Hosea 10:3
Nå skal de si: Vi har ingen konge, for vi frykter ikke Herren. Hva kan kongen gjøre for oss?
Nå skal de si: Vi har ingen konge, for vi frykter ikke Herren. Hva kan kongen gjøre for oss?
Nå skal de si: Vi har ingen konge, for vi fryktet ikke Herren. Hva kunne vel en konge gjøre for oss?
For nå skal de si: Vi har ingen konge, for vi fryktet ikke Herren. Og hva kan vel en konge gjøre for oss?
For nå skal de si: «Vi har ingen konge, for vi fryktet ikke Herren. Og hva kan kongen gjøre for oss?»
For nå sier de: 'Vi har ingen konge, fordi vi ikke frykter Herren. Hva kan en konge gjøre for oss, når vi har avvist Guds lederskap?'
For nå skal de si: «Vi har ingen konge, fordi vi ikke fryktet Herren. Hva kan da en konge gjøre for oss?»
For nå skal de si: Vi har ingen konge, fordi vi ikke fryktet Gud; hva kan en konge i realiteten gjøre for oss?
For nå skal de si: Vi har ingen konge, for vi fryktet ikke Herren. Hva kan en konge så gjøre for oss?
For nå sier de: 'Vi har ingen konge, fordi vi ikke frykter Herren. Men hva kan en konge gjøre for oss?'
For nå skal de si: Vi har ingen konge, fordi vi ikke fryktet Herren; hva skulle en konge da gjøre for oss?
For nå vil de si: 'Vi har ingen konge, fordi vi fryktet ikke Herren; hva skulle da en konge gjøre mot oss?'
For nå skal de si: Vi har ingen konge, fordi vi ikke fryktet Herren; hva skulle en konge da gjøre for oss?
For nå sier de: 'Vi har ingen konge, for vi fryktet ikke Herren. Og hva kan en konge gjøre for oss?'
Now they will say, 'We have no king, for we did not fear the LORD. And as for the king, what could he do for us?
For nå sier de: 'Vi har ingen konge, for vi frykter ikke Herren. Hva kan en konge gjøre for oss?'
Thi nu skulle de sige: Vi have ingen Konge; thi vi frygtede ikke Herren, hvad skulde da Kongen (kunne) gjøre os?
For now they shall say, We have no king, because we feared not the LORD; what then suld a king do to us?
For nå skal de si: Vi har ingen konge, fordi vi ikke fryktet Herren. Hva kan da en konge gjøre for oss?
For now they shall say, 'We have no king, because we did not fear the LORD; what then should a king do for us?'
For now they shall say, We have no king, because we feared not the LORD; what then should a king do to us?
Sannelig, nå vil de si, "Vi har ingen konge; for vi frykter ikke Yahweh. Og kongen, hva kan han gjøre for oss?"
For nå sier de: Vi har ingen konge, fordi vi ikke har fryktet Herren. Hva skal en konge gjøre for oss?
Nå vil de si: Vi har ingen konge, vi frykter ikke Herren; hva kan en konge gjøre for oss?
Then shal they saye: we haue no kinge, for why? we haue not feared the LORDE. And what shal then the kinge do to vs?
For now they shal say, We haue no King because we feared not the Lord: and what should a King doe to vs?
For nowe shall they say, We haue no king, because we haue not feared the Lorde: and what shoulde then a king do to vs?
For now they shall say, We have no king, because we feared not the LORD; what then should a king do to us?
Surely now they will say, "We have no king; for we don't fear Yahweh; And the king, what can he do for us?"
For now they say: We have no king, Because we have not feared Jehovah, And the king -- what doth he for us?
Surely now shall they say, We have no king; for we fear not Jehovah; and the king, what can he do for us?
Now, truly, they will say, We have no king, we have no fear of the Lord; and the king, what is he able to do for us?
Surely now they will say, "We have no king; for we don't fear Yahweh; and the king, what can he do for us?"
The Lord Will Punish Israel by Removing Its Kings Very soon they will say,“We have no king since we did not fear the LORD. But what can a king do for us anyway?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Hvor er nå din konge, som kan frelse deg i alle dine byer? og dine dommere, om hvem du sa, «Gi meg en konge og fyrster?»
18Den dagen skal dere rope på grunn av den kongen dere har valgt dere, men Herren vil ikke svare dere den dagen.
19Men folket nektet å lytte til Samuel og sa: Nei, vi vil ha en konge over oss,
20slik at vi også kan være som alle andre folkeslag, at vår konge kan dømme oss, gå foran oss og føre våre kriger.
12Da dere så at Nahasj, kongen av Ammonittene, kom imot dere, sa dere til meg: Nei, men en konge skal herske over oss! Når Herren deres Gud var deres konge.
13Se nå kongen som dere har valgt, den dere har bedt om; se, Herren har satt en konge over dere.
14Hvis dere frykter Herren, tjener ham og lyder hans røst og ikke gjør opprør mot Herrens bud, og både dere og kongen som hersker over dere følger Herren deres Gud, så vil det gå dere vel.
10Når du forkynner alle disse ordene til dette folket, og de sier til deg: Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Hva er vår misgjerning? Hva er synden vi har begått mot Herren vår Gud?
2Deres hjerte er delt; nå skal de bli funnet skyldige: han vil slå deres altre, han vil ødelegge deres steiner.
9Nå skal du lytte til deres stemme, men advare dem strengere og fortelle dem hvordan den kongen som skal herske over dem, vil være.
19Men i dag har dere forkastet deres Gud, som har reddet dere fra alle ulykkene og nødene deres, og sagt: Sett en konge over oss! Så still dere nå opp for Herren etter stammene og etter tusenvis.
16Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Hver mann til sine telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David. Så dro hele Israel til sine telt.
10Og nå, vår Gud, hva skal vi si etter dette? For vi har forlatt dine bud,
8Tjenere hersker over oss: Ingen redder oss fra deres hånd.
23Hvis vi har bygget oss et alter for å vende oss bort fra å følge Herren, eller for å gi brennoffer eller matoffer, eller for å gi fredsoffer på det, la Herren selv kreve det av oss.
24Vi gjorde det tvert imot med omhu, og med tanke på fremtiden, ved å si: I tiden som kommer kan deres barn si til våre barn: Hva har dere å gjøre med Herren, Israels Gud?
37Det gir sin rikdom til de konger du har satt over oss på grunn av våre synder. De rår over våre kropper og over våre dyr etter sitt ønske, og vi er i stor nød.
4Men de ble svært redde og sa: Se, de to kongene kunne ikke stå imot ham; hvordan skal da vi kunne stå?
4De sier tomme ord, sverger falskt i å inngå pakter; derfor springer dommen opp som giftige urter i åkrene.
5Etter dette skal Israels barn vende tilbake og søke Herren sin Gud og David sin konge, og de skal komme med frykt til Herren og hans godhet i de siste dager.
14Derfor har Herren våket over ulykken og brakt den over oss; for Herren vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han har gjort, og vi har ikke lyttet til hans røst.
6Men dette mislikte Samuel, da de sa: Gi oss en konge til å dømme oss. Så ba Samuel til Herren.
7Og Herren sa til Samuel: Lytt til folkets stemme i alt de sier til deg, for de har ikke forkastet deg, men de har forkastet meg som konge over dem.
34Våre konger, våre fyrster, våre prester og våre fedre har ikke holdt din lov og har ikke hørt på dine bud og vitnesbyrdene du ga mot dem.
35For de har ikke tjent deg i sitt rike, i din store godhet som du ga dem, og i det store og fruktbare landet som du la foran dem. De vendte seg ikke bort fra sine onde gjerninger.
7Hvem skulle ikke frykte deg, du folkenes konge? For det tilkommer deg; for blant alle nasjonenes vise menn, og i hele deres kongedømme, finnes det ingen som er lik deg.
12Vår Gud, vil ikke du dømme dem? For vi har ingen styrke mot denne store hæren som kommer mot oss, og vi vet ikke hva vi skal gjøre, men våre øyne er vendt mot deg.
12De har fornektet Herren og sagt: Det er ikke han; ingen ulykke skal komme over oss, vi skal verken se sverd eller hungersnød.
6På den tiden var det ingen konge i Israel; hver mann gjorde det som var rett i hans egne øyne.
13Og Herren sier: Fordi de har forlatt min lov som jeg satte foran dem, og de har ikke adlydt min røst, heller ikke vandret i den,
16Da hele Israel så at kongen ikke ville lytte til dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se nå til ditt eget hus, David. Så dro Israel hjem til sine telt.
31Å, slekt, se Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel? Eller et land med tett mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi er fri; vi vil ikke komme til deg mer?
13Men hvis dere sier: Vi vil ikke bli i dette landet; slik at dere ikke lyder Herrens deres Guds røst,
27Hvis jeg ikke fryktet fiendenes provokasjon, så deres motstandere ikke bedømmer feil, og sier: Vår hånd er opphøyet, og Herren har ikke gjort alt dette.
10Vi har heller ikke lyttet til Herrens, vår Guds, stemme for å følge hans lover, som han gav oss ved sine tjenere profetene.
19Og hele folket sa til Samuel: Be for oss til Herren din Gud, så vi ikke dør, for vi har lagt til alle våre synder denne onde: å be om en konge.
34Til denne dag gjør de etter den gamle skikken; de frykter ikke Herren, og følger ikke hans forskrifter, eller lovene og budene som Herren gav Jakobs barn, som han kalte Israel.
11Høvdingene dømmer for gaver, prestene underviser for betaling, og profetene spår for penger; likevel lener de seg på Herren og sier: Er ikke Herren blant oss? Ingen ondskap skal komme over oss.
10Frykten for Herren falt over alle rikene i landene rundt Juda, slik at de ikke førte krig mot Jehoshafat.
3La oss rive deres bånd i stykker og kaste deres lenker fra oss.
15Deres konge skal gå i fangenskap, han og hans fyrster sammen, sier Herren.
14Når du er kommet inn i landet som Herren din Gud gir deg, og du tar det i eie og bor der, og sier: Jeg vil sette en konge over meg, som alle nasjonene rundt meg,
6Vi har heller ikke lyttet til dine tjenere profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre fyrster og våre fedre, og til hele folket i landet.
17La prestene, Jehovas tjenere, gråte mellom forhallen og alteret, og si: Spar ditt folk, Jehova, og gi ikke din arv til vanære, så folkene skal herske over dem. Hvorfor skal de si blant folkene: Hvor er deres Gud?
16Folket svarte og sa: Aldri skal vi forlate Herren for å tjene andre guder,
7da skal han heve sin stemme den dagen og si: Jeg vil ikke være en helbreder; for i mitt hus er verken brød eller klær: dere skal ikke gjøre meg til folkets hersker.
10Nå har jeg i hjertet å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede skal vende seg bort fra oss.
16Kronen har falt fra vårt hode: Ve oss, for vi har syndet.
16Herrens vrede har spredt dem; han vil ikke lenger se dem: De respekterte ikke prestens ansikt, de favoriserte ikke de eldste.
25La oss legge oss i vår skam, og la vår forvirring dekke oss; for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom og til denne dag; og vi har ikke adlydt Herrens vår Guds stemme.