2 Samuelsbok 4:9

Norsk oversettelse av ASV1901

David svarte Rejab og Baana, sønnene til Rimmon, be'erotitten, og sa til dem: Så sant Herren lever, han som har forløst meg fra all nød,

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Kong 1:29 : 29 Kongen sverget og sa: Så sant Herren lever, som har løst meg ut av all nød,
  • 1 Mos 48:16 : 16 engelen som har forløst meg fra alt ondt, velsigne guttene; og la mitt navn nevnes over dem, og mine fedres navn, Abraham og Isak; og la dem vokse til en mengde i jorden.
  • Sal 31:5-7 : 5 I dine hender overgir jeg min ånd. Du har gjenløst meg, Herre, du sannhetens Gud. 6 Jeg hater dem som holder seg til tomme avguder, Men jeg stoler på Herren. 7 Jeg vil være glad og fryde meg i din kjærlighet, For du har sett min nød; Du kjenner min sjel i trengsel.
  • Sal 34:6-7 : 6 Denne fattige ropte, og Herren hørte ham, Og reddet ham ut av alle hans trengsler. 7 Herrens engel slår leir rundt dem som frykter ham, Og redder dem.
  • Sal 34:17 : 17 De rettferdige roper, og Herren hører, Og han befrir dem ut av alle deres trengsler.
  • Sal 34:22 : 22 Herren forløser sine tjeneres sjel; Ingen av dem som søker tilflukt hos ham skal bli dømt.
  • Sal 71:23 : 23 Mine lepper skal rope av glede når jeg synger lovsanger til deg; Og min sjel, som du har gjenløst.
  • Sal 103:4 : 4 Han som frir ditt liv fra undergangen og kroner deg med miskunnhet og kjærlighet.
  • Sal 106:10 : 10 Han reddet dem fra deres fienders hånd og fridde dem fra fiendens grep.
  • Sal 107:2 : 2 La de som er forløst av Herren si det, de som han har forløst fra fiendens hånd,
  • 2 Tim 4:17-18 : 17 Men Herren stod ved meg og styrket meg, for at budskapet skulle bli fullstendig forkynt gjennom meg, og at alle hedningene skulle høre det; og jeg ble reddet fra løvens gap. 18 Herren vil fri meg fra all ond gjerning og berge meg til sitt himmelske rike; ham være ære i all evighet. Amen.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 79%

    5Rejab og Baana, sønnene til Rimmon, be'erotitten, kom ved middagstid til Ishbosjets hus mens han hvilte på sengen.

    6De kom inn i huset som om de skulle hente hvete, og de stakk ham i magen. Rejab og Baana, broren hans, slapp unna.

    7Da de kom inn i huset, mens han lå i sin seng i soverommet, drepte de ham, hogg hodet av ham, og tok hodet med seg mens de flyktet langs Arabah hele natten.

    8De brakte Ishbosjets hode til David i Hebron og sa til kongen: Se, hodet til Ishbosjet, Sauls sønn, din fiende, som søkte å ta ditt liv. Herren har i dag hevnet min herre kongen på Saul og hans etterkommere.

  • 29Kongen sverget og sa: Så sant Herren lever, som har løst meg ut av all nød,

  • 76%

    10da en mann kom til meg og sa: Se, Saul er død, og trodde han bragte gode nyheter, grep jeg ham og drepte ham i Siklag, som var den belønning jeg ga ham for nyhetene.

    11Hvor mye mer når ugudelige menn har drept en rettferdig mann i hans eget hus på hans seng, skulle jeg ikke nå kreve hans blod av deres hånd og utrydde dere fra jorden?

    12Og David befalte sine menn, og de drepte dem, kuttet av deres hender og føtter, og hengte dem ved dammen i Hebron. Men hodet til Ishbosjet tok de og begravde i Abners grav i Hebron.

  • 2Ishbosjet, Sauls sønn, hadde to menn som var høvdinger over tropper. Den ene het Baana, og den andre Rejab. De var sønner av Rimmon, be'erotitten, av Benjamins stamme (for Be'erot regnes også til Benjamin).

  • 17David gikk ut for å møte dem og sa til dem: "Hvis dere har kommet fredelig til meg for å hjelpe meg, skal mitt hjerte bli knyttet til dere. Men hvis dere har kommet for å forråde meg til mine motstandere, selv om det ikke er noe ondt i min hånd, må vår fedres Gud se det og irettesette det."

  • 23Men David sa: "Dere skal ikke gjøre slik, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og overgitt den troppen som kom mot oss i vår hånd.

  • 73%

    3David spurte ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har rømt fra Israels leir.

    4David sa til ham: Hvordan gikk det? Jeg ber deg, fortell meg. Han svarte: Folket har rømt fra slaget, mange er falt og døde, og Saul og hans sønn Jonatan er også døde.

    5David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?

  • 10Og David sa: Så sant Herren lever, Herren skal slå ham, eller hans dag kommer når han skal dø, eller han drar ut i strid og omkommer.

  • 22David sa: Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner, at dere i dag skal være fiender mot meg? Skal noen manndrap finne sted i dag i Israel? Vet jeg ikke at i dag er jeg konge over Israel?

  • 28Etterpå, da David hørte om det, sa han: «Jeg og mitt rike er uskyldige for alltid for Herren for Abner, Ners sønn, blod.

  • 72%

    13David sa til den unge mannen som fortalte ham dette: Hvor er du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en fremmed, en amalekitt.

    14David sa til ham: Hvorfor fryktet du ikke å løfte hånden for å ødelegge Herrens salvede?

    15David kalte på en av de unge mennene og sa: Gå mot ham og hugg ham ned. Han slo ham, så han døde.

    16David sa til ham: Ditt blod være over ditt hode, for din egen munn har vitnet mot deg, idet du sa: Jeg har drept Herrens salvede.

  • 5Han risikerte livet sitt og slo filisteren, og Herren gav Israel en stor seier. Du så det, og du gledet deg. Hvorfor vil du da synde ved å utgyte uskyldig blod og drepe David uten grunn?"

  • 71%

    9Og David sa til Saul: Hvorfor lytter du til menneskenes ord som sier: Se, David søker å skade deg?

    10Se, i dag har dine øyne sett at Herren ga deg i dag i min hånd i hulen, og noen bød meg å drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke løfte hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.

  • 71%

    31Kongen sa til ham: Gjør som han har sagt, slå ham i hjel og begrav ham, for å fjerne blodet som Joab uten grunn utøste, fra meg og min fars hus.

    32Og Herren skal la hans blod komme over hans eget hode, fordi han drepte to menn som var rettferdigere og bedre enn ham, med sverdet, uten at min far David visste det, nemlig Abner, Ners sønn, hærføreren over Israel, og Amasa, Jeters sønn, hærføreren over Juda.

  • 71%

    57Da David kom tilbake etter å ha drept filisteren, tok Abner ham med seg og førte ham for Saul med filisterens hode i hånden.

    58Saul spurte ham: Hvem er du sønn av, unge mann? David svarte: Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.

  • 71%

    17Og han sa til David: Du er mer rettferdig enn jeg; for du har gjort meg godt, mens jeg har gjort deg ondt.

    18Og du har vist i dag at du har gjort godt mot meg, for når Herren hadde overgitt meg i din hånd, drepte du meg ikke.

    19Hvis en mann finner sin fiende, vil han la ham gå trygt bort? Derfor må Herren belønne deg godt for det du har gjort mot meg i dag.

  • 71%

    9Da sa han til meg: Stå ved siden av meg og drep meg, for jeg er i sterke smerter, men livet er ennå helt i meg.

    10Så sto jeg ved siden av ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter å ha falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på armen hans, og brakte dem hit til deg, min herre.

  • 71%

    22Og David svarte og sa: Se, kongen sitt spyd! La en av den unge mennene komme over og hent det.

    23Måtte Herren belønne hver mann etter hans rettferdighet og troskap, for Herren overga deg i min hånd i dag, men jeg ville ikke løfte min hånd mot Herrens salvede.

  • 15David spurte ham: "Vil du føre meg til denne røverbanden?" Han svarte: "Sverg for meg ved Gud at du verken vil drepe meg eller overlevere meg til min herre, så skal jeg føre deg til dem."

  • 10Og David sa: «Herre, Israels Gud, din tjener har sikkert hørt at Saul vil komme til Ke'ila for å ødelegge byen for min skyld.

  • 21David hadde sagt: Det var forgjeves at jeg voktet alt det denne mannen hadde i ørkenen, så ingenting av det han eide ble borte. Han har gjengjeldt meg ondt for godt.

  • 19Da sa Ahima'as, Sadoks sønn, La meg løpe og gi kongen budskapet om at Herren har hevnet ham på hans fiender.

  • 8Se, du har hos deg Sjimei, Geras sønn, benjaminitten fra Bahurim, som forbannet meg med en bitter forbannelse den dagen jeg dro til Mahanaim. Han kom ned til meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren og sa: Jeg vil ikke drepe deg med sverd.

  • 5Da sendte David sendebud til mennene fra Jabesj i Gilead og sa til dem: Velsignet være dere av Herren, for dere har vist denne kjærligheten mot deres herre, Saul, ved å begrave ham.

  • 14Da svarte Ahimelek kongen og sa: Og hvem blant alle dine tjenere er så trofast som David, som er kongens svigersønn, tatt opp i ditt råd, og er æret i ditt hus?

  • 29David sa: Hva har jeg nå gjort? Er det ikke en årsak?

  • 18Gjør det nå, for Herren har talt om David og sagt: 'Ved min tjener David vil jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.'»

  • 12Da sa David: «Vil mennene i Ke'ila overgi meg og mennene mine i Sauls hånd?» Og Herren sa: «De vil overgi deg.»

  • 9Da sa Abisjai, Serujas sønn, til kongen: Hvorfor skal denne døde hunden få forbande min herre, kongen? La meg gå over og hogge hodet av ham.

  • 19Og han sa: De var mine brødre, mine egen mors sønner. Så sant Herren lever, hvis dere hadde spart dem, ville jeg ikke ha drept dere.

  • 4Davids menn sa til ham: Se, i dag har Herren sagt til deg: Se, jeg gir din fiende i din hånd, og du skal gjøre med ham som det synes godt for deg. Da sto David opp og kuttet hemmelig av fliken på Sauls kappe.

  • 4Da spurte David Herren igjen. Og Herren svarte ham: «Reis ned til Ke'ila, for jeg vil gi filisterne i din hånd.»

  • 1David sa: Er det noen igjen av Sauls hus, som jeg kan vise godhet for Jonatans skyld?