Ordspråkene 18:14
En manns ånd kan holde ut sykdom, men en knust ånd, hvem kan bære?
En manns ånd kan holde ut sykdom, men en knust ånd, hvem kan bære?
Menneskets ånd kan holde ut sykdom, men en knust ånd – hvem kan bære den?
En manns ånd bærer ham gjennom sykdom, men en nedbrutt ånd – hvem kan bære den?
En manns ånd holder ut i sykdom, men hvem kan bære en knust ånd?
En persons ånd kan bære hans sykdom, men hvem kan bære en knust ånd?
Menneskets ånd kan holde oppe hans svakhet, men en knust ånd, hvem kan bære den?
Ånden til en mann vil bære hans utfordringer; men en såret ånd, hvem kan bære den?
En manns mot kan støtte ham i sykdom, men når motet svikter, hvem kan bære det?
Et menneskes ånd kan bære hans sykdom, men en knust ånd, hvem kan bære den?
En manns ånd vil opprettholde hans svakhet; men en såret ånd, hvem kan bære den?
Menneskets ånd vil bære hans svakheter, men hvem kan bære en såret ånd?
En manns ånd vil opprettholde hans svakhet; men en såret ånd, hvem kan bære den?
En manns ånd holder ham oppe i sykdommen, men en nedbrutt ånd – hvem kan bære den?
A person's spirit sustains him in sickness, but a crushed spirit who can bear?
En manns ånd kan bære hans sykdom, men en nedtrykt ånd, hvem kan bære den?
En Mands Mod kan opholde ham i hans Sygdom, men naar Modet er nedslaget, hvo kan (da) bære det?
The spirit of a man will sustain his infirmity; but a wounded spirit who can bear?
En manns ånd vil holde ham oppe i sykdom, men en knust ånd, hvem kan bære?
The spirit of a man will sustain his infirmity; but a wounded spirit who can bear?
The spirit of a man will sustain his infirmity; but a wounded spirit who can bear?
Et menneskes ånd vil støtte ham i sykdom, men en knust ånd, hvem kan bære?
En manns ånd opprettholder hans sykdom, men hvem kan bære en knust ånd?
Menneskets ånd er hans støtte når han er syk, men en knust ånd, hvem kan løfte den?
The spirit of a man will sustain his infirmity; But a broken spirit who can bear?
A good stomacke dryueth awaye a mas disease, but wha ye sprete is vexed, who maye abyde it?
The spirit of a man will susteine his infirmitie: but a wounded spirit who can beare it?
A good stomacke beareth out sickenesse: but the minde beyng sicke, who shall heale it?
¶ The spirit of a man will sustain his infirmity; but a wounded spirit who can bear?
A man's spirit will sustain him in sickness, But a crushed spirit, who can bear?
The spirit of a man sustaineth his sickness, And a smitten spirit who doth bear?
The spirit of a man will sustain his infirmity; But a broken spirit who can bear?
The spirit of a man will be his support when he is ill; but how may a broken spirit be lifted up?
A man's spirit will sustain him in sickness, but a crushed spirit, who can bear?
A person’s spirit sustains him through sickness– but who can bear a crushed spirit?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Et glad hjerte er god medisin; men en knust ånd tørker ut knoklene.
13Et glad hjerte gir et lysende ansikt, mens hjertesorg knuser ånden.
28Den som mangler selvkontroll er som en by som er ødelagt og uten murer.
15Den kloke hjerte vinner kunnskap, og den vises øre søker kunnskap.
27Menneskets ånd er Herrens lampe, som gransker alle de innerste rom.
27Den som sparer på ordene, har kunnskap, og den som er sindig, er en mann med forstand.
25Bekymring i et menneskes hjerte tynger det ned; men et godt ord gjør det glad.
22Men hans kropp har smerter, og hans sjel sørger i ham.
29Den langsomme til vrede har stor forstand, men den bråsinte viser bare dårskap.
30Et rolig hjerte er kroppens liv, men misunnelse er benenes råte.
14Hvis han setter sitt hjerte på seg selv, Hvis han samler sin ånd og sin pust til seg,
8Men det er en ånd i mennesket, og Den Allmektiges ånde gir dem forstand.
23En manns stolthet skal føre ham lavt, men den som er ydmyk i ånd, skal oppnå ære.
3Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres sår.
16Herre, ved dette lever mennesket, og i alt dette er min ånds liv: derfor gjenopprett meg og la meg leve.
18Herren er nær dem som har et sønderknust hjerte, Og frelser dem som har en knust ånd.
10Om du vakler på trengselens dag, er din styrke liten.
12Før ødeleggelse er menneskets hjerte hovmodig, og før ære kommer ydmykhet.
13Den som svarer før han hører, det er dårskap og skam for ham.
18Stolthet går foran fall, og et hovmodig åndelag fører til fall.
4En mild tunge er et livets tre, men forvrengning i den knuser ånden.
11Hvem blant mennesker kjenner menneskets indre, uten menneskets egen ånd? Slik kjenner heller ingen Guds indre, uten Guds Ånd.
8Det er ingen som har makt over ånden til å holde den tilbake; heller ikke har han makt over dødsdagen; og det er ingen fritak i krig: ondskap vil heller ikke frelse dem som gir seg hen til det.
18Å, at jeg kunne trøste meg mot sorg! Mitt hjerte er svakt i meg.
21Hvem vet om menneskets ånd går oppover, og dyrets ånd om den går nedover til jorden?
10Men mennesket dør, og er lagt lavt: Ja, mennesket utånder, og hvor er han?
2Alle menneskets veier er rene i egne øyne, men Herren veier hjertene.
3Menneskets dårskap ødelegger hans vei, og hans hjerte er urolig mot Herren.
5Råd i menneskets indre er som dype vann; men en forstandig mann trekker dem frem.
13at du vender deg mot Gud i din ånd og lar ordene strømme ut av munnen din?
8Enden på en sak er bedre enn begynnelsen. Den tålmodige er bedre enn den stolt av ånd.
11Det var en kvinne der som hadde vært plaget av en sykdomsånd i atten år; hun var sammensunket og klarte ikke å rette seg opp.
1Brødre, selv om noen blir grepet i et feiltrinn, må dere som lever åndelig, hjelpe ham tilbake med mildhet, og passe på dere selv så dere ikke også blir fristet.
4Derfor er min ånd overveldet i meg; mitt hjerte er øde inni meg.
18han holder hans sjel tilbake fra graven og hans liv fra å forgå ved sverdet.
17Den barmhjertige gjør godt mot sin egen sjel, men den grusomme plager sitt eget kjøtt.
14Den som er nær ved å svinne hen, bør få vennligheten vist av sin venn, selv om han skulle forlate frykten for Den Allmektige.
4Hvis herskerens sinne rettes mot deg, forlat ikke din plass; for mildhet stiller store overtredelser.
5Hvorfor vil dere fortsatt bli slått, siden dere gjør stadig mer opprør? Hele hodet er sykt, og hele hjertet er svakt.
6Fra fotens såle til hodet er det intet friskt i det; bare sår, blåmerker og åpne sår: de er ikke blitt renset, ikke bundet opp, ikke myknet med olje.
16Derfor mister vi ikke motet, men selv om vårt ytre menneske går til grunne, blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
11Et menneskes klokskap gjør ham langsom til vrede, og det er hans ære å overse en krenkelse.
18For han skader, og han forbinder; han sårer, og hans hender leger.
4De sterke krigers buer er brutt, og de som snublet er kledd med styrke.
4Er min klage rettet mot et menneske? Hvorfor skulle jeg ikke bli utålmodig?
30Gutter blir trette og slitne, unge menn forsnubler og faller.
32Den som er sen til vrede, er bedre enn en kriger; og den som styrer sin ånd, er bedre enn den som inntar en by.
14Den som faller fra i hjertet blir mettet av sine egne veier, men en god mann blir tilfreds av seg selv.
1Den som ofte blir irettesatt, men forherder sin nakke, skal plutselig bli ødelagt uten redning.
8En mann blir rost etter sin visdom; men den som har et fordervet hjerte, blir foraktet.