Matteus 18:7
Ve verden for fristelser til fall! For fristelser må komme, men ve det menneske som de kommer gjennom!
Ve verden for fristelser til fall! For fristelser må komme, men ve det menneske som de kommer gjennom!
Ve verden for forførelser! For forførelser må komme, men ve det mennesket som forførelsen kommer ved!
Ve verden for forførelser til fall! For forførelser må komme, men ve det mennesket som forførelsen kommer ved!
Ve verden for det som fører til fall! For forførelser må komme, men ve det mennesket som forførelsen kommer ved!
Ve verden på grunn av anstøt! For det må komme anstøt, men ve den mann som anstøtet kommer gjennom!
Ve verden for fristelsene! Det er uunngåelig at fristelsene kommer; men ve den mannen som fristelsen kommer gjennom!
Ve over verden for synder! For det må nødvendigvis komme fall; men ve den mannen som forårsaker dette fallet!
Ve verden for fristelser til synd! For fristelser må komme, men ve det mennesket som de kommer gjennom!
Verden ve fordi fristelser! For fristelser må komme, men ve det menneske som fristelsen kommer ved!
Ve verden for forførelser! For forførelser må komme, men ve det menneske som de kommer gjennom!
Ve verden på grunn av fristelser! For fristelser må komme, men ve det mennesket som forårsaker dem!
Ve verden for overtredelser! Overtredelser er uunngåelige, men ve den som forårsaker dem!
Ve verden på grunn av forførelser! For forførelser må komme, men ve det menneske som forførelsen kommer ved!
Ve verden på grunn av forførelser! For forførelser må komme, men ve det menneske som forførelsen kommer ved!
Ve over verden på grunn av det som fører til fall! For det må komme fallgruver, men ve det menneske som står bak!
Woe to the world because of the things that cause people to stumble! Such things must come, but woe to the person through whom they come!
Ve verden for de ting som fører menneskene til fall! For det er nødvendig at det kommer forførelser, men ve det mennesket som er årsaken til forførelsen!
Vee Verden for Forargelser! thi det er nødvendigt, at Forargelser skulle komme; dog vee det Menneske, ved hvilket Forargelsen kommer!
Woe unto the world because of offences! for it must needs be that offences come; but woe to that man by whom the offence cometh!
Ve verden for fristelser! For fristelser må komme, men ve det mennesket som fristelsen kommer ved!
Woe to the world because of offenses! For it must be that offenses come; but woe to that man by whom the offense comes!
Woe unto the world because of offences! for it must needs be that offences come; but woe to that man by whom the offence cometh!
Ve verden for fristelsenes skyld! For fristelsene må komme, men ve det menneske som fristelsen kommer gjennom!
Ve verden for snublestenene! Det er nødvendig at snublestener kommer, men ve det mennesket som de kommer ved!
Ve verden for forførelsene! For forførelser må komme, men ve det menneske som forårsaker dem.
Wo be vnto the world because of offences. How be it it cannot be avoided but yt offences shalbe geven. Neverthelesse woo be to ye man by who the offence cometh.
Wo vnto the worlde because of slauders. Yee there must slaunders come: but wo vnto that man, by whom slaunder commeth.
Wo be vnto the world because of offences: for it must needes be that offences shall come, but wo be to that man by whome the offence commeth.
Wo vnto the worlde, because of offences. It must nedes be, that offences come: But wo to that man, by whom the offence commeth.
¶ ‹Woe unto the world because of offences! for it must needs be that offences come; but woe to that man by whom the offence cometh!›
"Woe to the world because of occasions of stumbling! For it must be that the occasions come, but woe to that person through whom the occasion comes!
`Wo to the world from the stumbling-blocks! for there is a necessity for the stumbling-blocks to come, but wo to that man through whom the stumbling-block doth come!
Woe unto the world because of occasions of stumbling! for it must needs be that the occasions come; but woe to that man through whom the occasion cometh!
A curse is on the earth because of trouble! for it is necessary for trouble to come; but unhappy is that man through whom the trouble comes.
"Woe to the world because of occasions of stumbling! For it must be that the occasions come, but woe to that person through whom the occasion comes!
Woe to the world because of stumbling blocks! It is necessary that stumbling blocks come, but woe to the person through whom they come.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Og han sa til disiplene sine: Det er uunngåelig at anstøtelser kommer, men ve ham som de kommer gjennom!
2Det ville vært bedre for ham om en kvernstein ble hengt om halsen på ham, og han ble kastet i havet, enn at han skulle bli årsak til at en av disse små snubler.
3Vær på vakt med dere selv: Hvis din bror synder, så irettesett ham; og hvis han angrer, tilgi ham.
5Og den som tar imot et slikt lite barn i mitt navn, tar imot meg;
6Men den som får en av disse små som tror på meg til å falle, for ham ville det vært bedre om en stor kvernstein ble hengt om halsen hans og at han ble senket i havets dyp.
42Den som får en av disse små til å snuble, som tror på meg, det ville vært bedre for ham om en stor kvernstein var hengt om hans hals og han ble kastet i havet.
43Hvis din hånd får deg til å snuble, hugg den av; det er bedre for deg å gå inn i livet med en arm, enn med begge hender å gå til helvete, til den uslukkelige ild.
8Hvis hånden eller foten din får deg til å falle, kutt den av og kast den fra deg. Det er bedre for deg å gå lemlestet eller halt inn til livet enn å ha to hender eller to føtter og bli kastet i den evige ild.
9Og hvis øyet ditt får deg til å falle, riv det ut og kast det fra deg. Det er bedre for deg å gå med ett øye inn til livet enn å ha to øyne og bli kastet i helvetes ild.
6Salig er den som ikke tar anstøt av meg.
23Og salig er den som ikke tar anstøt av meg.
1Dette har jeg sagt til dere for at dere ikke skal falle.
45Hvis din fot får deg til å snuble, hugg den av; det er bedre for deg å gå halt inn i livet, enn å ha begge føtter og bli kastet i helvete.
61Men Jesus visste med seg selv at disiplene knurret over dette og sa: Tar dette motet fra dere?
47Hvis ditt øye får deg til å snuble, riv det ut; det er bedre for deg å gå enøyd inn i Guds rike, enn å ha begge øyne og bli kastet i helvete,
29Hvis ditt høyre øye lokker deg til fall, riv det ut og kast det fra deg. For det er bedre for deg at ett av lemmene dine går tapt, enn at hele kroppen din blir kastet i helvete.
30Og hvis din høyre hånd lokker deg til fall, hugg den av og kast den fra deg. For det er bedre for deg at ett av lemmene dine går tapt, enn at hele kroppen din går til helvete.
8og «en snublestein og en klippe til fall.» De snubler fordi de er ulydige mot ordet, og til dette var de også bestemt.
14Og han skal være en helligdom; men en snublestein og en anstøtsklippe for begge Israels hus, en felle og en snare for Jerusalems innbyggere.
15Mange skal snuble over den, falle og bli knust, bli fanget og tatt.
21For Menneskesønnen går bort, slik som det er skrevet om ham, men ve det mennesket ved hvem Menneskesønnen blir forrådt! Det hadde vært bedre for det mennesket om han ikke var født.
10Da skal mange snuble, og de skal forråde hverandre og hate hverandre.
21men han har ingen rot i seg og holder bare ut en tid; når trengsel eller forfølgelse kommer for ordets skyld, faller han straks fra.
41Menneskesønnen skal sende ut sine engler, og de skal samle ut av hans rike alt som forfører og de som gjør urett,
3La oss ikke gi noen grunn til anstøt i noe, så vår tjeneste ikke blir klandret.
12Da kom disiplene til ham og sa: Vet du at fariseerne ble forarget da de hørte dette ordet?
27Jesus sa til dem: Dere skal alle bli gjort forlegne, for det står skrevet: Jeg skal slå hyrden, og får fra hjorden skal spres.
17men de har ingen rot i seg selv, og holder bare ut en stund; når trengsel eller forfølgelse kommer på grunn av ordet, faller de straks fra.
11Ve de onde! For det skal gå ille for ham; for det hans hender har gjort, skal gjøres mot ham.
12Ved å synde mot brødrene på denne måten og såre deres svake samvittighet, synder dere mot Kristus.
13Derfor, hvis mat får min bror til å snuble, skal jeg aldri spise kjøtt igjen, for ikke å få min bror til å snuble.
24Menneskesønnen går bort, som det er skrevet om ham, men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det hadde vært bedre for ham om han aldri var født.
32Gi ingen anledning til anstøt, verken for jøder eller grekere, eller Guds menighet;
21de som gjør en mann skyldig i sin sak, og legger en felle for den som irettesetter i porten, og som vender de rettferdige bort med ingenting.
31Jesus sa til dem: I natt vil dere alle falle fra på grunn av meg, for det står skrevet: Jeg vil slå hyrden, og fårene vil bli spredt.
23Men Jesus snudde seg og sa til Peter: Vik bak meg, Satan! Du vil føre meg til fall, for du tenker ikke på det som Gud vil, men på det som mennesker vil.
17Ve de som er gravide og de som ammer i de dager!
6Gi ikke det hellige til hundene, og kast ikke perlene deres for svin, ellers vil de tråkke dem ned med føttene sine og snu seg mot dere og rive.
20Riv ikke ned Guds verk for matens skyld. Alt er i sannhet rent, men det er ondt for den som spiser med anstøt.
14På samme måte er det ikke deres himmelske Fars vilje at en eneste av disse små skal gå fortapt.
13La oss derfor ikke dømme hverandre mer, men heller dømme slik: Ingen skal legge en snubleblokk eller en årsak til fall for sin bror.
2For vi snubler alle på mange måter. Hvis noen ikke snubler i ord, er han en fullkommen mann, i stand til å holde hele kroppen i tømme også.
22For Menneskesønnen går bort slik det er bestemt, men ve det menneske som forråder ham!
13Gå inn gjennom den trange porten; for bred er porten, og vid er veien som fører til fortapelse, og mange er de som går inn gjennom den.
15Derfor skal hans ulykke komme plutselig; Han skal brytes ned med det samme, uten redning.
23Alle disse onde tingene kommer fra innsiden og gjør mennesket urent.
44Den som faller på denne steinen skal bli knust, men den som den faller på, skal den knuse til støv.
15Sannelig sier jeg dere: Det skal bli mer utholdelig for landet Sodoma og Gomorra på dommens dag enn for den byen.
6Den straffen som mange har gitt ham, er tilstrekkelig for ham.
18Enhver som faller på den stenen, skal bli knust; men den som den faller på, skal bli støvet.