2 Mosebok 14:15
Og Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.»
Og Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.»
Herren sa til Moses: Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal dra videre.
Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal bryte opp.»
Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal dra videre.»
Da sa Herren til Moses: 'Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal fortsette å dra.'
Herren sa til Moses: 'Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.
Og Herren sa til Moses: Hvorfor roper du til meg? Tal til Israels barn, at de skal gå fremover:
Herren sa til Moses: 'Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra fremover.
Herren sa til Moses: 'Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.'
Og Herren sa til Moses: Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.
Og Herren sa til Moses: 'Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal gå fremover.'
Og Herren sa til Moses: Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.
Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.
Then the LORD said to Moses, “Why are you crying out to me? Tell the Israelites to move forward.
Herren sa til Moses: 'Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.'
Og Herren sagde til Mose: Hvi vil du raabe til mig? siig til Israels Børn, at de skulle drage frem.
And the LORD said unto Moses, Wherefore criest thou unto me? speak unto the children of Israel, that they go forward:
Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.
And the LORD said to Moses, Why do you cry to me? speak to the children of Israel, that they go forward:
And the LORD said unto Moses, Wherefore criest thou unto me? speak unto the children of Israel, that they go forward:
Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Si til israelittene at de skal gå videre.
Da sa Herren til Moses: 'Hvorfor roper du til meg? Si til Israels barn at de skal dra videre.
Og Herren sa til Moses: «Hvorfor roper du til meg? Gi israelittene ordre om å gå fremover.»
The Lorde sayde vnto Moses: wherfore criest thou vnto me? speake vnto the childern of Israel that they goo forwarde.
The LORDE sayde vnto Moses: Wherfore criest thou vnto me? Speake vnto ye children of Israel, yt they go forwarde.
And the Lord sayd vnto Moses, Wherefore cryest thou vnto me? speake vnto the children of Israel that they go forward:
And the Lorde sayde vnto Moyses: Wherfore cryest thou vnto me? speake vnto the children of Israel that they go forwarde.
¶ And the LORD said unto Moses, Wherefore criest thou unto me? speak unto the children of Israel, that they go forward:
Yahweh said to Moses, "Why do you cry to me? Speak to the children of Israel, that they go forward.
And Jehovah saith unto Moses, `What? thou criest unto Me -- speak unto the sons of Israel, and they journey;
And Jehovah said unto Moses, Wherefore criest thou unto me? speak unto the children of Israel, that they go forward.
And the Lord said to Moses, Why are you crying out to me? give the children of Israel the order to go forward.
Yahweh said to Moses, "Why do you cry to me? Speak to the children of Israel, that they go forward.
The LORD said to Moses,“Why do you cry out to me? Tell the Israelites to move on.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
16«Løft staven din og strekk ut hånden over havet og del det, slik at Israels barn kan gå midt gjennom havet på tørr grunn.»
1Og Herren talte til Moses og sa,
2«Si til Israels barn at de skal snu og slå leir foran Pi-Hahirot, mellom Migdol og havet, rett overfor Baal-Sefon. Der skal dere slå leir ved havet.»
9Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses på grunn av mismot og hardt arbeid.
10Og Jehova talte til Moses og sa:
11Gå og tal til Farao, kongen av Egypt, slik at han lar Israels barn dra ut av sitt land.
13Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det; for du førte dette folket opp fra dem med din styrke.
14Og de vil si det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket; for du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, og din sky står over dem, og du går foran dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten.
13Men Moses sa til folket: «Frykt ikke, stå stille og se Herrens frelse, som han vil utføre for dere i dag. For egypterne som dere ser i dag, skal dere aldri se mer.»
14«Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.»
26Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
27Hvor lenge skal jeg tåle denne onde menigheten som klager mot meg? Jeg har hørt Israels barns klager som de klager mot meg.
4Da ropte Moses til Herren og sa: Hva skal jeg gjøre med dette folket? De er nær ved å steine meg.
5Og Herren sa til Moses: Gå foran folket, ta med deg noen av Israels eldste, og staven du slo elven med, ta den i hånden din og gå.
10Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn blikket, og se, egypterne kom marsjerende etter dem. De ble veldig redde og ropte til Herren.
11Og de sa til Moses: «Var det ikke graver nok i Egypt, at du har tatt oss med for å dø i ødemarken? Hvorfor har du gjort dette mot oss, og ført oss ut av Egypt?»
25Og han fjernet hjulene fra deres vogner, slik at de kjørte tungt. Da sa egypterne: «La oss flykte fra Israel, for Herren kjemper for dem mot egypterne.»
26Og Herren sa til Moses: «Strekk ut hånden over havet, så vannet vender tilbake over egypterne, over deres vogner og ryttere.»
15Moses talte til Herren og sa:
11Og Herren talte til Moses og sa:
1Og Herren talte til Moses og sa:
41Men Moses sa: Hvorfor bryter dere nå Herrens befaling, når det ikke vil lykkes?
1Og Herren talte til Moses og sa:
7Og Herren talte til Moses og sa,
21Moses rakte ut hånden over havet; og Herren lot havet trekke seg tilbake med en sterk østavind hele natten, og gjorde havet til tørt land, og vannene ble delt.
22Israels barn gikk midt gjennom havet på tørr grunn, og vannet var en mur for dem på høyre og venstre side.
13Og Jehova talte til Moses og Aron og ga dem befaling til Israels barn og til Farao, kongen av Egypt, om å føre Israels barn ut av Egypt.
20Herren sa til Moses: Stå tidlig opp om morgenen og still deg foran farao når han går ut til vannet og si til ham: Så sier Herren: Slipp mitt folk, så de kan tjene meg.
1Og Herren talte til Moses: Gå inn til farao og si til ham: Så sier Herren: Slipp mitt folk, så de kan tjene meg.
17Og Herren talte til Moses og sa:
1Og Herren talte til Moses og sa,
1Deretter sa Jehova til Moses: Gå inn til farao og si til ham: Så sier Jehova, Hebreernes Gud, La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
3Og Moses gikk opp til Gud, og Herren kalte på ham fra fjellet og sa: Slik skal du si til Jakobs hus og fortelle Israels barn:
1Og Herren talte til Moses og sa:
2Derfor kivet folket med Moses og sa: Gi oss vann så vi kan drikke. Men Moses svarte dem: Hvorfor kiver dere med meg? Hvorfor setter dere Herren på prøve?
44Herren talte til Moses og sa:
1Og Herren talte til Moses og sa:
19For Faraos hester gikk inn med hans vogner og med hans ryttere i havet, og Herren førte vannet tilbake over dem; men Israels barn gikk på tørr grunn midt i havet.
13Og Jehova sa til Moses: Stå tidlig opp om morgenen og still deg foran farao, og si til ham: Så sier Jehova, Hebreernes Gud, La mitt folk gå, så de kan tjene meg.
10Kom derfor nå, og jeg vil sende deg til farao, så du kan føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypt.
11Men Moses sa til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre Israels barn ut av Egypt?
1Og Herren talte til Moses og sa,
16Og Herren talte til Moses og sa:
15Da kom lederne over Israels barn og ropte til farao og sa: Hvorfor handler du slik mot dine tjenere?
1Og Herren talte til Moses og sa:
40Men for dere, vend om og dra tilbake til ørkenen langs veien mot Rødehavet.
1Da sang Moses og Israels barn denne sangen til Herren, og sa: «Jeg vil synge for Herren, for han har triumfert herlig: Hesten og rytteren kastet han i havet.»