslag for å finne ut hvorfor de så skrek mot ham.
  • Apg 27:1-9 : 1 Da det ble bestemt at vi skulle seile til Italia, overga de Paulus og noen andre fanger til en centurion ved navn Julius, fra den keiserlige kohorten. 2 Vi gikk om bord i et skip fra Adramyttium som skulle seile til steder langs kysten av Asia, og satte ut på havet, med Aristarkos, en makedoner fra Tessalonika, sammen med oss. 3 Dagen etter la vi til ved Sidon, og Julius behandlet Paulus velvillig og ga ham lov til å gå til vennene sine for å få omsorg. 4 Derfra seilte vi videre langs Kypros, fordi vindene var imot oss. 5 Da vi hadde krysset havet utenfor Kilikia og Pamfylia, kom vi til Myra i Lykia. 6 Der fant centurionen et skip fra Alexandria som skulle til Italia og satte oss om bord. 7 Vi seilte langsomt i mange dager, og med vanskeligheter nådde vi Knidus; siden vinden ikke tillot oss å fortsette, seilte vi under Kreta, ved Salmone. 8 Med stor anstrengelse kom vi til et sted som het God Havn, nær byen Lasea. 9 Da mye tid var gått, og seilasen nå var blitt farlig fordi fasten allerede var over, advarte Paulus dem 10 og sa: Menn, jeg ser at seilasen vil føre til skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av våre liv. 11 Men centurionen stolte mer på kapteinen og skipsrederen enn det Paulus sa. 12 Og fordi havnen ikke var egnet til å overvintre i, var rådslaget at de skulle seile videre og forsøke å nå Føniks, en havn på Kreta som vender mot nordøst og sørøst, for å overvintre der. 13 Da sørvinden blåste mildt, trodde de at de hadde oppnådd det de ønsket, så de heiste anker og seilte tett langs Kreta. 14 Men kort etter slo en voldsom vind fra nordøst, kalt Euraquilo, ned på oss. 15 Da skipet ble tatt av vinden og ikke kunne holde kursen, gav vi etter og ble drevet av gårde. 16 Vi kom i le av en liten øy kalt Kauda, og med nød og neppe klarte vi å sikre livbåten. 17 Etter å ha heist den opp, brukte de tauverk for å sikre skipet og fryktet for å bli drevet mot Syrteskjeret, senket de seilet, og slik ble vi drevet av gårde. 18 Da stormen raste voldsomt, begynte de neste dag å kaste lasten over bord. 19 Og den tredje dagen kastet de med egne hender skipets redskap ut i sjøen. 20 Da hverken sol eller stjerner hadde vist seg på flere dager, og stormen fortsatte, hadde vi til slutt mistet alt håp om å bli reddet. 21 Da det hadde vært lenge uten mat, sto Paulus fram blant dem og sa: Menn, dere burde ha lyttet til meg og ikke seilet fra Kreta, så dere hadde unngått denne skaden og tapet. 22 Men nå oppmuntrer jeg dere til å ta mot til dere, for ingen av dere skal miste livet, bare skipet skal gå tapt. 23 Denne natten sto en engel fra den Gud jeg tilhører og tjener, ved min side 24 og sa: Frykt ikke, Paulus; du må stå foran keiseren, og se, Gud har gitt deg alle dem som seiler med deg. 25 Derfor, menn, ta mot til dere, for jeg tror Gud, at det skal gå slik som det ble sagt meg. 26 Men vi må strande på en eller annen øy. 27 Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet rundt i Adriaterhavet, antok sjømennene ved midnatt at land nærmet seg. 28 De kastet loddet og fant at det var tjue favner, og litt senere kastet de loddet igjen og fant femten favner. 29 I frykt for å bli kastet på klippene slapp de fire ankre fra hekken og ønsket at det skulle bli dag. 30 Mens sjømennene forsøkte å rømme fra skipet og hadde firet livbåten ned i sjøen under påskudd av å skulle slippe ankre fra forstavnen, 31 sa Paulus til centurionen og soldatene: Dersom ikke disse blir i skipet, kan dere ikke bli reddet. 32 Soldatene kuttet da tauene til livbåten og lot den drive av sted. 33 Da dagen brøt fram, oppfordret Paulus alle til å ta mat, og sa: I dag er den fjortende dagen dere har ventet og fortsatt fastet uten å ta noe til dere. 34 Derfor ber jeg dere ta mat, for dette er til deres redning, for ikke et hår på hodet av noen av dere skal gå tapt. 35 Da han hadde sagt dette, tok han brød, takket Gud foran dem alle, brøt det og begynte å spise. 36 Da fikk de alle mot og tok selv også til seg mat. 37 Vi var til sammen 276 sjeler om bord på skipet. 38 Da de hadde spist seg mette, kastet de hveten i sjøen for å lette skipet. 39 Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de så en bukt med en strand, og de planla å sette skipet på land der om mulig. 40 De kappet derfor ankrene og lot dem falle i sjøen, samtidig løsnet de roretauene, heiste fokkeseilet til vinden og satte kursen mot stranden. 41 Men de støtte på et sted der to hav strømmet sammen, og de kjørte skipet på grunn. Forskibet satt fast og kunne ikke beveges, mens akterskipet brøt opp under bølgenes vold. 42 Soldatene ville drepe fangene for at ingen skulle svømme bort og flykte. 43 Men centurionen, som ville redde Paulus, hindret dem i å gjøre det og befalte at de som kunne svømme, skulle kaste seg først i sjøen og komme seg til land. 44 De andre skulle følge, noen på planker og noen på flytende deler av skipet. Og slik ble det at alle berget seg trygt i land.
  • Hebr 11:37 : 37 De ble steinet, saget i stykker, fristet, ble drept ved sverdet; de vandret omkring i saue- og geiteskinn, utarmet, plaget og mishandlet
  • Matt 21:35 : 35 Men vinbøndene grep tjenerne; slo en, drepte en annen og steinet en tredje.
  • Apg 7:58-59 : 58 Og de kastet ham ut av byen og steinet ham. Vitnene la sine kapper ved føttene til en ung mann som hette Saulus. 59 Mens de steinet Stefanus, bad han og sa: Herre Jesus, ta imot min ånd.
  • Apg 14:5 : 5 Da det ble gjort et angrep både av hedningene og jødene sammen med deres ledere, for å mishandle dem og steine dem,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 2 Kor 11:23-24
    2 vers
    82%

    23Er de Kristi tjenere? (Jeg taler som en gal) Jeg er det enda mer; i arbeid overmåte mye, i fengsler mye oftere, i slag helt ut av mål, i dødsfarer ofte.

    24Av jødene har jeg fem ganger fått førti slag minus ett.

  • 2 Kor 11:26-27
    2 vers
    82%

    26på reiser ofte, i farer på elver, i farer fra røvere, i farer fra mitt eget folk, i farer fra hedninger, i farer i byen, i farer i ørkenen, i farer på havet, i farer blant falske brødre;

    27i slit og anstrengelser, i nattevåk ofte, i sult og tørst, i faste ofte, i kulde og nakenhet.

  • 2 Tim 3:11
    74%

    11forfølgelser, lidelser. Hva som skjedde meg i Antiokia, i Ikonium, i Lystra; hvilke forfølgelser jeg utholdt. Men fra dem alle befridde Herren meg.

  • 2 Kor 6:5
    71%

    5i slag, i fengslinger, i opprør, i arbeid, i våkenetter, i faste;

  • Apg 27:41
    70%

    41Men de støtte på et sted der to hav strømmet sammen, og de kjørte skipet på grunn. Forskibet satt fast og kunne ikke beveges, mens akterskipet brøt opp under bølgenes vold.

  • Apg 27:25-30
    6 vers
    70%

    25Derfor, menn, ta mot til dere, for jeg tror Gud, at det skal gå slik som det ble sagt meg.

    26Men vi må strande på en eller annen øy.

    27Da den fjortende natten kom, mens vi ble drevet rundt i Adriaterhavet, antok sjømennene ved midnatt at land nærmet seg.

    28De kastet loddet og fant at det var tjue favner, og litt senere kastet de loddet igjen og fant femten favner.

    29I frykt for å bli kastet på klippene slapp de fire ankre fra hekken og ønsket at det skulle bli dag.

    30Mens sjømennene forsøkte å rømme fra skipet og hadde firet livbåten ned i sjøen under påskudd av å skulle slippe ankre fra forstavnen,

  • Apg 27:15-21
    7 vers
    70%

    15Da skipet ble tatt av vinden og ikke kunne holde kursen, gav vi etter og ble drevet av gårde.

    16Vi kom i le av en liten øy kalt Kauda, og med nød og neppe klarte vi å sikre livbåten.

    17Etter å ha heist den opp, brukte de tauverk for å sikre skipet og fryktet for å bli drevet mot Syrteskjeret, senket de seilet, og slik ble vi drevet av gårde.

    18Da stormen raste voldsomt, begynte de neste dag å kaste lasten over bord.

    19Og den tredje dagen kastet de med egne hender skipets redskap ut i sjøen.

    20Da hverken sol eller stjerner hadde vist seg på flere dager, og stormen fortsatte, hadde vi til slutt mistet alt håp om å bli reddet.

    21Da det hadde vært lenge uten mat, sto Paulus fram blant dem og sa: Menn, dere burde ha lyttet til meg og ikke seilet fra Kreta, så dere hadde unngått denne skaden og tapet.

  • Jona 2:3
    69%

    3Du kastet meg i havets dyp, i havets hjerte, og strømmen omga meg; Alle dine brenninger og bølger slo over meg.

  • 2 Kor 11:33
    69%

    33og gjennom et vindu i en kurv ble jeg firt ned langs muren, og unnslapp hans hender.

  • Jona 1:11-13
    3 vers
    68%

    11Så sa de til ham: Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal bli rolig for oss? For havet ble mer og mer stormfullt.

    12Han sa til dem: Ta meg opp og kast meg i havet, da vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har kommet over dere.

    13Mennene rodde likevel hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble mer og mer stormfullt mot dem.

  • 1 Kor 4:11
    68%

    11Helt til denne stund både sultet og tørstet vi, var nakne og ble mishandlet, og vi har ikke noe fast bosted.

  • Ordsp 23:35
    68%

    35'De har slått meg,' vil du si, 'men jeg følte ingen smerte; de skadet meg, men jeg merket det ikke. Når skal jeg våkne? Jeg vil søke det igjen.'

  • Hebr 11:36-37
    2 vers
    68%

    36Andre erfarte spott og piskeslag, til og med lenker og fengsling.

    37De ble steinet, saget i stykker, fristet, ble drept ved sverdet; de vandret omkring i saue- og geiteskinn, utarmet, plaget og mishandlet

  • 2 Kor 12:7-8
    2 vers
    68%

    7Og på grunn av de overveldende åpenbaringene, for at jeg ikke skal bli hovmodig, ble det gitt meg en torn i kjødet, en Satans budbringer, for at den skal slå meg, så jeg ikke blir hovmodig.

    8Når det gjelder dette, ba jeg Herren tre ganger om at det måtte fjernes fra meg.

  • Apg 27:7
    68%

    7Vi seilte langsomt i mange dager, og med vanskeligheter nådde vi Knidus; siden vinden ikke tillot oss å fortsette, seilte vi under Kreta, ved Salmone.

  • Apg 26:11
    67%

    11Ofte, i alle synagogene, straffet jeg dem og forsøkte å få dem til å spotte; og i mitt vanvittige raseri mot dem, forfulgte jeg dem helt til fremmede byer.

  • Apg 20:19
    67%

    19tjent Herren med ydmykhet, tårer, og gjennom prøvelser som kom over meg ved jødenes intriger;

  • 2 Kor 4:9
    67%

    9Vi blir forfulgt, men ikke forlatt; slått ned, men ikke ødelagt.

  • Gal 1:13
    67%

    13For dere har hørt om min tidligere livsførsel i jødedommen, hvordan jeg i ekstrem grad forfulgte Guds menighet og forsøkte å ødelegge den.

  • Apg 27:9-10
    2 vers
    66%

    9Da mye tid var gått, og seilasen nå var blitt farlig fordi fasten allerede var over, advarte Paulus dem

    10og sa: Menn, jeg ser at seilasen vil føre til skade og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av våre liv.

  • 2 Kor 11:5
    66%

    5For jeg mener at jeg på ingen måte står tilbake for de fremste apostlene.

  • Apg 26:21
    66%

    21For denne grunnen grep jødene meg i tempelet og forsøkte å drepe meg.

  • 2 Kor 1:8
    66%

    8Vi vil nemlig ikke at dere skal være uvitende, brødre, om vår trengsel i Asia, hvordan vi ble så overveldet utover vår egen krefter, at vi mistet livsmotet:

  • 2 Kor 12:10-11
    2 vers
    66%

    10Derfor gleder jeg meg i svakheter, i fornærmelser, i nødsituasjoner, i forfølgelser, i trengsler for Kristi skyld. For når jeg er svak, da er jeg sterk.

    11Jeg har blitt en tosk; dere tvang meg, for jeg burde ha blitt hyllet av dere. For i ingenting er jeg mindre enn de fremste apostlene, selv om jeg er ingenting.

  • Apg 20:23
    66%

    23bortsett fra at Den Hellige Ånd i hver by vitner om at lenker og trengsler venter meg.

  • 1 Kor 15:9
    66%

    9For jeg er den minste av apostlene, jeg som ikke er verdig til å kalles apostel, fordi jeg forfulgte Guds menighet.

  • Apg 27:23
    66%

    23Denne natten sto en engel fra den Gud jeg tilhører og tjener, ved min side

  • 2 Tim 2:9
    66%

    9for dette lider jeg hvor jeg også er bundet som en forbryter; men Guds ord er ikke bundet.

  • Apg 27:44
    66%

    44De andre skulle følge, noen på planker og noen på flytende deler av skipet. Og slik ble det at alle berget seg trygt i land.

  • Matt 8:24
    65%

    24Og se, det oppstod en voldsom storm på sjøen, slik at båten dekket av bølgene; men han sov.

  • Apg 22:19
    65%

    19Og jeg sa: Herre, de vet selv at jeg fengslet og slo i synagogene dem som trodde på deg.