Salmenes bok 104:19
Han har satt månen til å markere tider; solen vet når den skal gå ned.
Han har satt månen til å markere tider; solen vet når den skal gå ned.
Han satte månen til å fastsette tider; solen vet når den skal gå ned.
Han gjorde månen til å fastsette tider; solen vet når den går ned.
Han gjorde månen til å fastsette tider; solen vet når den går ned.
Du har laget månen for tidene; solen vet når den skal gå ned.
Han ordnet månen for tidene; solen vet sitt nedgangssted.
Han har satt månen til å markere tidene; solen vet når den går ned.
Han laget månen til å vise tidene; solen kjenner sitt nedgangspunkt.
Han skapte månen til å fastsette tider. Solen kjenner sin nedgang.
Han satte månen til å bestemme tidene; solen vet når den skal gå ned.
Han har bestemt månen til tidsskifter; solen vet når den skal gå ned.
Han satte månen til å bestemme tidene; solen vet når den skal gå ned.
Han skapte månen til å fastsette tider, solen vet når den skal gå ned.
He made the moon to mark the seasons, and the sun knows when to set.
Han lagde månen til tidens markering, solen vet når den skal gå ned.
Han gjorde Maanen til bestemte Tider; Solen veed sin Nedgang.
He appointed the moon for seasons: the sun knoweth his going down.
Du satte månen til å markere tider; solen vet når den går ned.
He appointed the moon for seasons: the sun knows its setting.
He appointed the moon for seasons: the sun knoweth his going down.
Han har bestemt månen til å markere årstidene; solen vet når den skal gå ned.
Han laget månen til tider, solen vet når den skal gå ned.
Han laget månen for å markere årets tider; solen vet når den skal gå ned.
Thou hast appoynted the Moone for certayne seasons, the Sonne knoweth his goinge downe.
He appoynted the moone for certaine seasons: the sunne knoweth his going downe.
He hath made the moone for certayne seasons: and the sunne knoweth his goyng downe.
¶ He appointed the moon for seasons: the sun knoweth his going down.
He appointed the moon for seasons. The sun knows when to set.
He made the moon for seasons, The sun hath known his place of entrance.
He appointed the moon for seasons: The sun knoweth his going down.
He made the moon for a sign of the divisions of the year; teaching the sun the time of its going down.
He appointed the moon for seasons. The sun knows when to set.
He made the moon to mark the months, and the sun sets according to a regular schedule.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Du gjør mørke, og det blir natt, hvor alle skogens dyr kryper frem.
5Solen står opp, og solen går ned, og haster tilbake til stedet der den stiger opp.
16Dagen tilhører deg, natten er også din; du har gjort lyset og solen.
17Du har satt alle jordens grenser; du har laget sommer og vinter.
22Solen står opp, de trekker seg tilbake, og legger seg i sine huler.
23Mennesket går ut til sitt arbeid, og gjør sin gjerning til kvelden.
4Linjen deres går ut over hele jorden, og ordene deres når til verdens ende. Der har han reist en bolig for solen,
5som en brudgom som kommer ut av sitt kammer, og gleder seg som en helt til å løpe sin bane.
6Dens løp går fra den ene enden av himmelen, og dens krets til den andre; og intet er skjult for dens varme.
8Solen til å herske om dagen; for hans miskunn varer evig.
9Månen og stjernene til å herske om natten; for hans miskunn varer evig.
35Så sier Herren, som gir solen til lys om dagen, og månens og stjernenes ordninger til lys om natten, som rører opp havet så bølgene bruser; Hans navn er hærskarenes Herre:
14og med solens dyrebare frukter, og med månedenes dyrbare vekst,
14Gud sa: "Det bli lys på himmelhvelvingen som skiller dagen fra natten, og de skal være tegn som markerer bestemte tider, dager og år.
15De skal være lys på himmelhvelvingen og gi lys på jorden." Og slik ble det.
16Gud laget de to store lysene: det største, til å råde over dagen, og det mindre, til å råde over natten; han laget også stjernene.
17Gud satte dem på himmelhvelvingen til å gi lys på jorden,
18til å råde over dagen og natten og til å skille lyset fra mørket. Gud så at det var godt.
1Himmelen forteller om Guds herlighet; Hvelvingen viser hans henders verk.
2Dag etter dag strømmer tale fram, og natt etter natt viser kunnskap.
6Solen skal ikke skade deg om dagen, heller ikke månen om natten.
7Han som befaler solen, og den står ikke opp, og forsegler stjernene;
8Han alene utspenner himmelen og vandrer på havets bølger;
9Han som skapte Storebjørn, Orion og Pleiadene, og de fjerne stjernehopper i sør;
10Han har beskrevet en grense over vannenes overflate, til grensene mellom lys og mørke.
8Fjellene steg opp, dalene sank ned, til stedet du hadde grunnlagt for dem.
9Du satte en grense som de ikke kan krysse, så de ikke skal dekke jorden igjen.
3Når jeg ser på din himmel, dine fingres verk, månen og stjernene som du har satt på plass;
12Har du befalt morgenen siden dine dager begynte? Har du vist morgenrøden dens plass?
26Om jeg har sett solen når den skinte, eller månen vandre i herlighet,
2før solen og lyset, månen og stjernene mørkner, og skyene vender tilbake etter regnet;
18De høye fjellene er for de ville geitene; klippene er et tilflukt for klippene.
10For himmelens stjerner og deres stjernebilder skal ikke gi sitt lys; solen skal bli mørk når den går frem, og månen skal ikke skinne.
3Lov ham, sol og måne, lov ham, alle lysende stjerner!
37Den skal være grunnfestet for evig som månen, og som det trofaste vitne i skyene. Sela.
15Vet du hvordan Gud legger sin befaling på dem, og får skyens lyn til å lyse?
16Vet du om skyenes balansering, ham som er fullkommen i kunnskap?
12De gjør natten til dag; lyset, sier de, er nær mørket.
1Den Mektige, Gud, Herren, har talt og kalt jorden fra solens oppgang til dens nedgang.
11Solen og månen sto stille i deres boliger, ved lyset av dine piler som gikk, ved glansen av din lynende spyd.
19Herren grunnla jorden ved visdom; ved forstand grunnfestet han himlene.
20Ved hans kunnskap ble dypene åpnet, og skyene slipper dugg.
7Lyset er virkelig behagelig, og det er godt for øynene å se solen.
8De som bor ved jordens ytterste grenser frykter dine tegn; du lar morgenens og kveldens utganger juble.