Johannes 20:13

Norsk oversettelse av ASV1901

De sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hun svarte: Fordi de har tatt min Herre bort, og jeg vet ikke hvor de har lagt ham.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Joh 20:15 : 15 Jesus sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter? Hun trodde det var gartneren og sa til ham: Herre, hvis du har tatt ham bort, si hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham.
  • Joh 20:2 : 2 Da løp hun og kom til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus elsket, og sa til dem: De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.
  • Joh 2:4 : 4 Jesus sa til henne: Kvinne, hva har jeg med deg å gjøre? Min tid er ennå ikke kommet.
  • Joh 14:27-28 : 27 Fred etterlater jeg dere; min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir, gir jeg dere. La ikke hjertet bli urolig, og vær ikke redd. 28 Dere hørte at jeg sa til dere: Jeg går bort og kommer til dere igjen. Hvis dere elsket meg, ville dere ha gledet dere over at jeg går til Faderen, for Faderen er større enn jeg.
  • Joh 16:6-7 : 6 Men fordi jeg har sagt dette til dere, har sorg fylt hjertet deres. 7 Likevel sier jeg dere sannheten: Det er til det beste for dere at jeg går bort; for hvis jeg ikke går bort, kommer ikke Talsmannen til dere. Men hvis jeg går, vil jeg sende ham til dere.
  • Joh 16:20-22 : 20 Sannelig, sannelig, sier jeg dere, dere skal gråte og klage, men verden skal glede seg; dere skal sørge, men sorgen skal bli til glede. 21 Når en kvinne føder, har hun sorg fordi hennes time er kommet; men når hun har født barnet, husker hun ikke mer smerten, for glede over at et menneske er født til verden. 22 Også dere har nå sorg, men jeg skal se dere igjen, og hjertet deres skal glede seg, og ingen skal ta gleden fra dere.
  • Joh 19:26 : 26 Da Jesus så sin mor og ved siden av henne den disippel han elsket, sa han til sin mor: «Kvinne, se, din sønn!»
  • 1 Sam 1:8 : 8 Og Elkana, hennes mann, sa til henne: Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er hjertet ditt bedrøvet? Er ikke jeg bedre for deg enn ti sønner?
  • Sal 43:3-5 : 3 Send ditt lys og din sannhet, la dem lede meg: La dem føre meg til ditt hellige fjell og til dine boliger. 4 Da vil jeg gå til Guds alter, til Gud, min store glede; Og jeg vil prise deg med harpe, Gud, min Gud. 5 Hvorfor er du nedslått, min sjel? Og hvorfor er du urolig i meg? Sett ditt håp til Gud; for jeg skal ennå prise ham, min frelses lys og min Gud.
  • Fork 3:4 : 4 en tid for å gråte, og en tid for å le; en tid for å sørge, og en tid for å danse;
  • Jer 31:16 : 16 Så sier Herren: Hold tilbake din stemme fra gråt og dine øyne fra tårer; for ditt arbeid skal bli belønnet, sier Herren; og de skal komme tilbake fra fiendens land.
  • Luk 24:17 : 17 Og han sa til dem: Hva er det dere snakker om mens dere går, og ser så triste ut?
  • Apg 21:13 : 13 Da svarte Paulus: Hva gjør dere, gråter og knuser hjertet mitt? Jeg er rede ikke bare til å bli bundet, men også til å dø i Jerusalem for navnet til Herren Jesus.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    14Da hun hadde sagt dette, snudde hun seg og så Jesus stå der, men hun visste ikke at det var Jesus.

    15Jesus sa til henne: Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem leter du etter? Hun trodde det var gartneren og sa til ham: Herre, hvis du har tatt ham bort, si hvor du har lagt ham, så skal jeg ta ham.

    16Jesus sa til henne: Maria. Da snudde hun seg og sa til ham på hebraisk: Rabboni! — det betyr Mester.

  • 85%

    1Tidlig den første dagen i uken kom Maria Magdalena til graven mens det ennå var mørkt, og hun så at steinen var tatt bort fra graven.

    2Da løp hun og kom til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus elsket, og sa til dem: De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.

    3Peter gikk da ut sammen med den andre disippelen, og de gikk til graven.

  • 82%

    9For de hadde ennå ikke forstått Skriften, at han måtte stå opp fra de døde.

    10Disiplene dro da hjem igjen.

    11Men Maria sto utenfor graven og gråt. Mens hun gråt, bøyde hun seg ned og så inn i graven,

    12og hun så to engler i hvite klær sitte der Jesu kropp hadde ligget, en ved hodet og en ved føttene.

  • 79%

    31Jødene som var med henne i huset og trøstet henne, så at Maria raskt reiste seg og gikk ut. De fulgte etter henne, i den tro at hun skulle gå til graven for å gråte der.

    32Da Maria kom dit Jesus var, og så ham, kastet hun seg ned for føttene hans og sa: Herre, hvis du hadde vært her, ville ikke broren min ha dødd.

    33Da Jesus så henne gråte, og jødene som var med henne, gråt også, ble han dypt rørt og opprørt i sin ånd.

    34Han sa: Hvor har dere lagt ham? De sa til ham: Herre, kom og se.

    35Jesus gråt.

  • 78%

    5Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: Frykt ikke, for jeg vet at dere søker Jesus, han som ble korsfestet.

    6Han er ikke her; for han er stått opp, slik han sa. Kom og se stedet hvor Herren lå.

    7Og gå fort og si til disiplene hans: Han er stått opp fra de døde; og se, han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere se ham. Se, jeg har sagt dere det.

    8Og de skyndte seg bort fra graven med frykt og stor glede, og løp for å fortelle det til hans disipler.

  • 77%

    10Hun gikk og fortalte det til dem som hadde vært sammen med ham, mens de sørget og gråt.

    11Men da de hørte at han levde og at hun hadde sett ham, trodde de det ikke.

  • 77%

    2Tidlig om morgenen, den første dagen i uken, kom de til graven da solen var stått opp.

    3De spurte hverandre: Hvem skal rulle bort steinen fra inngangen til graven for oss?

    4Men da de så opp, la de merke til at steinen allerede var rullet bort, for den var veldig stor.

    5Da de gikk inn i graven, så de en ung mann sitte på høyre side, kledd i en hvit kappe; og de ble forundret.

    6Men han sa til dem: Vær ikke forundret! Dere leter etter Jesus fra Nasaret, han som ble korsfestet. Han er oppstått, han er ikke her. Se stedet hvor de la ham!

    7Men gå og si til hans disipler og Peter: Han går foran dere til Galilea. Der skal dere få se ham, slik han sa til dere.

    8De gikk ut og flyktet fra graven, skjelvende og fylt av forundring. De sa ingenting til noen, for de var redde.

  • 76%

    5De ble forferdet og bøyde ansiktene mot jorden, og mennene sa til dem: Hvorfor leter dere etter den levende blant de døde?

    6Han er ikke her, men han er oppstått; husk hvordan han talte til dere mens han ennå var i Galilea,

  • 18Maria Magdalena gikk og fortalte disiplene: Jeg har sett Herren, og at han hadde sagt dette til henne.

  • 75%

    1Men på den første dag i uken, veldig tidlig om morgenen, kom de til graven med de velluktende urtene de hadde forberedt.

    2Og de fant steinen rullet bort fra graven.

    3Da de gikk inn, fant de ikke Herrens, Jesu, kropp.

  • 73%

    22Dessuten har noen kvinner blant oss forskrekket oss; de var tidlig ved graven,

    23og da de ikke fant hans kropp, kom de tilbake med opplysning om at de også hadde sett et syn av engler som sa at han lever.

    24Noen av dem som var med oss gikk til graven, og de fant det slik som kvinnene hadde sagt; men han så de ikke.

  • 47Maria Magdalena og Maria, Joses mor, så hvor han ble lagt.

  • 55Kvinnene som hadde fulgt med ham fra Galilea, fulgte etter, og de så graven og hvordan kroppen hans var lagt.

  • 72%

    37Men de ble skremt og redde, og tenkte at de så en ånd.

    38Og han sa til dem: Hvorfor er dere bekymret, og hvorfor oppstår det tvil i hjertene deres?

  • 12Men Peter reiste seg og løp til graven; og da han bøyde seg ned og så inn, så han lintøyet lagt der alene, og han dro hjem undrende over det som hadde skjedd.

  • 60og la det i sin egen nye grav som var hogget ut i klippen. Han rullet en stor stein foran inngangen til graven og gikk derfra.

  • 72%

    5Han bøyde seg ned og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn.

    6Simon Peter kom også etter ham, og han gikk inn i graven og så linklærne ligge der,

  • 72%

    52Alle gråt og sørget over henne, men han sa: Gråt ikke! Hun er ikke død, men sover.

    53De lo av ham, for de visste at hun var død.

  • 2Og se, det ble et stort jordskjelv; for en Herrens engel steg ned fra himmelen, kom og rullet steinen bort, og satt på den.

  • 17Og han sa til dem: Hva er det dere snakker om mens dere går, og ser så triste ut?

  • 13og sa: Si at disiplene hans kom om natten og stjal ham bort mens vi sov.