1 Mosebok 27:32
Isak, hans far, spurte ham: Hvem er du? Han svarte: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.
Isak, hans far, spurte ham: Hvem er du? Han svarte: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.
Isak, hans far, spurte: Hvem er du? Han svarte: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.
Isak, faren hans, spurte: Hvem er du? Han svarte: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.
Hans far Isak sa til ham: Hvem er du? Han svarte: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.
Faren hans, Isak, spurte ham: 'Hvem er du?' Han svarte: 'Jeg er Esau, din førstefødte.'
Isak, hans far, sa til ham: Hvem er du? Og han sa: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.
Og Isak, hans far, sa til ham: Hvem er du? Og han sa: Jeg er din sønn, din førstefødte Esau.
Isak spurte: Hvem er du? Han svarte: Jeg er Esau, din førstefødte sønn.
Hans far Isak spurte ham: 'Hvem er du?' Han svarte: 'Jeg er Esau, din førstefødte sønn.'
Isak, hans far, sa til ham: Hvem er du? Og han sa: Jeg er din sønn, din førstefødte Esau.
Isak spurte: "Hvem er du?" Og han svarte: "Jeg er din sønn, din førstefødte Esau."
Isak, hans far, sa til ham: Hvem er du? Og han sa: Jeg er din sønn, din førstefødte Esau.
Isak, hans far, spurte: «Hvem er du?» Han svarte: «Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.»
His father Isaac asked him, 'Who are you?' He replied, 'I am your son, your firstborn, Esau.'
Hans far Isak sa til ham: 'Hvem er du?' Han svarte: 'Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.'
Da sagde Isak, hans Fader, til ham: Hvo er du? og han sagde: Jeg er din Søn, din Førstefødte, Esau.
And Isaac his father said unto him, Who art thou? And he said, I am thy son, thy firstborn Esau.
Og Isak, hans far, sa til ham: Hvem er du? Og han sa: Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.
And Isaac his father said to him, Who are you? And he said, I am your son, your firstborn Esau.
And Isaac his father said unto him, Who art thou? And he said, I am thy son, thy firstborn Esau.
Isak, hans far, sa til ham: «Hvem er du?» Han sa: «Jeg er din sønn, din førstefødte, Esau.»
Hans far Isaak spurte: 'Hvem er du?' Og han svarte: 'Jeg er Esau, din førstefødte.'
Isak, hans far, sa da til ham, Hvem er du? Og han svarte, Jeg er din eldste sønn, Esau.
And Isaac his father said unto him, Who art thou? And he said, I am thy son, thy first-born, Esau.
Tha his father Isaac sayde vnto him. Who art thou? he answered I am thy eldest sonne Esau.
Then answered him Isaac his father: Who art thou? He sayde: I am Esau thy firstborne sonne.
But his father Izhak sayde vnto him, Who art thou? And he answered, I am thy sonne, euen thy first borne Esau.
Then his father Isahac sayde vnto hym: who art thou? He aunswered: I am thy sonne, thy first borne Esau.
And Isaac his father said unto him, Who [art] thou? And he said, I [am] thy son, thy firstborn Esau.
Isaac his father said to him, "Who are you?" He said, "I am your son, your firstborn, Esau."
And Isaac his father saith to him, `Who `art' thou?' and he saith, `I `am' thy son, thy first-born, Esau;'
And Isaac his father said unto him, Who art thou? And he said, I am thy son, thy first-born, Esau.
And Isaac his father said to him, Who are you? And he said, I am your oldest son, Esau.
Isaac his father said to him, "Who are you?" He said, "I am your son, your firstborn, Esau."
His father Isaac asked,“Who are you?”“I am your firstborn son,” he replied,“Esau!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Han gikk til sin far og sa: Min far. Og han svarte: Her er jeg. Hvem er du, min sønn?
19Jakob sa til sin far: Jeg er Esau, din førstefødte; jeg har gjort som du bad meg. Reis deg, sitt ned og spis av viltet mitt, så du kan velsigne meg.
20Isak sa til sin sønn: Hvordan har du funnet det så raskt, min sønn? Og han sa: Fordi Herren, din Gud, sendte meg lykke.
21Isak sa til Jakob: Kom nærmere, så jeg kan føle på deg, min sønn, om du virkelig er Esau, min sønn, eller ikke.
22Jakob gikk nærmere Isak, sin far. Han følte på ham og sa: Stemmen er Jakobs stemme, men hendene er Esaus hender.
23Han kjente ham ikke igjen fordi hans hender var hårete, som hans bror Esaus hender. Så han velsignet ham.
24Han sa: Er det virkelig du som er min sønn Esau? Og han sa: Jeg er det.
25Han sa: Bring det nærmere meg, og jeg vil spise av viltet ditt, så min sjel kan velsigne deg. Han brakte det til ham, og han spiste. Han brakte også vin, og han drakk.
26Hans far Isak sa til ham: Kom nær nå, og kyss meg, min sønn.
33Isak ble sterkt grepet av frykt og sa: Hvem da er det som har fanget vilt og brakt meg det? Jeg har spist alt før du kom, og jeg har velsignet ham. Ja, han skal være velsignet.
34Da Esau hørte sin fars ord, brast han ut i et kraftig og bittert skrik og sa til sin far: Velsign meg, ja, meg også, min far.
35Han sa: Din bror kom med svik og har tatt din velsignelse.
36Esau sa: Er det ikke med rette han heter Jakob? For han har sviktet meg disse to gangene. Han tok fra meg førstefødselsretten min, og se, nå har han tatt min velsignelse. Han sa: Har du ikke spart en velsignelse for meg?
37Isak svarte og sa til Esau: Se, jeg har satt ham over deg som herre, og gitt alle hans brødre som tjenere for ham. Med korn og ny vin har jeg forsørget ham. Hva kan jeg da gjøre for deg, min sønn?
38Esau sa til sin far: Har du bare én velsignelse, min far? Velsign meg, ja, meg også, min far. Esau løftet sin stemme og gråt.
39Isak, hans far, svarte og sa til ham: Se, din bolig skal være jordens fruktbarhet og himmelens dugg fra oven.
1Da det skjedde at Isak var gammel, og øynene hans var blitt svake, så han ikke kunne se, kalte han Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn. Og han svarte: Her er jeg.
30Det skjedde, så snart Isak var ferdig å velsigne Jakob, og Jakob knapt hadde gått ut fra sin far Isaks nærvær, at Esau, hans bror, kom fra jakten.
31Han laget også en velsmakende rett og brakte den til sin far. Han sa til sin far: Reis deg, min far, og spis av viltet til din sønn, så din sjel kan velsigne meg.
5Rebekka hørte da Isak talte til Esau, sin sønn. Esau gikk ut på marken for å fange vilt og bringe det.
6Rebekka talte til Jakob, sin sønn, og sa: Se, jeg hørte din far tale til Esau, din bror, og si:
10Og du skal bringe det til din far så han kan spise, og velsigne deg før han dør.
11Jakob sa til Rebekka, sin mor: Se, Esau, min bror, er en hårete mann, og jeg er glatt.
12Kanskje vil min far føle på meg, og jeg vil synes som en bedrager for ham, og jeg vil bringe en forbannelse over meg, ikke en velsignelse.
7Isak sa til Abraham, sin far: Min far! Og han svarte: Her er jeg, min sønn. Da sa han: Se, her er ilden og veden, men hvor er lammet til brennofferet?
25Den første kom ut rød og hårete som en kappe. De kalte ham Esau.
26Så kom hans bror ut, og hans hånd holdt fast i Esaus hæl. Han ble kalt Jakob. Isak var seksti år gammel da hun fødte dem.
27Han spurte ham: Hva er ditt navn? Han svarte: Jakob.
42Rebekka fikk høre ordene til Esau, hennes eldste sønn. Hun sendte bud etter Jakob, sin yngste sønn, og sa til ham: Se, din bror Esau trøster seg med tanken på å drepe deg.
30Esau sa til Jakob: «La meg få spise noen av den røde gryten, for jeg er utmattet.» Derfor ble han kalt Edom.
31Jakob sa: «Selg meg førstefødselsretten din.»
32Esau sa: «Se, jeg holder på å dø. Hva nytte har jeg av førstefødselsretten?»