Johannes 20:13
De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun svarte: Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun svarte: Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sa til dem: Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
De sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sier til dem: De har tatt Herren min, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun svarte: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
Og de sa til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du?" Hun svarte dem: "Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham."
De sier til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du?" Hun sier til dem: "Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham."
Og de sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sa til dem: Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun svarte: Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
Og de sier til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sier til dem: Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun svarte: «De har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun svarte dem: Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun svarte: «Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Og hun svarte dem: «Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
De sa til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Og hun svarte dem: «Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
De sa til henne: 'Kvinne, hvorfor gråter du?' Hun svarte dem: 'Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.'
The angels said to her, 'Woman, why are you weeping?' She said to them, 'Because they have taken away my Lord, and I do not know where they have laid him.'
De sier til henne: «Kvinne, hvorfor gråter du?» Hun sier til dem: «Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.»
Og de sagde til hende: Qvinde! hvi græder du? Hun sagde til dem: Fordi de have taget min Herre bort, og jeg veed ikke, hvor de have lagt ham.
And they say unto her, Woman, why weepest thou? She saith unto them, Because they have taken away my Lord, and I know not where they have laid him.
De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun svarte: Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
And they said to her, Woman, why are you weeping? She said to them, Because they have taken away my Lord, and I do not know where they have laid him.
And they say unto her, Woman, why weepest thou? She saith unto them, Because they have taken away my Lord, and I know not where they have laid him.
De sa til henne: "Kvinne, hvorfor gråter du?" Hun sa til dem: "Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham."
De sier til henne: 'Kvinne, hvorfor gråter du?' Hun sier til dem: 'Fordi de har tatt bort min Herre, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.'
De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun svarte: Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.
And they sayde vnto her: woman why wepest thou? She sayde vnto the: For they have taken awaye my LORde and I wote not where they have layde him.
And they sayde vnto her: Woma, why wepest thou? She saide vnto the: They haue taken awaye my LORDE, & I wote not where they haue layed hi.
And they said vnto her, Woman, why weepest thou? She said vnto them, They haue taken away my Lord, and I know not where they haue laide him.
They saye vnto her: Woman, why weepest thou? She saith vnto the: For they haue taken away my Lorde, & I wote not where they haue layde him.
And they say unto her, Woman, why weepest thou? She saith unto them, Because they have taken away my Lord, and I know not where they have laid him.
They told her, "Woman, why are you weeping?" She said to them, "Because they have taken away my Lord, and I don't know where they have laid him."
And they say to her, `Woman, why dost thou weep?' she saith to them, `Because they took away my Lord, and I have not known where they laid him;'
And they say unto her, Woman, why weepest thou? She saith unto them, Because they have taken away my Lord, and I know not where they have laid him.
They said to her, Woman, why are you weeping? She said to them, Because they have taken away my Lord, and I have no knowledge where they have put him.
They told her, "Woman, why are you weeping?" She said to them, "Because they have taken away my Lord, and I don't know where they have laid him."
They said to her,“Woman, why are you weeping?” Mary replied,“They have taken my Lord away, and I do not know where they have put him!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.
15Jesus sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter? Hun trodde det var gartneren og sa til ham: Herre, hvis du har tatt ham bort, si hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham.
16Jesus sa til henne: Maria. Da snudde hun seg og sa til ham på hebraisk: Rabboni! — det betyr Mester.
1Tidlig den første dagen i uken kom Maria Magdalena til graven mens det ennå var mørkt, og hun så at steinen var tatt bort fra graven.
2Da løp hun og kom til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus elsket, og sa til dem: De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.
3Peter gikk da ut sammen med den andre disippelen, og de gikk til graven.
9For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.
10Disiplene dro da hjem igjen.
11Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven,
12og hun så to engler i hvite klær sitte der Jesu kropp hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene.
31Jødene som var med henne i huset og trøstet henne, så at Maria raskt reiste seg og gikk ut. De fulgte etter henne, i den tro at hun skulle gå til graven for å gråte der.
32Da Maria kom dit Jesus var, og så ham, kastet hun seg ned for føttene hans og sa: Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke broren min ha dødd.
33Da Jesus så henne gråte, og jødene som var med henne, gråt også, ble han dypt rørt og opprørt i sin ånd.
34Han sa: Hvor har dere lagt ham? De sa til ham: Herre, kom og se.
35Jesus gråt.
5Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: Frykt ikke, for jeg vet at dere søker Jesus, han som ble korsfestet.
6Han er ikke her; for han er stått opp, slik han sa. Kom og se stedet hvor Herren lå.
7Og gå fort og si til disiplene hans: Han er stått opp fra de døde; og se, han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere se ham. Se, jeg har sagt dere det.
8Og de skyndte seg bort fra graven med frykt og stor glede, og løp for å fortelle det til hans disipler.
10Hun gikk og fortalte det til dem som hadde vært sammen med ham, mens de sørget og gråt.
11Men da de hørte at han levde og at hun hadde sett ham, trodde de det ikke.
2Tidlig om morgenen, den første dagen i uken, kom de til graven da solen var stått opp.
3De spurte hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?
4Men da de så opp, la de merke til at steinen allerede var rullet bort, for den var veldig stor.
5Da de gikk inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit kappe; og de ble forundret.
6Men han sa til dem: Vær ikke forundret! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, han som ble korsfestet. Han er oppstått, han er ikke her. Se stedet hvor de la ham!
7Men gå og si til hans disipler og Peter: Han går foran dere til Galilea. Der skal dere få se ham, slik han sa til dere.
8De gikk ut og flyktet fra graven, skjelvende og fylt av forundring. De sa ingenting til noen, for de var redde.
5De ble forferdet og bøyde ansiktene mot jorden, og mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?
6Han er ikke her, men han er oppstått; husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea,
18Maria Magdalena gikk og fortalte disiplene: Jeg har sett Herren, og at han hadde sagt dette til henne.
1Men på den første dag i uken, veldig tidlig om morgenen, kom de til graven med de velluktende urtene de hadde forberedt.
2Og de fant steinen rullet bort fra graven.
3Da de gikk inn, fant de ikke Herrens, Jesu, kropp.
22Dessuten har noen kvinner blant oss forskrekket oss; de var tidlig ved graven,
23og da de ikke fant hans kropp, kom de tilbake med opplysning om at de også hadde sett et syn av engler som sa at han lever.
24Noen av dem som var med oss gikk til graven, og de fant det slik som kvinnene hadde sagt; men han så de ikke.
47Maria Magdalena og Maria, Joses mor, så hvor han ble lagt.
55Kvinnene som hadde fulgt med ham fra Galilea, fulgte etter, og de så graven og hvordan kroppen hans var lagt.
37Men de ble skremt og redde, og tenkte at de så en ånd.
38Og han sa til dem: Hvorfor er dere bekymret, og hvorfor oppstår det tvil i hjertene deres?
12Men Peter reiste seg og løp til graven; og da han bøyde seg ned og så inn, så han lintøyet lagt der alene, og han dro hjem undrende over det som hadde skjedd.
60og la det i sin egen nye grav som var hogget ut i klippen. Han rullet en stor stein foran inngangen til graven og gikk derfra.
5Han bøyde seg ned og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn.
6Simon Peter kom også etter ham, og han gikk inn i graven og så linklærne ligge der,
52Alle gråt og sørget over henne, men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, men sover.
53De lo av ham, for de visste at hun var død.
2Og se, det ble et stort jordskjelv; for en Herrens engel steg ned fra himmelen, kom og rullet steinen bort, og satt på den.
17Og han sa til dem: Hva er det dere snakker om mens dere går, og ser så triste ut?
13og sa: Si at disiplene hans kom om natten og stjal ham bort mens vi sov.