Jona 1:11

Norsk oversettelse av ASV1901

Så sa de til ham: Hva skal vi gjøre med deg, for at havet skal bli rolig for oss? For havet ble mer og mer stormfullt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 6:2-3 : 2 Og filistrene kalte til seg prestene og spåmennene og sa: Hva skal vi gjøre med Herrens ark? Vis oss hvordan vi skal sende den tilbake til sitt sted. 3 De svarte: Hvis dere sender bort Israels Guds ark, må dere ikke sende den tom, men gi ham for enhver pris et botsoffer. Da skal dere bli helbredet, og det skal bli kjent hvorfor hans hånd ikke har blitt fjernet fra dere.
  • 2 Sam 21:1-6 : 1 Det var hungersnød i Davids dager i tre år på rad. David søkte Herren, og Herren sa: Det er på grunn av Saul og hans blodige hus, fordi han drepte gibeonittene. 2 Kongen kalte på gibeonittene og sa til dem (gibeonittene var ikke av Israels barn, men av restene av amorittene; og Israels barn hadde sverget til dem, men Saul forsøkte å drepe dem i sin iver for Israels og Judas barn), 3 og David sa til gibeonittene: Hva kan jeg gjøre for dere? Hvordan kan jeg gjøre soning, slik at dere velsigner Herrens arv? 4 Og gibeonittene sa til ham: Vi har ingen skyld i sølv eller gull mellom oss og Saul eller hans hus; heller ikke er det opp til oss å drepe noen mann i Israel. Han sa: Hva dere enn sier, det vil jeg gjøre for dere. 5 De sa til kongen: Den mannen som utslettet oss, og som planla å ødelegge oss fra å bli værende i noen av Israels grenser, 6 la sju menn av hans etterkommere bli overlevert til oss, og vi vil henge dem opp for Herren i Saul, Herrens utvalgtes hjemby, Gibeah. Og kongen sa: Jeg vil gi dem til dere.
  • 2 Sam 24:11-13 : 11 Da David sto opp om morgenen, kom Herrens ord til profeten Gad, Davids seer, og sa: 12 Gå og snakk til David: Så sier Herren: Jeg gir deg tre muligheter; velg en av dem, så jeg kan gjøre det mot deg. 13 Gad kom til David og fortalte ham dette, og sa: Skal det komme sju års hungersnød over ditt land? Eller vil du flykte tre måneder for fiendene dine mens de forfølger deg? Eller skal det være tre dager med pest i landet ditt? Overvei nå, og bestem hva svar jeg skal gi til ham som sendte meg.
  • Mika 6:6-7 : 6 Hvordan skal jeg komme fram for Herren og bøye meg for Gud i det høye? Skal jeg komme fram for ham med brennoffer, med kalver som er ett år gamle? 7 Vil Herren ha behag i tusenvis av værer eller ti tusen elver av olje? Skal jeg gi min førstefødte for min synd, mitt eget kjøtts frukt for min sjels synd?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Jona 1:12-16
    5 vers
    91%

    12Han sa til dem: Ta meg opp og kast meg i havet, da vil havet bli rolig for dere. For jeg vet at det er på grunn av meg denne store stormen har kommet over dere.

    13Mennene rodde likevel hardt for å komme tilbake til land, men de klarte det ikke, for havet ble mer og mer stormfullt mot dem.

    14Derfor ropte de til Herren og sa: Vi ber deg, Herre, la oss ikke gå under for denne mannens liv, og legg ikke uskyldig blod på oss, for du, Herre, har gjort som det har behaget deg.

    15Så tok de Jona og kastet ham i havet, og havet sluttet med sitt raseri.

    16Da fryktet mennene Herren meget, og de ofret et offer til Herren og gjorde løfter.

  • Jona 1:3-10
    8 vers
    86%

    3Men Jona reiste seg for å flykte til Tarsis bort fra Herrens åsyn. Han dro ned til Jaffa, fant et skip som skulle til Tarsis, betalte billetten og gikk om bord for å dra med dem til Tarsis, bort fra Herrens åsyn.

    4Men Herren sendte en mektig vind over havet, og det ble en voldsom storm på havet, så skipet holdt på å brytes i stykker.

    5Sjømennene ble redde, og ropte hver til sin gud, og kastet varene som var på skipet, over bord for å lette det. Men Jona hadde gått ned i skipets innerste deler og lå der og sov tungt.

    6Da kom skipsføreren til ham og sa: Hva mener du med å sove sånn? Stå opp, kall på din Gud! Kanskje Gud vil tenke på oss, slik at vi ikke går under.

    7Og de sa til hverandre: Kom, la oss kaste lodd, så vi kan få vite hvem som er årsaken til denne ulykken som har rammet oss. Så kastet de lodd, og loddet falt på Jona.

    8Da sa de til ham: Fortell oss, vi ber deg, for hvis skyld denne ulykken har rammet oss. Hva er ditt yrke? Hvor kommer du fra? Hva er ditt land, og av hvilket folk er du?

    9Han sa til dem: Jeg er en hebreer, og jeg frykter Herren, himmelens Gud, som har skapt havet og det tørre land.

    10Da ble mennene svært redde og sa til ham: Hva er det du har gjort? For mennene visste at han flyktet bort fra Herrens åsyn, fordi han hadde fortalt dem det.

  • Matt 8:24-27
    4 vers
    80%

    24Og se, det oppstod en voldsom storm på sjøen, slik at båten dekket av bølgene; men han sov.

    25Disiplene gikk da bort og vekket ham og sa: Herre, frels oss, vi går under!

    26Han sa til dem: Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Så reiste han seg og talte myndig til vindene og sjøen, og det ble blikk stille.

    27Mennene undret seg og sa: Hva slags mann er dette, at til og med vindene og sjøen lyder ham?

  • Luk 8:23-25
    3 vers
    79%

    23Mens de seilte, sovnet han, og en storm kastet seg over innsjøen, slik at de begynte å ta vann og var i fare.

    24De gikk da bort og vekket han opp og sa: Mester, mester, vi omkommer! Han reiste seg, truet vinden og bølgene, og de la seg, og det ble stille.

    25Han sa til dem: Hvor er deres tro? I frykt og undring sa de til hverandre: Hvem er han, som selv vinden og vannet adlyder?

  • Mark 4:37-41
    5 vers
    79%

    37En stor storm av vind oppsto, og bølgene slo inn i båten, slik at den ble fylt.

    38Men han lå bak i båten og sov på puten, og de vekket ham og sa til ham: Mester, bryr du deg ikke om at vi går under?

    39Han reiste seg, truet vinden, og sa til sjøen: Fred, vær stille. Vinden la seg, og det ble en dyp ro.

    40Og han sa til dem: Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ikke tro?

    41De ble grepet av stor frykt og sa til hverandre: Hvem er da dette, som både vinden og havet adlyder ham?

  • Sal 107:28-30
    3 vers
    78%

    28Da roper de til Herren i sin nød, og han fører dem ut av deres trengsler.

    29Han gjør stormen til stillhet, så bølgene klamrer seg fast.

    30Da gleder de seg fordi de er rolige; så fører han dem til den havn de ønsker.

  • Joh 6:18-19
    2 vers
    77%

    18Sjøen begynte å gå høyt, for det blåste en sterk vind.

    19Da de hadde rodd omtrent 25 eller 30 stadier, så de Jesus gå på sjøen, nærme seg båten, og de ble redde.

  • Apg 27:39-41
    3 vers
    76%

    39Da det ble dag, kjente de ikke igjen landet, men de så en bukt med en strand, og de planla å sette skipet på land der om mulig.

    40De kappet derfor ankrene og lot dem falle i sjøen, samtidig løsnet de roretauene, heiste fokkeseilet til vinden og satte kursen mot stranden.

    41Men de støtte på et sted der to hav strømmet sammen, og de kjørte skipet på grunn. Forskibet satt fast og kunne ikke beveges, mens akterskipet brøt opp under bølgenes vold.

  • Sal 107:25-26
    2 vers
    76%

    25For han taler, og hever stormvinden, som løfter opp bølgene.

    26De stiger opp til himmelen, synker ned til dypet: deres sjel smelter bort på grunn av nød.

  • Matt 14:32
    76%

    32Da de kom inn i båten, stilnet vinden.

  • Apg 27:17-18
    2 vers
    76%

    17Etter å ha heist den opp, brukte de tauverk for å sikre skipet og fryktet for å bli drevet mot Syrteskjeret, senket de seilet, og slik ble vi drevet av gårde.

    18Da stormen raste voldsomt, begynte de neste dag å kaste lasten over bord.

  • Apg 27:13-15
    3 vers
    75%

    13Da sørvinden blåste mildt, trodde de at de hadde oppnådd det de ønsket, så de heiste anker og seilte tett langs Kreta.

    14Men kort etter slo en voldsom vind fra nordøst, kalt Euraquilo, ned på oss.

    15Da skipet ble tatt av vinden og ikke kunne holde kursen, gav vi etter og ble drevet av gårde.

  • Matt 14:24
    75%

    24Båten var nå langt fra land, og den ble presset av bølgene, for vinden var i mot.

  • Apg 27:29-30
    2 vers
    74%

    29I frykt for å bli kastet på klippene slapp de fire ankre fra hekken og ønsket at det skulle bli dag.

    30Mens sjømennene forsøkte å rømme fra skipet og hadde firet livbåten ned i sjøen under påskudd av å skulle slippe ankre fra forstavnen,

  • Matt 14:26
    73%

    26Da disiplene så ham gå på sjøen, ble de forferdet og sa: Det er et spøkelse! Og de skrek av frykt.

  • Matt 14:30
    73%

    30Men da han så stormen, ble han redd; og begynte å synke, og ropte: Herre, frels meg!

  • 2 Mos 15:10
    73%

    10Du blåste med din vind, havet dekket dem: De sank som bly i de mektige vannene.

  • Mark 6:51
    73%

    51Han gikk om bord i båten til dem, og vinden stilnet. Og de var meget forundret.

  • Sal 89:9
    72%

    9Du hersker over havets stolthet; når bølgene reiser seg, stiller du dem.

  • Sal 65:7
    72%

    7du som stiller havets brusing, bølgenes larm og folkenes opprør.