2 Mosebok 3:2

Norsk oversettelse av ASV1901

Og Herrens engel viste seg for ham i en flamme av ild fra midten av en busk. Moses så, og se, busken brant i ild, men busken ble ikke fortært.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 7:30-35 : 30 Etter førti år viste en engel seg for ham i ørkenen ved Sinai-fjellet, i en busk som brant i ild. 31 Da Moses så dette, undret han seg over synet, og mens han nærmet seg for å se nærmere, hørtes Herrens røst: 32 Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skalv Moses og våget ikke å se. 33 Og Herren sa til ham: Ta skoene av dine føtter, for stedet du står på er hellig jord. 34 Jeg har sannelig sett min folks trengsler i Egypt og hørt deres klage, og jeg har steget ned for å sette dem fri. Nå kom, jeg vil sende deg til Egypt. 35 Denne Moses, som de fornektet, da de sa: Hvem har satt deg til leder og dommer? Ham sendte Gud som leder og frelser ved den engel som viste seg for ham i busken.
  • 5 Mos 33:16 : 16 og med jordens dyrebare gaver og fylden derav, og den gode viljen fra Ham som bodde i busken. La velsignelsen komme over Josefs hode, over pannen til ham som ble adskilt fra sine brødre.
  • Jes 43:2 : 2 Når du går gjennom vannet, vil jeg være med deg, og gjennom elvene, de skal ikke oversvømme deg; når du går gjennom ilden, skal du ikke bli brent, og flammen skal ikke sette deg i brann.
  • Mark 12:26 : 26 Men angående de døde, at de reiser seg: Har dere ikke lest i Mosa-loven, der det står om den brennende busken, hvordan Gud sa til ham: Jeg er Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud?
  • Luk 20:37 : 37 Men at de døde reiser seg har selv Moses vist i avsnittet om Tornebusken, da han kaller Herren for Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.
  • Joh 1:14 : 14 Og Ordet ble kjød og tok bolig iblant oss (og vi så hans herlighet, en herlighet som den enbårne har fra Faderen), full av nåde og sannhet.
  • Jes 63:9 : 9 I all deres nød var han også i nød, og hans nærværs engel frelste dem. I sin kjærlighet og i sin medlidenhet gjenløste han dem; han bar dem og bar dem alle de gamle dager.
  • 2 Kor 1:8-9 : 8 Vi vil nemlig ikke at dere skal være uvitende, brødre, om vår trengsel i Asia, hvordan vi ble så overveldet utover vår egen krefter, at vi mistet livsmotet: 9 Ja, vi hadde selv dødsdommen i oss, for at vi ikke skulle stole på oss selv, men på Gud som oppvekker de døde: 10 Han som fridde oss fra så stor en død, og fremdeles vil frie oss; vi har satt vårt håp til at han også i fremtiden vil frie oss;
  • Dan 3:27 : 27 Satrapene, stattholderne, guvernørene og kongens rådgivere samlet seg sammen og så at flammene ikke hadde makt over kroppene til disse mennene. Ikke et hår på hodet deres var singet, klærne deres var ikke skadet, og de luktet ikke engang røyk.
  • Hos 12:4-5 : 4 Ja, han hadde makt over engelen og vant; han gråt og tryglet om nåde: han fant ham i Betel, og der talte han til oss, 5 Herren, hærskarenes Gud; Herren er hans navn til minne.
  • Sak 13:7 : 7 Våkn opp, sverd, mot min hyrde, mot mannen som er min nærmeste, sier Herren, hærskarenes Gud! Slå hyrden, og sauene skal bli spredt; og jeg vil vende min hånd mot de små.
  • Mal 3:1 : 1 Se, jeg sender min budbærer, og han skal rydde veien foran meg. Og Herren, som dere søker, skal plutselig komme til sitt tempel. Paktsbudbringeren, som dere lengter etter, se, han kommer, sier Herren over hærskarene.
  • Rom 8:3 : 3 For det som loven ikke kunne gjøre, siden den var maktesløs på grunn av kjødet, gjorde Gud. Han sendte sin egen Sønn i syndig kjøds liknelse og for syndens skyld, og dømte synden i kjødet,
  • Jes 53:10-11 : 10 Likevel behaget det Jehova å knuse ham; han lot ham lide. Når hans sjel blir et skyldoffer, skal han se avkom og leve lenge, og det Jehova har behag i, skal lykkes i hans hånd. 11 Etter sitt sjels strev skal han se og mettes. Ved sin kunnskap skal min rettferdige tjener rettferdiggjøre mange, for han bar deres misgjerninger.
  • Sal 66:12 : 12 Du lot mennesker ri over våre hoder; vi gikk gjennom ild og vann, men du førte oss ut til et rikt sted.
  • 1 Mos 15:13-17 : 13 Da sa Gud til Abram: Vit for visst at dine etterkommere skal være fremmede i et land som ikke er deres eget, og de skal tjene dem og bli plaget i fire hundre år. 14 Men det folket de skal tjene, vil jeg dømme, og etterpå skal de dra ut med mye gods. 15 Men du skal fare til dine fedre i fred og bli begravet i en god alderdom. 16 I den fjerde generasjon skal de vende tilbake hit, for amorittenes syndeskyld er ennå ikke full. 17 Da solen var nede og det var blitt mørkt, skjedde det at en rykende ovn og en flammende ildfakkel dro mellom de delte stykkene.
  • 1 Mos 16:7-9 : 7 Herrens engel fant henne ved en vannkilde i ørkenen, ved kilden på veien til Sur. 8 Han sa: Hagar, Sarais tjenestepike, hvor kommer du fra, og hvor skal du hen? Hun svarte: Jeg flykter fra min frue Sarai. 9 Herrens engel sa til henne: Vend tilbake til din frue og underordne deg under henne. 10 Herrens engel sa til henne: Jeg vil gjøre din ætt så tallrik at den ikke kan telles. 11 Herrens engel sa videre til henne: Se, du er med barn og skal føde en sønn; du skal kalle ham Ismael, for Herren har hørt din nød. 12 Han skal være som et villese blant folk; hans hånd skal være mot enhver, og enhvers hånd mot ham, og han skal bo østenfor alle sine brødre. 13 Hun kalte Herrens navn som hadde talt til henne: Du er en Gud som ser, for hun sa: Har jeg virkelig fått se han som ser meg?
  • 1 Mos 22:15-16 : 15 Herrens engel ropte en gang til til Abraham fra himmelen 16 og sa: Ved meg selv har jeg sverget, sier Herren, fordi du har gjort dette og ikke spart din sønn, din eneste.
  • 1 Mos 48:16 : 16 engelen som har forløst meg fra alt ondt, velsigne guttene; og la mitt navn nevnes over dem, og mine fedres navn, Abraham og Isak; og la dem vokse til en mengde i jorden.
  • 2 Mos 3:4-9 : 4 Da Herren så at han gikk nærmere for å se, ropte Gud til ham fra midten av busken og sa: Moses, Moses. Og han svarte: Her er jeg. 5 Gud sa: Kom ikke nærmere! Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn. 6 Og han fortsatte: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet sitt, for han var redd for å se på Gud. 7 Og Herren sa: Jeg har helt sikkert sett nøden til mitt folk i Egypt, og har hørt deres rop på grunn av slavevaktene, for jeg kjenner deres lidelser. 8 Og jeg har kommet ned for å befri dem fra egypternes hånd og føre dem opp fra det landet til et godt og vidstrakt land, et land som flyter av melk og honning, til stedet for kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, hevittene og jebusittene. 9 Nå har Israels barns rop kommet til meg, og jeg har også sett undertrykkelsen som egypterne påfører dem. 10 Kom derfor nå, og jeg vil sende deg til farao, så du kan føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypt.
  • 2 Mos 3:16 : 16 Gå og samle Israels eldste og si til dem: Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har åpenbart seg for meg og har sagt: Jeg har helt sikkert visitert dere og sett hva som er blitt gjort mot dere i Egypt.
  • 5 Mos 4:20 : 20 Men Herren har tatt dere og ført dere ut av jernsmelteovnen, ut av Egypt, for å være et folk til arvelodd for ham, som det er i dag.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 88%

    3Da sa Moses: Jeg vil gå nærmere og se dette merkelige synet, hvorfor busken ikke brenner opp.

    4Da Herren så at han gikk nærmere for å se, ropte Gud til ham fra midten av busken og sa: Moses, Moses. Og han svarte: Her er jeg.

    5Gud sa: Kom ikke nærmere! Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn.

    6Og han fortsatte: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet sitt, for han var redd for å se på Gud.

  • 85%

    30Etter førti år viste en engel seg for ham i ørkenen ved Sinai-fjellet, i en busk som brant i ild.

    31Da Moses så dette, undret han seg over synet, og mens han nærmet seg for å se nærmere, hørtes Herrens røst:

    32Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skalv Moses og våget ikke å se.

    33Og Herren sa til ham: Ta skoene av dine føtter, for stedet du står på er hellig jord.

  • 1Moses voktet flokken til Jetro, sin svigerfar, presten i Midjan. Han ledet flokken bak i ørkenen og kom til Guds fjell, Horeb.

  • 73%

    16Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager. Og på den syvende dagen ropte han til Moses fra skyen.

    17Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels barns øyne.

    18Moses gikk inn i skyens midte, og gikk opp på fjellet. Og Moses var på fjellet i førti dager og førti netter.

  • 3Og Moses gikk opp til Gud, og Herren kalte på ham fra fjellet og sa: Slik skal du si til Jakobs hus og fortelle Israels barn:

  • 72%

    2Folket ropte til Moses, og Moses ba til Jehova, og ilden sluknet.

    3Stedet fikk navnet Tabera fordi Jehovas ild brant blant dem.

  • 71%

    21Herrens engel rakte ut enden av staven han hadde i hånden, og rørte ved kjøttet og det usyrede brødet. Da slo det opp ild av klippen og fortærte kjøttet og brødet, og Herrens engel forsvant for hans øyne.

    22Da innså Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.

  • 5Dette skal gjøre at de tror at Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har vist seg for deg.

  • 24Og det kom ild fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret, og da hele folket så det, ropte de høyt og kastet seg ned på ansiktene sine.

  • 70%

    4Herren talte til dere ansikt til ansikt på fjellet ut av ilden,

    5(Jeg sto mellom Herren og dere på den tiden for å kunngjøre Herrens ord for dere, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet;) og sa:

  • 70%

    1Og Herren viste seg for ham ved Mamres lunder da han satt i teltdøren i dagens hete.

    2Han løftet blikket og så at tre menn sto foran ham. Da han så dem, løp han fra teltdøren for å møte dem og bøyde seg til jorden.

  • 16Gå og samle Israels eldste og si til dem: Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har åpenbart seg for meg og har sagt: Jeg har helt sikkert visitert dere og sett hva som er blitt gjort mot dere i Egypt.

  • 36Fra himmelen lot han deg høre sin stemme, for å instruere deg: og på jorden lot han deg se sin store ild; og du hørte hans ord fra midt i ilden.

  • 29for vår Gud er en fortærende ild.

  • 13Ved lysglansen foran ham ble glør av ild antent.

  • 3En ild går foran ham og brenner opp hans fiender rundt omkring.

  • 33som gikk foran dere på veien, for å se etter et sted å sette opp teltene deres, om natten i ild for å vise dere veien dere skulle gå, og i skyen om dagen.

  • 12Og Herren talte til dere midt ut av ilden: Dere hørte lyden av ordene, men så ingen skikkelse; bare en stemme.

  • 38Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og støvet, og slikket opp vannet i grøften.

  • 36Herren talte til Moses og sa:

  • 69%

    1Moses svarte og sa: Men se, de vil ikke tro meg og ikke høre på min stemme; for de vil si: Herren har ikke vist seg for deg.

    2Herren sa til ham: Hva er det du har i hånden? Han svarte: En stav.

  • 3En ild fortærer foran dem, og bak dem brenner en flamme; landet er som Edens hage foran dem og bak dem en øde villmark; ja, ingen slipper unna dem.

  • 27Og jeg så noe som så ut som glødende metall, som utseendet av ild inni det rundt omkring, fra midjen og oppover; og fra midjen og nedover så jeg noe som så ut som ild, og det var en glans rundt ham.

  • 20Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Da Manoah og hans kone så dette, falt de på sitt ansikt til jorden.

  • 14Gud svarte Moses: JEG ER DEN JEG ER. Og han sa: Slik skal du si til Israels barn: JEG ER har sendt meg til dere.

  • 12Han svarte: For jeg vil være med deg, og dette skal være tegnet for deg om at jeg har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tilbe Gud på dette fjellet.

  • 14Og de vil si det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket; for du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, og din sky står over dem, og du går foran dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten.

  • 17Og Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.

  • 1Og Herren kalte på Moses og talte til ham fra sammenkomstens telt og sa:

  • 12Herrens engel viste seg for ham og sa til ham: Herren er med deg, du modige kriger.

  • 19Og Guds engel, som gikk foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem. Og skystøtten foran dem flyttet seg og stod bak dem,

  • 21Og Herren gikk foran dem om dagen i en skystøtte, for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å gi dem lys, så de kunne gå både dag og natt:

  • 15Og Herren viste seg i hallen i en skystøtte, og skystøtten sto ved inngangen til hallen.

  • 6Og Moses sa: Dette er det som Herren har befalt dere å gjøre, så skal Herrens herlighet åpenbare seg for dere.

  • 17Israels lys skal være en ild, og hans Hellige som en flamme; og det skal brenne og fortære hans torner og tistler på en dag.