1 Mosebok 19:23
Solen var gått opp over jorden da Lot kom til Soar.
Solen var gått opp over jorden da Lot kom til Soar.
Solen var gått opp over landet da Lot kom inn i Soar.
Solen var gått opp over landet da Lot kom til Soar.
Solen sto opp over landet da Lot kom til Soar.
Solen var steget opp over landet da Lot kom til Soar.
Solen hadde gått opp over landet da Lot gikk inn i Soar.
Solen hadde steget opp over jorden da Lot kom inn i Zoar.
Solen gikk opp over jorden da Lot kom til Soar.
Solen var gått opp over jorden da Lot ankom Soar.
Solen hadde stått opp over jorden da Lot kom inn i Soar.
Sola var opp over jorden da Lot kom inn i Zoar.
Solen hadde stått opp over jorden da Lot kom inn i Soar.
Solen steg opp over jorden da Lot kom til Soar.
By the time Lot reached Zoar, the sun had risen over the land.
Solen hadde steget over landet da Lot kom til Soar.
Solen var opgangen over Jorden, og Loth kom til Zoar.
The sun was risen upon the earth when Lot entered into Zoar.
Solen hadde steget over jorden da Lot kom inn i Zoar.
The sun had risen upon the earth when Lot entered into Zoar.
The sun was risen upon the earth when Lot entered into Zoar.
Solen var oppe over jorden da Lot kom til Zoar.
Solen hadde steget over jorden da Lot kom inn i Zoar.
Solen var alt kommet opp da Lot kom til Soar.
And the sone was vppon the erth when Lot was entred in to Zoar.
And the Sonne was vp vpon the earth, whan Lot came in to Zoar.
The sunne did rise vpon the earth, when Lot entred into Zoar.
And the sonne was nowe rysen vpon the earth, and Lot was entred into Soar.
The sun was risen upon the earth when Lot entered into Zoar.
The sun was risen on the earth when Lot came to Zoar.
The sun hath gone out on the earth, and Lot hath entered into Zoar,
The sun was risen upon the earth when Lot came unto Zoar.
The sun was up when Lot came to Zoar.
The sun had risen on the earth when Lot came to Zoar.
The sun had just risen over the land as Lot reached Zoar.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Og han sa til ham: Se, jeg har også godtatt deg i denne saken, at jeg ikke vil omstyrte byen du nevner.
22Skynd deg, flykt dit, for jeg kan ikke gjøre noe før du er kommet dit. Derfor ble navnet på byen kalt Soar.
8Se, jeg har to døtre som ikke har kjent noen mann. La meg, jeg ber dere, bringe dem ut til dere, og gjør med dem som det synes godt i deres øyne. Men disse mennene, gjør dem ikke noe, for de har kommet inn under skyggen av mitt tak.
9Og de sa: Gå til side. Og de sa: Denne mannen kom hit for å bo som fremmed, og nå vil han dømme oss. Nå skal vi behandle deg verre enn dem. Og de trengte hardt mot mannen Lot og nærmet seg for å bryte opp døren.
10Men mennene rakte ut hånden sin, tok Lot inn i huset til dem, og stengte døren.
11Og de slo mennene som var ved døren til huset, med blindhet, både små og store, slik at de strevde for å finne døren.
12Og mennene sa til Lot: Har du noen her ellers? Svigersønn, sønner, døtre, og hvem du enn har i byen, få dem ut av stedet.
13For vi vil ødelegge dette stedet, fordi klageropet over dem har blitt stort for Herren, og Herren har sendt oss for å ødelegge det.
14Og Lot gikk ut og talte til sine svigersønner, som hadde giftet seg med døtrene hans, og sa: Stå opp, gå ut av dette stedet, for Herren vil ødelegge byen. Men for sine svigersønner virket han som en som spøkte.
15Når morgenen gikk opp, skyndet englene Lot og sa: Stå opp, ta din kone og dine to døtre som er her, for at du ikke skal bli revet bort i byens synd.
16Men han nølte, og mennene grep ham ved hånden, og hans kone, og hans to døtre, ettersom Herren var nådig mot ham. Og de førte ham ut og satte ham utenfor byen.
17Og da de hadde ført dem utenfor, sa han: Flykt for livet ditt, se ikke bak deg, og stans ikke i hele sletten. Flykt til fjellet, for at du ikke skal omkomme.
18Og Lot sa til dem: Å nei, Herre,
1Og de to englene kom til Sodoma om kvelden, og Lot satt ved porten til Sodoma. Da Lot så dem, reiste han seg opp for å møte dem, og han bøyde seg med ansiktet mot jorden.
2Og han sa: Å, herrer, kom, jeg ber dere, inn i huset til deres tjener, og bli der hele natten, og vask deres føtter. Så kan dere stå opp tidlig og dra videre. Men de sa: Nei, vi vil bli på gaten hele natten.
24Da lot Herren det regne svovel og ild fra Herren fra himmelen over Sodoma og Gomorra.
25Og han ødela disse byene, og hele sletten, og alle innbyggerne i byene, og det som vokste på marken.
26Men hans kone så seg tilbake, og hun ble til en saltstøtte.
27Og Abraham sto tidlig opp om morgenen til stedet hvor han hadde stått fremfor Herren.
28Og han så mot Sodoma og Gomorra og mot hele landet i sletten og så, og se, røyken av landet steg opp som røyken av en ovn.
29Og det skjedde, da Gud ødela byene i sletten, at Gud husket Abraham og sendte Lot ut midt i ødeleggelsen, da han ødela byene der Lot bodde.
30Og Lot dro opp fra Soar og bodde i fjellene med sine to døtre, for han fryktet å bo i Soar; og han bodde i en hule med sine to døtre.
31Og den førstefødte sa til den yngre: Vår far er gammel, og det er ingen mann på jorden som kan komme inn til oss etter all jordens skikk.
28På samme måte som i Lots dager: de spiste, de drakk, de kjøpte, de solgte, de plantet, og de bygde.
29Men på den dag Lot gikk ut av Sodoma, regnet det ild og svovel fra himmelen og ødela dem alle.
30Slik skal det være den dag Menneskesønnen åpenbares.
10Lot løftet blikket og så at hele Jordansletten var godt vannet, som Herrens hage, som landet Egypt, mot Soar, før Herren ødela Sodoma og Gomorra.
11Lot valgte hele Jordansletten for seg, og Lot dro østover. Så skiltes de fra hverandre.
12Abram bodde i Kanaans land, mens Lot bodde i byene på sletten og flyttet sine telt så langt som til Sodoma.
13Men mennene i Sodoma var onde og syndet stort mot Herren.
4Men før de hadde lagt seg, omsluttet mennene i byen, mennene i Sodoma, huset, både unge og gamle, alle folket fra alle kanter.
5Og de ropte til Lot og sa til ham: Hvor er de mennene som kom til deg i natt? Bring dem ut til oss, så vi kan få kjennskap til dem.
6Og Lot gikk ut til dem ved døren og stengte døren bak seg.
26Da kom kvinnen i morgengryet til døren til mannens hus hvor hennes herre var, og hun lå der til det ble lyst.
1Abram dro opp fra Egypt sammen med sin kone og alt han eide, og Lot var med ham, til sørlandet.
23og at hele landet er svovel, salt og brenning, at det er ikke sådd, bærer ikke frukt, og ikke noe gress vokser der, som ved ødeleggelsen av Sodoma og Gomorra, Adma og Seboim, som Herren ødela i sin vrede og i sin harme:
5Solen står opp, og solen går ned, og haster tilbake til stedet der den stiger opp.
14Så dro de videre på sin vei; og solen gikk ned over dem nær Gibea, som tilhører Benjamin.
12De tok Lot, Abrams brorsønn, som bodde i Sodoma, og alle hans eiendeler, og dro av sted.
3og Sørlandet, og Jordan-dalen ved Jeriko, palmebyen, helt til Soar.
9Da mannen reiste seg for å dra, sa hans svigerfar, jentas far, til ham: Se, dagen nærmer seg kveld. Jeg ber deg, bli her over natten; dagen nærmer seg slutten, overnatt her, så dere kan glede dere, og i morgen kan dere dra tidlig og returnere hjem.
10Siddim-dalen var full av jordbekgroper; kongene av Sodoma og Gomorra flyktet, og noen falt der, mens de som var igjen, flyktet til fjellene.
7og reddet den rettferdige Lot, som ble plaget av de lovløses utsvevende liv,