Jesaja 63:14

Norsk oversettelse av ASV1901

Som kveg som går ned i dalen, slik ga Herrens Ånd dem hvile; slik ledet du ditt folk for å skape deg et herlig navn.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jos 23:1 : 1 En tid etter at Herren hadde gitt Israel fred fra alle fiendene rundt dem, var Josva blitt gammel og langt oppe i årene.
  • Jes 63:12 : 12 Han som lot sin herlige arm gå ved Moses' høyre hånd, han som skilte vannene foran dem for å skape seg et evig navn?
  • Luk 2:14 : 14 Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker som har hans velbehag.
  • Ef 1:6 : 6 til pris for herligheten av hans nåde, som han gav oss i den elskede.
  • Ef 1:12 : 12 for at vi skulle være til pris for hans herlighet, vi som allerede har satt vårt håp til Kristus.
  • Hebr 4:8-9 : 8 For hadde Josva gitt dem hvile, ville han ikke ha talt om en annen dag etterpå. 9 Derfor gjenstår det en sabbatshvile for Guds folk. 10 For den som har gått inn til hans hvile, har selv også hvilt fra sine gjerninger, som Gud hvilte fra sine. 11 La oss derfor strebe etter å komme inn til den hvilen, så ingen faller i samme eksempel av ulydighet.
  • 2 Sam 7:23 : 23 Og hvilket folkeslag på jorden er som ditt folk, som Israel, som Gud gikk for å løse seg selv til et folk, for å gjøre ham et navn, og for å utføre store og forferdelige ting for landet ditt, foran folket ditt, som du har kjøpt deg fra Egypt, fra folkene og deres guder?
  • 1 Krøn 29:13 : 13 Derfor takker vi deg, vår Gud, og priser ditt herlige navn.
  • Neh 9:5 : 5 Levittene, Jeshua, Kadmiel, Bani, Hashabneja, Sherebja, Hodia, Shebanja og Petaja, sa: Reis deg og pris Herren din Gud fra evighet til evighet; og velsignet være ditt herlige navn, opphøyd over all velsignelse og lov.
  • 4 Mos 14:21 : 21 Men så sant jeg lever, og hele jorden skal bli fylt med Herrens herlighet,
  • Jos 22:4 : 4 Og nå har Herren deres Gud gitt deres brødre hvile, slik han talte til dem. Dra nå tilbake til teltene deres, til landet for deres eiendom, som Moses, Herrens tjener, ga dere på den andre siden av Jordan.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    11Da mintes han fordums dager, Moses og hans folk: Hvor er han som førte dem opp fra havet, sammen med sin flokks hyrder? Hvor er han som satte sin hellige Ånd midt iblant dem?

    12Han som lot sin herlige arm gå ved Moses' høyre hånd, han som skilte vannene foran dem for å skape seg et evig navn?

    13Han som ledet dem gjennom dypene, som en hest i ørkenen, så de ikke snublet?

  • 15Se ned fra himmelen, og se fra din hellighets og herlighets bolig: Hvor er din iver og dine mektige gjerninger? Ditt hjertes lengsel og din medlidenhet holdes tilbake fra meg.

  • 13I din kjærlighet har du ledet folket du har frikjøpt: du har ledet dem med din styrke til din hellige bolig.

  • 74%

    52Men han førte sitt folk ut som sauer og ledet dem som en flokk i ørkenen.

    53Han ledet dem trygt, så de ikke fryktet, men havet overveldet deres fiender.

  • 73%

    19Din vei var i havet, og dine stier i de store vann, og dine fotspor ble ikke kjent.

    20Du ledet ditt folk som en flokk ved Moses' og Arons hånd.

  • 73%

    1Herren er min hyrde, jeg mangler ingenting.

    2Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til rolige vann.

    3Han gir meg ny kraft. Han fører meg på rettferdige stier for sitt navns skyld.

    4Selv om jeg går gjennom dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt, for du er med meg; din kjepp og din stav, de trøster meg.

  • 15Du tråkket havet med dine hester, i de mektige vannas dyp.

  • 71%

    16Så sier Herren, som gjør vei i havet og sti i de mektige vannene,

    17som fører inn vogner og hester, her og mektige menn (de ligger sammen, de skal ikke reise seg; de er utryddet, de er slokket som en veke):

  • 71%

    14Før ditt folk med din stav, flokken av din arv, som bor ensomt, i skogen midt i Karmel: la dem beite i Basan og Gilead, som i gamle dager.

    15Som i de dager da du dro ut av Egypt, vil jeg vise dem underfulle ting.

  • 10Du blåste med din vind, havet dekket dem: De sank som bly i de mektige vannene.

  • 7Gud, da du gikk foran ditt folk, da du drog gjennom ørkenen; Sela.

  • 3Da du gjorde redselsfulle ting vi ikke ventet, steg du ned, og fjellene skalv i ditt nærvær.

  • 7Og i din storslåtte herlighet omstyrter du dem som reiser seg mot deg: Du sender ut din vrede, den fortærer dem som halm.

  • 3Og det skal skje den dagen Herren gir deg hvile fra din sorg og fra din urolige tjeneste der du var gjort til slave,

  • 7Vend tilbake til din hvile, min sjel, for Herren har vært god mot deg.

  • 70%

    13Moses sa til Herren: Da vil egypterne høre det; for du førte dette folket opp fra dem med din styrke.

    14Og de vil si det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, Herre, er midt iblant dette folket; for du, Herre, har vist deg ansikt til ansikt, og din sky står over dem, og du går foran dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten.

  • 31og i ørkenen, hvor du så at Herren din Gud bar deg, som en mann bærer sin sønn, på hele den veien dere gikk, til dere kom til dette stedet.

  • 69%

    11Du delte havet foran dem, så de gikk gjennom sjøens midte på tørr grunn; og de som forfulgte dem kastet du i dypet som en stein i de veldige vannene.

    12Du ledet dem med en skystøtte om dagen og en ildstøtte om natten for å gi dem lys på veien de skulle gå.

  • 2Så sier Herren: Folket som unnslapp sverdet, fant nåde i ørkenen; Israel, da jeg lot ham hvile.

  • 12Du marsjerte gjennom landet i vrede; du tresket nasjonene i harme.

  • 14Og han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.

  • 16Redsel og angst faller på dem; ved din arms storhet blir de som stein; til ditt folk går over, Herre, til folket går over som du har vunnet.

  • 6Jeg tråkket folkene ned i min vrede, gjorde dem drukne i min harme, og jeg østet deres blod ut på jorden.

  • 7Hele jorden er i ro og fred: De bryter ut i sang.

  • 1Lytt, Israels hyrde, du som leder Josef som en flokk; du som troner over kjerubene, strål fram.

  • 8Fjellene steg opp, dalene sank ned, til stedet du hadde grunnlagt for dem.

  • 14Om dagen ledet han dem med en sky, og hele natten med lys av ild.

  • 4Herre, da du dro ut fra Seir, da du gikk fram fra Edoms mark, skalv jorden, også himlene dryppet, ja skyene dryppet vann.

  • 15Jeg selv vil være hyrde for mine sauer, og jeg vil få dem til å hvile, sier Herren Gud.

  • 14«Herren skal stride for dere, og dere skal være stille.»

  • 11Han skal vokte sin flokk som en hyrde, han skal samle lammene i sin arm og bære dem i sitt fang. Han skal varsomt lede de som har unge.

  • 5Som hete i et tørt land skal du dempe larmen fra fremmede; som hete ved skyggene av en sky, skal sangen fra de fryktelige stilne.

  • 6Dere fjell, hvorfor hopper dere som værer, og dere åser, som lam?

  • 15For slik sier Herren Gud, Israels Hellige: 'Ved å vende om og være stille skal dere bli frelst; i ro og tillit skal dere ha styrke.' Men dere ville ikke.

  • 11Og Herren skal lede deg stadig, og metter din sjel på tørre steder, og gjør dine ben sterke; og du skal være som en vannrik hage, som en kilde, hvis vann ikke svikter.

  • 10De skal verken sulte eller tørste, verken hete eller sol skal slå dem, for han som har miskunn med dem, vil lede dem. Ved kilder av vann vil han føre dem.

  • 20Du ga dem også din gode ånd til å lære dem, og du holdt ikke mannat unna munnen deres, og du ga dem vann for deres tørst.

  • 12Herren alene ledet ham, og det var ingen fremmed gud med ham.

  • 14da skal du glede deg i Herren, og jeg vil la deg ri over jordens høyder; og jeg vil gi deg å nyte Jakobs, din fars, arv: for Herrens munn har talt det.