Verse 9

Og Ussia fikk Jotam; og Jotam fikk Akas; og Akas fikk Hiskia.

Other Translations

Referenced Verses

  • 2 Kong 15:7 : 7 Så la Asarja seg til hvile hos sine fedre, og de begravde ham med hans fedre i Davids by, og Jotam, hans sønn, ble konge etter ham.
  • 2 Kong 15:32-16:20 : 32 I det andre året av Pekah, sønn av Remalia, kongen av Israel, begynte Jotam, sønn av Ussia, kongen av Juda, å regjere. 33 Han var femtjue år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i seksten år i Jerusalem. Hans mor het Jerusa og var datter av Sadok. 34 Han gjorde det som var rett i Herrens øyne; han handlet slik som hans far Ussia hadde gjort. 35 Men de høye offerstedene ble ikke fjernet. Folket fortsatte å ofre og brenne røkelse på de høye stedene. Han bygde øvre porten til Herrens hus. 36 De andre hendelsene i Jotams liv, og alt han gjorde, er skrevet i krønikene om Judas konger. 37 I de dager begynte Herren å sende Rezin, kongen av Syria, og Pekah, sønn av Remalia, mot Juda. 38 Jotam la seg til hvile hos sine fedre og ble begravet med sine fedre i Davids by, hans far, og Ahas, hans sønn, ble konge etter ham. 1 I det syttende året av Pekah, Remaljas sønn, begynte Ahas, sønn av Jotam, Judas konge, å regjere. 2 Ahas var tjue år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte seksten år i Jerusalem. Han gjorde ikke det som var rett i Herrens, hans Guds, øyne, slik som David, hans far. 3 Men han fulgte i Israels kongers spor. Han lot til og med sin sønn gå gjennom ilden, i henhold til de avskyelige skikkene hos de folkene som Herren hadde drevet bort for Israels barn. 4 Han ofret og brente røkelse på haugene, på høydene og under hvert grønt tre. 5 Da dro Resin, Syrias konge, og Pekah, Remaljas sønn, Israels konge, opp til Jerusalem for å føre krig. De omringet Ahas, men klarte ikke å overvinne ham. 6 På den tiden tok Resin, Syrias konge, Elat tilbake til Syria og drev jødene bort fra Elat. Syrerne kom deretter til Elat hvor de ble boende til denne dag. 7 Så sendte Ahas budbringere til Tiglat-Pileser, Assyrias konge, og sa: Jeg er din tjener og din sønn. Kom opp, og redd meg fra kongen av Syria og kongen av Israel, som har reist seg mot meg. 8 Ahas tok sølvet og gullet som fantes i Herrens hus og i skattene i kongens hus, og sendte det som en gave til Assyrias konge. 9 Og Assyrias konge lyttet til ham. Assyrias konge dro opp mot Damaskus, tok det og førte folket der i fangenskap til Kir, og drepte Resin. 10 Kong Ahas dro til Damaskus for å møte Tiglat-Pileser, Assyrias konge, og han så alteret som var i Damaskus. Da sendte kong Ahas tegninger og beskrivelse av alteret til presten Uria, slik det var laget. 11 Presten Uria bygde et alter i tråd med alt Ahas hadde sendt fra Damaskus, og Uria laget det til kong Ahas kom tilbake fra Damaskus. 12 Da kongen kom tilbake fra Damaskus, så han alteret. Han nærmet seg det og ofret der. 13 Han brente sitt brennoffer og sitt matoffer, helte ut sitt drikkoffer, og stenket blodet fra sine fredsofre på alteret. 14 Det bronsene alteret som sto foran Herren, flyttet han fra forsiden av tempelet, fra plassen mellom sitt eget alter og Herrens hus, og satte det på nordsiden av sitt alter. 15 Kong Ahas befalte presten Uria og sa: På det store alteret skal du brenne morgenens brennoffer og kveldens matoffer, kongens brennoffer og hans matoffer, sammen med brennoffrene fra hele folket i landet, og deres matoffer og drikkoffer. Stenk alt blodet fra brennofferet og fra slaktofferet der, men bronsene alteret skal være til meg å søke råd ved. 16 Presten Uria gjorde alt som kong Ahas hadde befalt. 17 Kong Ahas fjernet panelene fra soklene, tok bort fatet fra dem, og flyttet sjøen fra bronsene oksene som sto under det, og satte det på et gulv av stein. 18 Den tildekkede overgangen på sabbaten som var bygd i tempelet og kongens ytre inngang, flyttet han til Herrens hus, av hensyn til Assyrias konge. 19 Alt det andre Ahas gjorde, står det ikke skrevet i krønikenes bok om Judas konger? 20 Ahas ble lagt til hvile med sine fedre og ble gravlagt med sine fedre i Davids by. Hiskia, hans sønn, ble konge etter ham.
  • 2 Kong 18:1-9 : 1 I det tredje året av Hosea, sønn av Ela, kongen av Israel, begynte Hiskia, sønn av Akas, kongen av Juda, å regjere. 2 Han var tjuefem år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i tjuefem år i Jerusalem. Hans mor het Abi, datter av Sakarja. 3 Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik som David, hans far, hadde gjort. 4 Han fjernet offerhaugene, knuste steinstøttene og hogg ned Asjera. Han knuste også den kobberslangen som Moses hadde laget, for inntil da hadde israelittene brent røkelse til den; den ble kalt Nehusjtan. 5 Han stolte på Herren, Israels Gud. Etter ham var det ingen som ham blant alle kongene i Juda, heller ikke blant dem som var før ham. 6 Han holdt fast ved Herren; han vek ikke fra å følge ham, men holdt hans bud, som Herren hadde gitt Moses. 7 Herren var med ham; hvor han enn dro ut, hadde han framgang. Han gjorde opprør mot kongen av Assyria og tjente ham ikke. 8 Han slo filisterne helt til Gaza og grensene der, fra vakttårnet til den befestede byen. 9 I det fjerde året av kong Hiskia, som var det syvende året av Hosea, sønn av Ela, kongen av Israel, kom Salmanassar, kongen av Assyria, opp mot Samaria og beleiret det. 10 Etter tre år inntok de byen; i det sjette året av Hiskia, som var det niende året av Hosea, kongen av Israel, ble Samaria inntatt. 11 Kongen av Assyria førte Israel i eksil til Assyria, og satte dem i Halah, ved elven Habor, elven Gozan, og i medernes byer. 12 For de hadde ikke adlydt Herrens, deres Guds, røst, men overtrådt hans pakt, alt det Moses, Herrens tjener, hadde befalt, og ville ikke høre eller gjøre det. 13 I det fjortende året av kong Hiskia kom Sankerib, kongen av Assyria, opp mot alle de befestede byene i Juda og tok dem. 14 Hiskia, kongen av Juda, sendte bud til kongen av Assyria i Lakisj og sa: Jeg har syndet. Så trekk deg bort fra meg; jeg vil bære det du legger på meg. Kongen av Assyria påla Hiskia, kongen av Juda, tre hundre talenter sølv og tretti talenter gull. 15 Hiskia ga ham alt sølvet som ble funnet i Herrens hus og i skattkammeret i kongens hus. 16 På den tiden skar Hiskia av gullet på dørene i Herrens tempel og på søylene som han selv hadde belagt med gull, og ga det til kongen av Assyria. 17 Kongen av Assyria sendte Tartan, Rab-Saris og Rabshake fra Lakisj til kong Hiskia med en stor hær til Jerusalem. De dro opp og kom til Jerusalem, og da de kom opp, stilte de seg ved vannledningen fra den øvre dammen, som ligger ved veien til blekervollen. 18 Da de ropte til kongen, gikk Eljakim, sønn av Hilkia, som var over hoffet, og skriveren Sjebna og Joah, sønn av Asaf, historieskriveren, ut til dem. 19 Rabshake sa til dem: Si nå til Hiskia: Så sier den store kongen, Assyrias konge: Hva er det for en tillit du har? 20 Du sier (men det er tomme ord): 'Det er råd og styrke til krigen.' Hvem stoler du på siden du har gjort opprør mot meg?
  • 1 Krøn 3:11-13 : 11 Joram hans sønn, Akasja hans sønn, Joasj hans sønn. 12 Amasja hans sønn, Asarja hans sønn, Jotam hans sønn. 13 Akas hans sønn, Hiskia hans sønn, Manasse hans sønn.
  • 2 Krøn 26:21 : 21 Kong Ussia var spedalsk til dagen for sin død, og han bodde i et eget hus, som en spedalsk, for han var utelukket fra Herrens hus. Jotam, hans sønn, var over kongens hus og dømte folket i landet.
  • 2 Krøn 27:1-29:32 : 1 Jotam var tjuetre år gammel da han ble konge, og han regjerte seksten år i Jerusalem. Hans mor het Jerusja, datter av Sadok. 2 Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, slik hans far Ussia hadde gjort, men han gikk ikke inn i Herrens tempel. Folket oppførte seg likevel dårlig. 3 Han bygde den øvre porten til Herrens hus, og på Ofels muren bygde han mye. 4 Han bygde også byer i Juda-fjellene, og i skogene bygde han borger og tårn. 5 Han kjempet også mot kongen av ammonittene og seiret over dem. Ammonittene ga ham samme år hundre talenter sølv, ti tusen kor hvete og ti tusen bygg. Det samme ga ammonittene ham i det andre og tredje året. 6 Slik ble Jotam mektig, fordi han levde rett for Herren sin Gud. 7 Resten av Jotams gjerninger, alle hans kriger og hans vei, er skrevet i boken om Israels og Judas konger. 8 Han var tjuefem år gammel da han ble konge, og regjerte seksten år i Jerusalem. 9 Så sovnet Jotam hos sine fedre, og de gravla ham i Davids by. Hans sønn Akas ble konge etter ham. 1 Ahas var tjue år gammel da han begynte å regjere, og han regjerte i seksten år i Jerusalem. Han gjorde ikke det som var rett i Herrens øyne, som David hans far. 2 Han fulgte i fotsporene til kongene av Israel og lagde også støpte bilder for Ba'alene. 3 Videre brente han røkelse i Hinnoms sønns dal, og brente sine barn i ilden, i henhold til de motbydelige skikkene til de nasjonene som Herren hadde drevet ut foran Israels barn. 4 Og han ofret og brente røkelse på offerhaugene, på høydedragene og under hvert grønt tre. 5 Derfor overga Herren hans Gud ham i hendene til Syrias konge, som slo ham og tok med seg en stor mengde fanger til Damaskus. Han ble også overgitt i hendene til Israels konge, som slo ham med et stort nederlag. 6 For Pekah, Remaljas sønn, drepte i Juda hundre og tjue tusen på en dag, alle tapre menn, fordi de hadde forlatt Herren, deres fedres Gud. 7 Zikri, en mektig mann av Efraim, drepte Maaseja, kongens sønn, Azrikam, lederen av kongens hus, og Elkana, som var nest etter kongen. 8 Israels barn bortførte også to hundre tusen av sine brødre som fanger, kvinner, sønner og døtre, og tok en stor mengde bytte fra dem, og førte byttet til Samaria. 9 Men en profet for Herren ved navn Oded var der. Han gikk ut for å møte hæren som kom til Samaria og sa til dem: «Se, fordi Herren, deres fedres Gud, var vred på Juda, overga han dem i deres hender. Men dere har drept dem i en raseri som har nådd til himmelen.» 10 Nå planlegger dere å holde Judas og Jerusalems barn som slaver og slavekvinner hos dere. Men har ikke dere også overtredelser mot Herren deres Gud? 11 Hør derfor på meg og send de fangene tilbake som dere har tatt fra deres brødre, for Herrens brennende vrede er over dere. 12 Da reiste noen av høvdingene blant Efraims barn seg, Azarja, Johanans sønn, Berekja, Meshillemots sønn, Jehizkiah, Shallums sønn, og Amasa, Hadlais sønn, mot dem som kom tilbake fra krigen. 13 De sa til dem: «Dere skal ikke føre fangene hit, for dere planlegger det som vil bringe overtredelse mot Herren over oss, legge til våre synder og overtredelser, for vår skyld er stor, og det er brennende vrede mot Israel.» 14 Så de væpnede mennene forlot fangene og byttet foran høvdingene og hele forsamlingen. 15 De mennene som ble nevnt ved navn reiste seg, tok fangene, kledde alle som var nakne blant dem med byttet, gav dem klær, sko, mat og drikke, salvet dem, og bar alle de svake på eslene sine, og førte dem til Jeriko, palmenes by, til deres brødre. Så vendte de tilbake til Samaria. 16 På den tiden sendte kong Ahas bud til Assyrias konger for å få hjelp. 17 For edomittene hadde igjen kommet og slått Juda og ført bort fanger. 18 Filisterne hadde også invadert byene i lavlandet og Sør-Juda, tatt Bet-Sjemesj, Ajalon, Gederot, og Soko med dets landsbyer, Timna med dens landsbyer, Gimso og dens landsbyer, og de bosatte seg der. 19 For Herren ydmyket Juda på grunn av kong Ahas av Israel, fordi han hadde handlet frekt i Juda og pådratt seg stor overtredelse mot Herren. 20 Tilgath-Pilneser, kongen av Assyria, kom imot ham, og plaget ham, men styrket ham ikke. 21 For Ahas tok ut en andel fra Herrens hus, fra kongens hus og fra lederne, og ga det til Assyrias konge, men det hjalp ham ikke. 22 I hans nød syndet han enda mer mot Herren, denne samme kong Ahas. 23 For han ofret til gudene i Damaskus, som hadde slått ham. Han sa: «Fordi guden til syrernes konger har hjulpet dem, vil jeg også ofre til dem, så de kan hjelpe meg.» Men de ble hans fall og hele Israels fall. 24 Ahas samlet alle redskapene fra Guds hus og hogg dem i stykker, stengte dørene til Herrens hus, og laget seg altere på hvert hjørne av Jerusalem. 25 I hver by i Juda laget han offerhauger for å brenne røkelse til andre guder og vakte Herrens, deres fedres Guds, vrede. 26 Resten av hans gjerninger og alle hans veier, fra først til sist, er skrevet i boka om Judas og Israels konger. 27 Ahas ble lagt til sine fedre, og de begravde ham i byen, i Jerusalem, for de førte ham ikke til Israels kongers graver. Hiskia, hans sønn, ble konge etter ham. 1 Hiskia begynte å regjere da han var tjuefem år gammel, og han regjerte i Jerusalem i tjue ni år. Hans mor het Abia, datter av Sakarja. 2 Han gjorde det som var rett i Herrens øyne, helt som hans far David hadde gjort. 3 I det første året av sitt styre, den første måneden, åpnet han dørene til Herrens hus og reparerte dem. 4 Han brakte inn prestene og levittene, og samlet dem på den åpne plassen i øst, 5 og sa til dem: Hør på meg, dere levitter! Nå skal dere hellige dere selv og hellige Herrens hus, deres fedres Gud, og fjern all urenheten fra det hellige stedet. 6 For våre fedre har falt fra, og gjort det som var ondt i Herrens, vår Guds øyne. De har forlatt ham og vendt ansiktet bort fra Herrens bolig og vendt ryggen til. 7 De har også stengt dørene til forhallen, slukket lampene, og har verken brent røkelse eller ofret brennoffer i det hellige stedet for Israels Gud. 8 Derfor har Herrens vrede kommet over Juda og Jerusalem, og han har overgitt dem til forvirring, frykt og spott, som dere ser med egne øyne. 9 For se, våre fedre har falt for sverdet, og våre sønner, døtre og koner er i fangenskap på grunn av dette. 10 Nå har jeg i hjertet å inngå en pakt med Herren, Israels Gud, så hans brennende vrede skal vende seg bort fra oss. 11 Mine sønner, vær ikke nå sløve, for Herren har valgt dere til å stå for hans ansikt, tjene ham og bringe offer. 12 Da sto levittene fram: Mahat, Amassais sønn, Joel, Asarjas sønn, av kahatittenes sønner; og av merarittenes sønner Kish, Abdis sønn, og Asarja, Jehallels sønn; og av Gersjons sønner Joah, Simmas sønn, og Eden, Joahs sønn; 13 og av Elisafans sønner: Simri og Jeuel; og av Asafs sønner: Sakarja og Mattanja; 14 og av Hemans sønner: Jehuel og Sjimea; og av Jedutuns sønner: Sjemaja og Ussiel. 15 De samlet sine brødre, helliget seg selv og gikk inn for å rense Herrens hus etter kongens befaling og Herrens ord. 16 Prestene gikk inn i det indre av Herrens hus for å rense det, og alt det urene som de fant i Herrens tempel, brakte de ut til forgården av Herrens hus. Levittene tok det og bar det ut til Kedron-dalen. 17 De begynte den første dagen i den første måneden å hellige, og den åttende dagen i måneden kom de til Herrens forgård. De helliget Herrens hus i åtte dager, og på den sekstende dagen i den første måneden var de ferdige. 18 Så gikk de inn til kong Hiskia og sa: Vi har renset hele Herrens hus, brennofferalteret med alle dets redskaper, og skuebrødsbordet med alle dets redskaper. 19 Videre har vi forberedt og helliget alle de redskapene som kong Akas hadde forkastet under sitt frafall, og se, de står foran Herrens alter. 20 Tidlig neste morgen samlet kong Hiskia byens fyrster og dro opp til Herrens hus. 21 De tok med seg sju okser, sju værer, sju lam og sju geitebukker for et syndoffer for kongeriket, helligdommen og Juda. Han befalte prestene, Arons sønner, å ofre dem på Herrens alter. 22 De slaktet oksene, og prestene tok imot blodet og sprutet det på alteret. Så drepte de værene og sprutet blodet på alteret. De drepte også lammene og sprutet blodet på alteret. 23 De brakte geitebukkene fram som et syndoffer foran kongen og forsamlingen, og de la hendene på dem. 24 Prestene slaktet dem og brakte deres blod som syndoffer på alteret for å gjøre soning for hele Israel. For kongens befaling lød at brennofferet og syndofferet skulle bringes for hele Israel. 25 Han stilte levittene i Herrens hus med cymbaler, harper og lyrer i samsvar med befalingene fra David, kongens ordøseer Gad og profeten Natan. For befalingen var fra Herren gjennom hans profeter. 26 Levittene sto med Davids instrumenter, og prestene med trompeter. 27 Hiskia befalte å ofre brennofferet på alteret, og samtidig som brennofferet begynte, startet sangen til Herren og trompetene, med musikken til Israels konge David. 28 Hele forsamlingen tilba, sangerne sang, og trompetene lød; alt fortsatte til brennofferet var fullført. 29 Da brennofferet var fullført, knelte kongen og alle med ham i tilbedelse. 30 Kongen Hiskia og fyrstene befalte levittene å synge lovsanger til Herren med Davids og seeren Asafs ord. De sang lovsanger med glede, bøyde seg og tilba. 31 Så talte Hiskia: Nå har dere helliget dere for Herren; kom nær og bring ofre og takkeofre til Herrens hus. Forsamlingen brakte så ofre og takkeofre, og de som var villige, kom med brennoffer. 32 Antallet brennoffer som forsamlingen brakte, var sytti okser, hundre værer og to hundre lam. Alt dette var brennoffer til Herren.
  • Jes 7:1-9 : 1 I de dager da Ahas, sønn av Jotam, sønn av Ussia, var konge i Juda, dro Resin, kongen av Syria, og Pekah, sønn av Remalja, kongen av Israel, opp til Jerusalem for å føre krig mot det, men de kunne ikke beseire det. 2 Da det ble fortalt til Davids hus at Syria hadde forbundet seg med Efraim, skalv hjertet hans og hjertet til folket hans, som trærne i skogen skjelver i vinden. 3 Da sa Herren til Jesaja: Gå ut for å møte Ahas, du og din sønn Sje'ar-Jasjub, ved enden av vannledningen fra den øvre dammen, på veien til vaskeplassen. 4 Og si til ham: Vær på vakt og hold deg rolig; frykt ikke, og la ikke hjertet ditt svikte på grunn av disse to halerne av rykende fakler, på grunn av den voldsomme vreden til Resin fra Syria og sønnen av Remalja. 5 Fordi Syria, Efraim og Remaljas sønn har lagt en ond plan mot deg, og sagt: 6 La oss dra opp mot Juda og skremme det, og gjøre et brudd der for oss selv, og sette opp en konge i midten av det, nemlig Tab'eels sønn; 7 slik sier Herren Gud: Det skal ikke skje, og det skal ikke skje. 8 For hodet til Syria er Damaskus, og hodet til Damaskus er Resin; og om sekstifem år skal Efraim bli knust, slik at det ikke lenger er et folk. 9 Og hodet til Efraim er Samaria, og hodet til Samaria er Remaljas sønn. Hvis dere ikke tror, vil dere ikke bli stående fast. 10 Og Herren talte igjen til Ahas og sa: 11 Be om et tegn fra Herren din Gud; be enten i dypet eller i høyden. 12 Men Ahas sa: Jeg vil ikke be, og jeg vil ikke friste Herren. 13 Og han sa: Hør nå, Davids hus! Er det for lite for dere å trette mennesker, så dere også vil trette min Gud?
  • Jes 36:1-9 : 1 Det skjedde i det fjortende året av kong Hiskias regjering, at kong Sankerib fra Assyria kom opp imot alle de befestede byene i Juda og inntok dem. 2 Kongen av Assyria sendte Rabshake fra Lakisj til Jerusalem til kong Hiskia med en stor hær. Han stilte seg ved vannledningen fra den øvre dammen, på veien til vaskeplassene. 3 Da kom Eliakim, sønn av Hilkia, som var over palasset, og statsskriveren Sjebna og kronikøren Joah, sønn av Asaf, ut til ham. 4 Rabshake sa til dem: Si til Hiskia: Så sier den store kongen, kongen av Assyria: Hva er det du stoler på? 5 Du sier at dine råd og din styrke for krigen bare er tomme ord; nå, hvem er det du stoler på, siden du har gjort opprør mot meg? 6 Se, du stoler på denne knekte rørstokken, Egypt! Hvis noen støtter seg på den, vil den gå inn i hånden og gjennombore den. Slik er farao, kongen av Egypt, for alle som stoler på ham. 7 Men hvis du sier til meg: Vi stoler på Herren vår Gud, er ikke det han hvis høyder og altere Hiskia har revet ned, og sagt til Juda og Jerusalem: Dere skal tilbe foran dette alteret? 8 Så gi derfor løfter til min herre kongen av Assyria, så skal jeg gi deg to tusen hester, hvis du kan sette ryttere på dem. 9 Hvordan kan du vende bort ansiktet til en av de minste kapteinene blant min herres tjenere, og sette din lit til Egypt for vogner og ryttere? 10 Har jeg nå kommet opp uten Herren mot dette landet for å ødelegge det? Herren sa til meg: Gå opp mot dette landet, og ødelegg det. 11 Da sa Eliakim, Sjebna og Joah til Rabshake: Vi ber deg, tal til dine tjenere på arameisk, for vi forstår det, og tal ikke til oss på judeisk så folket på muren hører det. 12 Men Rabshake sa: Har min herre sendt meg til din herre og til deg for å tale disse ordene? Har han ikke sendt meg til mennene som sitter på muren, for å spise sitt eget skitt og drikke sitt eget vann sammen med dere? 13 Da stod Rabshake og ropte med høy røst på judeisk: Hør ordene fra den store kongen, kongen av Assyria. 14 Så sier kongen: La ikke Hiskia bedra dere, for han vil ikke kunne redde dere. 15 La ikke Hiskia få dere til å stole på Herren ved å si: Herren vil sannelig frelse oss; denne byen skal ikke gis i hendene på kongen av Assyria. 16 Lytt ikke til Hiskia! For så sier kongen av Assyria: Gjør fred med meg, og kom ut til meg; og spis hver av sin vinstokk og hver av sitt fikentre, og drikk hver sitt eget brønns vann, 17 til jeg kommer og tar dere med til et land som deres eget land, et land med korn og ny vin, et land med brød og vingårder. 18 Vokt dere for at ikke Hiskia overtaler dere ved å si: Herren vil redde oss. Har noen av nasjonenes guder reddet sitt land fra kongen av Assyrias hånd? 19 Hvor er gudene fra Hamat og Arpad? Hvor er gudene fra Sefarvaim? Har de berget Samaria ut av min hånd? 20 Hvem er de blant alle landenes guder som har frelst sitt land ut av min hånd, at Herren skulle frelse Jerusalem ut av min hånd? 21 Men de tidde og svarte ham ikke med et ord, for kongens befaling var: Svar ham ikke. 22 Da kom Eliakim, sønn av Hilkia, som var over palasset, og statsskriveren Sjebna og kronikøren Joah, sønn av Asaf, til Hiskia med klærne sønderrevet, og fortalte ham Rabshakes ord.