2 Mosebok 3:2
Og Herrens engel viste seg for ham i en flamme av ild fra midten av en busk. Moses så, og se, busken brant i ild, men busken ble ikke fortært.
Og Herrens engel viste seg for ham i en flamme av ild fra midten av en busk. Moses så, og se, busken brant i ild, men busken ble ikke fortært.
Da viste Herrens engel seg for ham i en ildflamme som slo opp fra en busk. Han så, og se: Busken sto i brann, men den ble ikke fortært.
Der viste Herrens engel seg for ham i en flammende ild som slo opp fra en tornebusk. Han så at busken sto i brann, men busken ble ikke fortært.
Da viste Herrens engel seg for ham i en flamme av ild midt i en tornebusk. Han så at busken sto i brann, men busken ble ikke fortært.
Herrens engel viste seg for Moses i en flammende ild fra tornebusken. Moses så at busken brant, men ble ikke brent opp.
Og Herrens engel viste seg for ham i en flamme av ild fra en tornebusk. Og han så at tornebusken brant med ild, men busken ble ikke fortært.
Og Herrens engel viste seg for ham i en flamme av ild fra midten av en busk. Han så, og se, busken brant, men ble ikke ødelagt.
Herrens engel viste seg for ham som en ildslue midt i en tornebusk. Moses så at busken brant, men den ble ikke fortært av ilden.
Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild fra en tornebusk. Moses så at busken brant med ild, men busken ble ikke fortært.
Og Herrens engel viste seg for ham i en flamme av ild midt i en busk. Han så, og se, busken brant med ild, men busken ble ikke fortært.
Herrens engel åpenbarte seg for ham i en flamme av ild midt i en busk. Han så, og se, busken brant med ild, men den ble ikke fortært.
Og Herrens engel viste seg for ham i en flamme av ild midt i en busk. Han så, og se, busken brant med ild, men busken ble ikke fortært.
Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild fra en busk. Moses så at busken brant, men den ble ikke fortært av flammene.
The angel of the LORD appeared to him in a flame of fire from within a bush. Moses saw that the bush was burning with fire, but it was not consumed.
Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild som kom fra en busk. Han så at busken brant med ild, men busken ble ikke fortært.
Og Herrens Engel aabenbaredes for ham i en Ildslue, midt af en Tornebusk; og han saae, og see, Tornebusken brændte i Ilden, dog blev Tornebusken ikke fortæret.
And the angel of the LORD appeared unto him in a flame of fire out of the midst of a bush: and he looked, and, behold, the bush burned with fire, and the bush was not consumed.
Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild midt i en tornebusk. Han så, og se, busken brant med ild, men den ble ikke fortært.
And the angel of the LORD appeared to him in a flame of fire out of the midst of a bush. He looked, and behold, the bush burned with fire, but the bush was not consumed.
And the angel of the LORD appeared unto him in a flame of fire out of the midst of a bush: and he looked, and, behold, the bush burned with fire, and the bush was not consumed.
Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild i en tornebusk. Han så, og se, tornebusken brant, men den ble ikke fortært.
Der viste Herrens engel seg for ham i en flamme av ild midt i en tornebusk. Han så, og se, busken brant av ild, men den ble ikke fortært.
Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild midt i en tornebusk. Han så at busken sto i brann, men den brant ikke opp.
And the angell of the Lorde apeared vnto hi in a flame of fyre out of a bush. And he perceaued that the bush burned with fyre and consumed not.
And the angell of ye LORDE appeared vnto him in a flame of fyre out of the bush. And he sawe that ye bush brent wt fyre, and yet was not consumed,
Then the Angel of the Lord appeared vnto him in a flame of fire, out of the middes of a bush: and he looked, and behold, the bush burned with fire, and the bush was not consumed.
And the angell of the Lorde appeared vnto hym in a flambe of fire out of the middes of a busshe: And he loked, and beholde the busshe burned with fire, and the busshe was not consumed.
And the angel of the LORD appeared unto him in a flame of fire out of the midst of a bush: and he looked, and, behold, the bush burned with fire, and the bush [was] not consumed.
The angel of Yahweh appeared to him in a flame of fire out of the midst of a bush. He looked, and behold, the bush burned with fire, and the bush was not consumed.
and there appeareth unto him a messenger of Jehovah in a flame of fire, out of the midst of the bush, and he seeth, and lo, the bush is burning with fire, and the bush is not consumed.
And the angel of Jehovah appeared unto him in a flame of fire out of the midst of a bush: and he looked, and, behold, the bush burned with fire, and the bush was not consumed.
And the angel of the Lord was seen by him in a flame of fire coming out of a thorn-tree: and he saw that the tree was on fire, but it was not burned up.
The angel of Yahweh appeared to him in a flame of fire out of the midst of a bush. He looked, and behold, the bush burned with fire, and the bush was not consumed.
The angel of the LORD appeared to him in a flame of fire from within a bush. He looked– and the bush was ablaze with fire, but it was not being consumed!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Da sa Moses: Jeg vil gå nærmere og se dette merkelige synet, hvorfor busken ikke brenner opp.
4Da Herren så at han gikk nærmere for å se, ropte Gud til ham fra midten av busken og sa: Moses, Moses. Og han svarte: Her er jeg.
5Gud sa: Kom ikke nærmere! Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn.
6Og han fortsatte: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet sitt, for han var redd for å se på Gud.
30Etter førti år viste en engel seg for ham i ørkenen ved Sinai-fjellet, i en busk som brant i ild.
31Da Moses så dette, undret han seg over synet, og mens han nærmet seg for å se nærmere, hørtes Herrens røst:
32Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skalv Moses og våget ikke å se.
33Og Herren sa til ham: Ta skoene av dine føtter, for stedet du står på er hellig jord.
1Moses voktet flokken til Jetro, sin svigerfar, presten i Midjan. Han ledet flokken bak i ørkenen og kom til Guds fjell, Horeb.
16Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager. Og på den syvende dagen ropte han til Moses fra skyen.
17Synet av Herrens herlighet var som en fortærende ild på toppen av fjellet for Israels barns øyne.
18Moses gikk inn i skyens midte, og gikk opp på fjellet. Og Moses var på fjellet i førti dager og førti netter.
3Og Moses gikk opp til Gud, og Herren kalte på ham fra fjellet og sa: Slik skal du si til Jakobs hus og fortelle Israels barn:
2Folket ropte til Moses, og Moses ba til Jehova, og ilden sluknet.
3Stedet fikk navnet Tabera fordi Jehovas ild brant blant dem.
21Herrens engel rakte ut enden av staven han hadde i hånden, og rørte ved kjøttet og det usyrede brødet. Da slo det opp ild av klippen og fortærte kjøttet og brødet, og Herrens engel forsvant for hans øyne.
22Da innså Gideon at det var Herrens engel, og han sa: Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt.
5Dette skal gjøre at de tror at Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har vist seg for deg.
24Og det kom ild fra Herren og fortærte brennofferet og fettet på alteret, og da hele folket så det, ropte de høyt og kastet seg ned på ansiktene sine.
4Herren talte til dere ansikt til ansikt på fjellet ut av ilden,
5(Jeg sto mellom Herren og dere på den tiden for å kunngjøre Herrens ord for dere, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet;) og sa:
1Og Herren viste seg for ham ved Mamres lunder da han satt i teltdøren i dagens hete.
2Han løftet blikket og så at tre menn sto foran ham. Da han så dem, løp han fra teltdøren for å møte dem og bøyde seg til jorden.
16Gå og samle Israels eldste og si til dem: Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har åpenbart seg for meg og har sagt: Jeg har helt sikkert visitert dere og sett hva som er blitt gjort mot dere i Egypt.
36Fra himmelen lot han deg høre sin stemme, for å instruere deg: og på jorden lot han deg se sin store ild; og du hørte hans ord fra midt i ilden.
29for vår Gud er en fortærende ild.
13Ved lysglansen foran ham ble glør av ild antent.
3En ild går foran ham og brenner opp hans fiender rundt omkring.
33som gikk foran dere på veien, for å se etter et sted å sette opp teltene deres, om natten i ild for å vise dere veien dere skulle gå, og i skyen om dagen.
12Og Herren talte til dere midt ut av ilden: Dere hørte lyden av ordene, men så ingen skikkelse; bare en stemme.
38Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og støvet, og slikket opp vannet i grøften.
36Herren talte til Moses og sa:
1Moses svarte og sa: Men se, de vil ikke tro meg og ikke høre på min stemme; for de vil si: Herren har ikke vist seg for deg.
2Herren sa til ham: Hva er det du har i hånden? Han svarte: En stav.
3En ild fortærer foran dem, og bak dem brenner en flamme; landet er som Edens hage foran dem og bak dem en øde villmark; ja, ingen slipper unna dem.
27Og jeg så noe som så ut som glødende metall, som utseendet av ild inni det rundt omkring, fra midjen og oppover; og fra midjen og nedover så jeg noe som så ut som ild, og det var en glans rundt ham.
20Da flammen steg opp fra alteret mot himmelen, steg Herrens engel opp i flammen fra alteret. Da Manoah og hans kone så dette, falt de på sitt ansikt til jorden.
14Gud svarte Moses: JEG ER DEN JEG ER. Og han sa: Slik skal du si til Israels barn: JEG ER har sendt meg til dere.
12Han svarte: For jeg vil være med deg, og dette skal være tegnet for deg om at jeg har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tilbe Gud på dette fjellet.
14Og de vil si det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket; for du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, og din sky står over dem, og du går foran dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten.
17Og Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.
1Og Herren kalte på Moses og talte til ham fra sammenkomstens telt og sa:
12Herrens engel viste seg for ham og sa til ham: Herren er med deg, du modige kriger.
19Og Guds engel, som gikk foran Israels leir, flyttet seg og gikk bak dem. Og skystøtten foran dem flyttet seg og stod bak dem,
21Og Herren gikk foran dem om dagen i en skystøtte, for å lede dem på veien, og om natten i en ildstøtte for å gi dem lys, så de kunne gå både dag og natt:
15Og Herren viste seg i hallen i en skystøtte, og skystøtten sto ved inngangen til hallen.
6Og Moses sa: Dette er det som Herren har befalt dere å gjøre, så skal Herrens herlighet åpenbare seg for dere.
17Israels lys skal være en ild, og hans Hellige som en flamme; og det skal brenne og fortære hans torner og tistler på en dag.